Animal Crossing fikk sin begynnelse i 2001. Da ble spillet lansert til Nintendo 64 i Japan. Spillet ble senere det samme året lansert i en portet versjon til GameCube – i Japan.
Kom året etter i USA
Først i 2002 kom den amerikanske versjonen av spillet ut i USA. Etter dette skulle det ta to år før spillet så dagens lys i Europa. GameCube-versjonen fikk svært gode kritikker, og nettopp derfor valgte Nintendo å bygge videre på serien.
Det neste spillet i serien var Animal Crossing: Wild World. Dette ble lansert til Nintendo DS i 2005 – utenom i Europa hvor det først ble lansert i 2006. Også dette spillet fikk svært gode kritikker, og dette var også det første spillet i serien hvor det var mulig å besøke andre spillere over Internett.
Blandet respons
Etter dette, i 2008, fikk vi Animal Crossing: Let’s Go to the City til Wii. Spillet fikk blandede kritikker, og fikk nok mest slakt for å være en blanding av de to forutgående spillene i serien.
Annonse
Videre, i 2013, ble Animal Crossing: New Leaf utgitt til Nintendo 3DS. Spillet brakte meg seg en lang rekke nye funksjoner, og nok en gang kunne Nintendo høste inn svært gode kritikker.
Det skulle ta sju år etter New Leaf før vi fikk se den neste installasjonen i serien. Nintendo bestemte seg for å hoppe over Wii U – antakeligvis på grunn av den blandede responsen til konsollen – og utvikle spillet til Nintendo Switch i stedet, og nå har vi altså endelig fått testet det.
Animal Crossing slik vi kjenner det
Grunnoppskriften i dette spillet er det samme som tidligere. Du styrer en menneskelig karakter i en verden som består av antropomorfiske dyr. Denne gangen utspiller det hele seg på en forlatt øy – som du, Tom Nook, Tom Nooks to tvillinglærlinger og tre tilfeldige (antropomorfiske) innbyggere bestemmer seg for å bosette seg på.
Tom Nook er mer eller mindre øyas store leder, og det er han du må snakke med når du vil oppgradere hjemmet ditt på øya. Hver oppgradering koster penger, og fremgangen i spillet er i stor grad styrt av at du får tak i gryn – eller bells, som det heter i spillet.
De tre tilfeldige innbyggerne, eller villagers, som fulgte med meg til øya, var en rosa gorilla kalt Rocket, en robotfrosk kalt Ribbot og en hane kalt Egbert. Spillet har rundt regnet 400 unike innbyggere, og disse er gruppert i noen forskjellige personlighetstyper. Det flytter inn flere innbyggere etter hvert som tiden går, og til slutt vil det bo åtte forskjellige innbyggere på øya di. Etter hvert vil noen kunne flytte ut for å gi plass til andre. I tillegg til dette kommer de essensielle karakterene som driver butikk, rådhus, museum også videre.
Innbyggerne har en hel haug av forskjellige dialogsekvenser, og disse varierer veldig etter hvert som tiden i spillet går.
Dialogene mellom deg og innbyggerne, og innbyggerne seg imellom, fortjener nesten et eget kapittel for seg. Disse har nemlig en tendens til å være komiske, og det finnes allerede en haug av memes basert på dette på Internett.
Tid er fortsatt like viktig
Når det kommer til tid, så er det nettopp det som gjør spillet spesielt. Alt foregår i «real time». Det vil si at når klokka er 14:13 i virkeligheten, så er den det i spillet også. Videre følger spillet også den virkelige kalenderen, og dette reflekteres i spillet gjennom forskjellige årstider og in-game-hendelser. Dette gjør at spillet får en veldig spesiell dynamikk.
Det store spørsmålet er imidlertid – hva er målet i spillet? Svaret er vel egentlig at det ikke er noe fastsatt mål. Spillet har ikke noen definitiv slutt. Målene kan man eventuelt lage selv.
Spillet inneholder for eksempel en svært stor mengde forskjellige gjenstander, insekter, fisker og fossiler som kan samles. Dette må man samle inn for å kunne hevde at man har «rundet» spillet. Alt man samler inn kan for øvrig selges for bells.
Imidlertid er det slik at enkelte fisker og insekter kun er mulige å fange enkelte måneder i året. Følgelig er det ikke mulig å samle alt på rekordtid uten å jukse. Med juksing, mener jeg da tidsreiser i form av å endre dato og klokkeslett på konsollen. Om man ser på Internett, vil man se at dette er en svært utbredt metode, men dette strider etter min mening mot hele spillkonseptet.
Bruken av ekte tid er gjort på en relativt smart måte. Enkelte karakter dukker for eksempel kun opp på enkelte dager i uken. Deriblant Daisy Mae, som kun dukker opp mellom klokken 6 og 12 på søndager.
Hun selger turnips, og turnipsene er mer eller mindre spillets svar på aksjer. Turnipsprisene endrer seg hver eneste dag, og trikset er å selge disse i løpet av ei uke – aller helst med gevinst. Etter ei uke blir turnipsene nemlig dårlige, og da må disse kastes.
Hva er nytt?
De som har vært borti spillserien tidligere, lurer nok på om det er noe som er nytt i New Horizons. Jo, det er faktisk en god del nyheter sammenliknet med tidligere spill i serien. Den største nyheten, etter min mening, er muligheten til å snekre – eller «crafte» – gjenstander på egenhånd. Dette var tidligere ikke mulig, og etter min mening er denne delen av spillet gjennomført på en god måte.
