Annonse


TEST: Dirt 5 – akkurat som forventet, men ikke mer

Dirt 5 lover mye. Det skal bli mer ekstremt, tøffere og mer episk enn noe annet spill. Klarer Codemasters å innfri på dette? 6. november braker det i alle fall løs, og vi vil få svar på dette.

For ordens skyld så vil jeg påpeke at spillet er testet på PC, men med en Xbox-kontroller.

På med setebeltet

Det første som skjer etter å ha åpnet spillet er at jeg blir sluset gjennom den mest intensive gjennomlesningen av brukervilkår jeg har opplevd.

Det er hverken mulighet til å hoppe over den endeløse scrollingen eller skru ned musikken som er høy nok til at den truer med å irritere naboen. Men over skyene er himmelen blå som man sier, og etter at jeg hadde lest gjennom alt som kan leses så var det ikke mye valg annet enn å sette seg godt til rette foran rattet, for nå var det tid for race.

Annonse


Det første løpet i spillet finner sted i vårt eget lille kongerike, nærmere bestemt i Henningsvær. Og om det ikke var overraskende nok så er banen ikke dekket av snø.

Tradisjonelt i bilspill, og kanskje særs i rallyspill, så er de nordiske landene ikke gode for annet enn frost og kulde – nå kan vi legge til gjørme i repertoaret vårt også.

Henningsvær er i bunn og grunn en rallycross-bane, men siden dette er et Dirt-spill så duger ikke den beskrivelsen – her heter det ultracross! I tillegg til ultracross så vil man bli utfordret av syv andre typer race. Felles for alle unntatt én er at målet er å komme seg fra A til B så fort som mulig. Den siste er gymkhana, en litt annen opplevelse hvor triksing og drifting er i fokus.

Den første bilen jeg får kjøre er en liten og søt, men blodtrimmet, Skoda. Denne bilen utgjør sammen med tre andre liknende biler bilklassen «Modern Rally». Videre i spillet så vil man få mulighet til å kjøre alt fra 80-tallets rallystjerner til en futuristisk EL-SUV fra Audi fordelt på de elleve relativt forskjellige bilklassene.

Kommentatoren mumler noe på norsk som blir overdøvet av musikken, nedtellingen lander på 0, og vi er i gang. Motorene til bilene rundt meg brøler og den lille Skodaen spinner godt før den får skikkelig fotfeste og skyter fart bortover.

Tivoli eller bilspill?

Det første jeg virkelig legger merke til er ikke hvordan banen er designet, eller hvordan bilen føles å styre. Det jeg merker først er det voldsomme kaoset som oppstår i det startskuddet går. Alle bilene som for et øyeblikk siden sto stille og ventet på å starte, begynner å bevege seg. Og alle bilene har bestemt seg for at de skal til samme sted.

Hvis dette ikke hadde vært et spill så ville det ikke vært mulig å beskrive det som utspiller seg i begynnelsen av løpet som noe annet enn en massiv kjedekollisjon. Men heldigvis er ikke dette virkeligheten, og kollisjonene gjør ingen skade.

På både godt og vondt så har det ingen konsekvens å bli påkjørt annet enn at det fort blir irriterende og at panseret i sjeldne tilfeller kan fly av.

For min del så er dette noe som trekker mer ned enn opp. Når det ikke er noe grunn til å unngå å kollidere så blir spillet mer som en avansert variant av radiobilene man vanligvis finner på tivoli. Dette er en mening det virker som om den kunstige intelligensen som kontrollerer bilene til motstanderne også har. Til tider oppleves de som mer interesserte i å kollidere med alt og alle enn å faktisk prøve å vinne løpet.

Jeg kan selvfølgelig la tvilen komme Codemasters til gode og anta at de vil forbedre den kunstige intelligensen deres før spillet lanseres, men sånn jeg ser det så vil det være uunngåelig uansett hva som endres i spillkoden – det er rett og slett for lite plass på banen. Havner du i midten av en klynge med biler så er det svært lite man får gjort med saken.

Akkurat dette gjør spillet svært udynamisk og veldig lite tilgivende hvis du gjør en liten feil. Havner du først bakpå så skal det godt gjøres å komme seg frem igjen.

Flerspiller

Hvis du blir lei av å bli kollidert i av motstanderen så har du heldigvis mulighet til å spille lokal flerspiller med opptil tre andre. På grunn av den nåværende situasjonen så er det kanskje ikke så aktuelt, og da er det flaks at du også kan spille mot andre over nettet. Man kan spille både de vanlige banene og også egne party-moduser.

For den kreative så vil man ha muligheten til å bygge egne baner som enten kan spilles av en selv eller deles med andre. Måten dette fungerer på kan ikke beskrives som annet enn svært lite intuitivt, spesielt siden man ikke kan bruke musa i det hele tatt på PC.

