Tanker om ITavisens kommentarfelt og dagens medielandskap

tvyoutubemedia
YouTube fronter et medie som fremdeles er veldig ulikt tradisjonell TV, samtidig som enveis -kommunikasjonsmedier som nettopp TV-program fremdeles henger med.

Jeg har lest igjennom mange av innleggene i “Trump signerte ordre for å stoppe sensur i sosiale medier“, og ser at de aller fleste av innleggene har en respektfull tone og med mange gode poenger og refleksjoner. Det er jeg veldig glad for.

Nesten 700 kommentarer i en artikkel avslører positive trender

For det første er det utrolig med nesten 700 kommentarer på en enkelt sak.

Det betyr at veldig mange skjønner temaet er av viktighet, ikke minst for dem selv, men også at alle som besøker ITavisen også vet at de ikke sensureres og at alle meninger som ikke er personangrep får stå.

Dere skjønner dessuten at det er viktig å lese og besvare meninger dere ikke er enige i på en forklarende måte. Det er det mange som ikke gjør.

Annonse

Jeg er stolt av hva dere har fått til her, som en av de eneste arenaene igjen for åpne ytringer i Norge, må noe så viktig tas vare på, og det gjør dere. Igjen: takk.

Som en gammel tradisjon krever vi heller ikke ekte navn for å skrive noe til resten av befolkningen. Jeg ser ingen forskjell mellom dette, og valget om jeg vil ha informasjon som er gjemt for meg eller ikke. Jeg sier alltid ja takk på forhånd, og det er alles rett å kunne ytre seg anonymt på nett, mener nå jeg. Oppdages det urett vil jeg vite, og da er ofte den anonyme personen den eneste som kan gjøre det.

Pollination Publishing følger det norske lovverket og ser på det som farlig å definere sin egen munnkurv som igjen å fungerer som et filter mot dere. Jeg har for stor respekt for leserne til i det hele tatt vurdere det.

Det er ikke opp til meg å forme dine meninger, selv om jeg noen ganger byr på mine egne (men merket som egne meninger, og ikke nyheter) – det er der et åpent kommentarfelt spiller en viktig rolle. At mediene bedriver selvsensur forplanter seg ofte til individer som ikke tør skrive hva de mener i frykt for å bli bannlyst eller moderert.

2020 er det rareste året i mitt liv

I USA brukes retten til å ytre seg, i det siste med eksplosiv energi, samtidig som jeg registrerer at teknologibransjen har stoppet opp. Jeg har aldri sett noe lignende, ikke før og ikke etter jeg startet for 13 år siden. Men så er det jo fremdeles 2020, et merkelig år. Fremtidens historiebøker utspiller seg som et filmlerret rett foran oss, og det føles som at hver uke er et nytt kapittel.

Merk deg også hvor kjapt nyhetsbildet endrer seg og hvordan vi alle endrer fokus og levemønster alt etter som hva som er dagsaktuelt.

Akkurat nå er protestene og opptøyene i USA det som har tatt fokus bort fra covid, og selv om vi fremdeles merker at viruset har herjet med alle sin mentale helse, og for de fleste av oss heldigvis ikke noe mer, så er det ikke lenger hovedfokus. Så kjapt endrer alt seg, og så singulære er massemediene i dekningen.

Det er trist for alle, og spesielt NASA og SpaceX, at deres store prestasjon som markerer starten på romfartsalderen for deg og meg (i første omgang for milliardærer, men du skjønner poenget), skjedde på en tid hvor vi ikke fikk tid nok til å reflektere over en positiv fremtid.

Jeg håper dere alle har klart dere gjennom isolasjonstiden med jobben i behold og at du har masse motivasjon å ta av. Det er ingen grunn til ikke å sanke det man kan av erfaringer nå som alt snus på hodet.

Det er mer enn bare virus som er farlig, økonomiske utfordringer kan ramme like hardt. For ITavisens del er inntektene fremdeles på et lavere nivå enn jeg ønsker. Jeg evaluerer en rekke muligheter fortløpende, for muligheter er det alltid, spesielt når mye er i endring.

Med ønske om alt godt.

Annonse
Annonse