Venstre er de eneste som er uenige i Prop 80L som gjør det lov å samle inn metadata ved all surfing, også til utlandet. Informasjonen lagres i 18 måneder.
Bredt flertall for omstridt lov
“Stortinget vedtok akkurat å innføre digital masseovervåkning av norske borgere. Dette er en mørk dag for personvernet”, melder Sondre Hansmark, leder for Unge Venstre, på Twitter:
Dette må du vite om Prop 80L:
Prøvde å stoppe masseinnsamlingen i siste liten
Det var i går vi kunne melde om at over 50 eksperter på sikkerhet og teknologi sa nei til Prop 80L, men det var for lite og for sent. Dessuten var det uansett bredt flertall.
Kampanjen mener blant annet loven bryter med den norske grunnloven:
“Vår anbefaling er at forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten ikke bør vedtas i sin nåværende form, fordi lovforslaget innebærer masseinnsamling av metadata i bulk, såkalt “Tilrettelagt Innhenting” (TI) — og bryter med grunnleggende menneskerettigheter (EMK art. 8) og Grunnloven §102 enhvers rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.
Annonse
Forslaget innebærer at all elektronisk kommunikasjon og digitale gjøremål vil underlegges overvåking og datalagring, og vil muliggjøre tilnærmet total overvåkning av hele befolkningen.”
De mener også at regelverket som allerede var på plass, var nok:
“Det eksisterer en rekke målrettede metoder for innsamling av etterretningsrelevant informasjon også for å avdekke trusler. Noen av disse er beskrevet i lovforslagets kapittel 6.
Selv om Forsvarsdepartementet hevder at ingen alternativ vil dekke tilsvarende behov som TI, er dette utelukkende på grunn av måten man har valgt å formulere behovet. Lovforslaget definerer behovet til å gjelde søk i datagrunnlag og ekskluderer derfor unødvendig relevante alternativer.”
De mener også at det ikke er dokumentert nytteverdi:
“Det er vanskelig å finne etterprøvbar dokumentasjon for at sammenlignbare tiltak har avverget angrep og trusler av den alvorlighetsgrad og karakter som Forsvarsdepartementet har lagt til grunn. Når det gjelder norske forhold er nytteverdien av inngrepet i liten grad belyst og fremdeles usikker.
Kostnadene knyttet til innsamling og analyse av data vil derimot bli betydelige — over en milliard kroner, i tillegg til driftskostnader, i følge estimatet i lovforslaget.
Vi ser ingen grunn til å anta at TI vil gi noen reell økning i sanntids defensiv kapabilitet for samfunnskritisk infrastruktur.
Samtidig fremstår tiltaket som relativt enkelt å omgå for kompetente trusselaktører. I tillegg har bulkinnsamling også iboende farer for misbruk.”
Annonse