Mye variasjon, men …

Over 70 unike ruter fordelt på ti forskjellige områder lover spillet at du skal få boltre deg på, men dessverre så er dette en sannhet med modifikasjoner. Ja, du får 70 ruter, men litt under halvparten av disse er intet annet enn den speilede varianten av en annen bane. Til gjengjeld så er alle banene, unike eller ei, godt designet.

Codemasters har gjort en god jobb med å gi banene et særpreg samtidig som at banene som hører til samme område har en tydelig tilhørighet.

Videre så vil du som sagt tidligere få leke deg med en grei samling med biler fordelt over elleve kjøretøysklasser. Både luksusbiler og racerbiler skal til pers. Og for å hjelpe deg med å velge den bilen som best passer innenfor hver klasse så har hver bil fått en bokstavkarakter på ytelse og håndtering hvor S er høyest og C det laveste, i tillegg til grunnleggende informasjon om bilen.

Du får én bil i hver klasse til å begynne med, men kan kjøpe andre med penger du tjener underveis.

Min opplevelse av dette systemet er at det har null innvirkning på hvordan bilen faktisk yter. Bokstavene er der mer eller mindre bare for syns skyld. Den eneste egenskapen ved bilene som har en merkbar effekt på kjøringen er drivverket. Det er merkbar forskjell på om det er drift på to eller fire hjul. Akkurat her har Codemasters virkelig gjort jobben sin.

Bokstavsystemet er derimot bare tull. Min teori er at de maskinstyrte motstanderne har en liten fordel bakt inn i programmet. Det er den eneste forklaringen jeg kan komme med på hvorfor en bil med B-ytelse kan kjøre forbi en bil med S-ytelse på flatmark.

Yrkessjåfør

Som seg hør og bør så har selvfølgelig spillet en kampanje. Eller, det er nok å ta litt i å kalle det en kampanje. Mens du spiller deg gjennom de forskjellige banene i karriere-modusen så vil du tidvis få høre episoder fra Dirt Podcast. Det er i all hovedsak gjennom disse episodene at historien vil utspille seg.

Det er ikke å stikke under en stol at bilspill generelt ikke har hatt et stort fokus på historie, og det er akkurat sånn det burde være – de fungerer rett og slett svært dårlig med sjangeren. Derfor syns jeg at Codemasters har vært veldig lure med hvordan de har sneket det inn i Dirt 5. Du blir aldri tvunget til å se gjennom filmsekvenser eller lese dialog for å få glede av spillet. Historien utspiller seg i bakgrunnen, så de som vil kan følge med, mens de som bare vil kjøre også kan det.

Kampanjen utspiller seg gjennom fem kapitler hvor du avanserer videre ved å, naturlig nok, vinne løp. Du vil som oftest få valget mellom flere forskjellige typer løp, og det du velger bestemmer de mulighetene du har til å velge neste gang.  En svært enkel oppskrift, men en som fungerer utmerket til det den skal.

Nå som du har blitt profesjonell sjåfør så vil du måtte velge mellom en rekke sponsorer. Disse sponsorene vil gi deg bonuser så lenge du klarer å fullføre oppgavene de gir deg til hvert løp. Disse oppgavene er sjelden store greiene, men bidrar til en liten tilleggsutfordring.

Konklusjon

Det uunngåelige kaoset er, i tillegg til mangelen på realisme, årsaken til at jeg foretrekker Dirt Rally over Dirt. Men det blir jo ikke helt rettferdig å skulle sammenlikne to spill som i det store og hele er ganske forskjellige. Dirt prøver ikke å være en rallysimulator – det skal bare være enkel, tanketom underholdning, og dette klarer de bra.

Banene er godt designet, grafikken er mer enn bra nok, og spillet er rett og slett gøy å spille. Så lenge man unngår å bli fanget eller kollidert i av motstanderen.  For min del så er den kunstige intelligensen til motstanderne det som trekker mest ned, men jeg vil ikke se bort fra at det fikses etter hvert.

Karrieremodusen er akkurat involverende nok til at man merker at den er der, men ikke så mye at den tar fokuset vekk fra kjøringen.

Alt i alt så oppnår Dirt det som virker som er målet: at man skal kjøre bil, bli møkkete og ha det gøy. Det er ikke et spill som kommer til å bli husket i årene fremover, ei er det et spill som kommer til å vinne noen store priser. Det er enkelt og greit Dirt 5.

+ Enkel og grei moro
+ Unike og godt designede baner
+ Visuelt fint

– Litt for mye radiobilstemning
– Lite variasjon i bilene fra samme klasse

Annonse