For å kunne snekre sammen en gjenstand, må du for det første få tak i oppskriften – og deretter må du ha materialer for å kunne snekre dette sammen. Oppskrifter finner du i form av kort. Disse kan du få av andre innbyggere på øya, finne i flaskeposter på stranda eller få av Tom Nook om han er i det gavmilde hjørnet. Alternativt kan du kjøpe dette i butikken på øya.
Det eneste negative med hele crafting-delen er at man ikke kan lage flere gjenstander på en gang. Dette gjør at det tar unødvendig lang tid.
Verktøy som går i stykker
Som et ekstra herk, er det ellers gjort slik at verktøy etter hvert går i stykker. Med verktøy mener jeg da fiskestang, håv, spade, sprettert og øks. Øksene har i de tidligere spillene i serien etter hvert gått i stykker, men fiskestengene og spadene har vært evigvarende. Jeg synes egentlig at det var et unødvendig trekk å gjøre det mulig å ødelegge verktøyene, da det for det meste kun oppleves som et ork å måtte lage nye.
Landscaping
En annen stor nyhet er at man endelig får mulighet til å drive med «landscaping». Det vil si at du endelig vil kunne lage elveløp, fjerne fjellvegger og fylle igjen dammer. Denne muligheten blir imidlertid først åpnet et stykke ut i spillet, og for min del tok dette 14 dager. I det hele tatt tenker jeg at Nintendo har gitt spilleren en overraskende stor mengde frihet i spillet. Videre synes jeg at de begrensningene som er satt er ganske naturlige.
Du bestemmer ellers hvor husene til øyas beboere skal være, og du bestemmer også hvor butikk og museum skal plasseres. Hvis du ombestemmer deg senere i spillet – har du mulighet til å flytte dette – mot at du betaler Tom Nook en saftig sum bells vel å merke.
Videre kan man nå endelig plassere gjenstander ute i friluft. Tidligere var man nødt å plassere disse i sitt eget hjem.
Dette gjør at man nå vil kunne tilpasse områdene ute på en helt annen måte enn tidligere. Jeg mener at dette er en av de største forbedringene som er gjort i denne omgangen, og på Internett finner man mange eksempler på kreative sjeler som har pyntet øyene sine fra strand til fjelltopp.
Bonuspoeng til Animal Crossing
Den siste nyheten, som jeg synes er verdt å nevne, er spillets bonuspoengsystem kalt Nook miles. Du vil alltid ha fem oppgaver som kan løses mot bonuspoeng, og bonuspoengene kan så veksles inn i oppskrifter, gjenstander og flybilletter. Videre har du større achievements som utløser en haug av bonuspoeng. Jeg synes at denne løsningen er god, og den kan hjelpe enkelte spillere med å komme i gang med Animal Crossing – spesielt om man sliter med å finne på mål og oppgaver selv.
Flybillettene brukes forresten til å besøke bittesmå forlatte øyer. Det spesielle med disse er at det kan befinne seg innbyggere på disse. Disse kan du så velge å invitere til øya di. Videre kan øyene også inneholde planter og frukter som du ikke har på din egen øy. Om du går tom for materialer på din egen øy, vil du kunne få rikelig påfyll ved å besøke en av de mange forlatte øyene.
Enkelte øyer inneholder blant annet en haug av sjeldne insekter – og disse kan fanges og selges til skyhøy pris på hovedøya. Jeg mener at denne delen er godt gjennomtenkt, og mer givende enn tilsvarende besøksøyer som man har sett i tidligere spill i serien. For øvrig må det nevnes at det er helt tilfeldig hvilken øy man besøker, og man besøker aldri den samme øya flere ganger (selv om øyene i praksis kan være identiske).
Besøk andre som spiller Animal Crossing via Internett
Når du har gått lei av din egen øy, har du videre alltids muligheten til å besøke en annen spillers øy over Internett. Besøket gjennomføres relativt sømløst ved bruk av det samme flyet som tar deg til forlatte øyer. Hvis du ønsker å besøke en venn, så er det nok at dere har lagt til hverandre som venner på forhånd. Om du skal besøke en fremmed, så kan du få en dedikert kode for å komme på besøk. Dette systemet er typisk Nintendo, og det fungerer helt greit – om enn ikke optimalt.
Det som ikke er så bra, er at det tar tid å reise på besøk. Ikke bare for deg, men også for verten.
Hver gang man får besøk, så skal spillet gå gjennom en rekke animasjonssekvenser. Får man besøk av flere på en gang, vil dette oppleves som både frustrerende og kjedelig.
Samme er det når besøket skal dra igjen. Følgelig har jeg ikke vært spesielt gira på å spille online med flere samtidig. Etter min mening er dette et av de mer negative sidene ved spillet, og er noe som Nintendo burde ha greid å løse på en bedre måte.
New Horizons har også lokal flerspiller. Om dere er flere som bruker samme konsoll, vil dere kunne spille sammen som hver deres karakter. Den ene spilleren anses imidlertid som leder, og er den spilleren som i praksis bestemmer hvor man kan gå – da kameraet i utgangspunktet følger denne spilleren. Dette er etter min mening en helt grei måte å løse det på.
Animal Crossing er et av de peneste spillene ute til Nintendo Switch
Grafisk sett er dette det peneste Animal Crossing-spillet til nå. Innbyggerne begynner å bli faretruende like render-bildene av dem. Videre har flere elementer som tidligere har blitt presentert i 2D nå blitt gjort om til 3D. Nintendo har også gjort en god jobb med atmosfæren i spillet. Vinden blir nærmest «synlig» i det bladene på trærne rasler når vindkulene ruller over øya.
Når sola går ned, opplever man også i Animal Crossing den gylne timen der alt får en varm gultone.
Utviklerne har vært svært påpasselige med å få spillet til å gjenspeile tiden man spiller i. Alt i alt mener jeg at dette er et av de peneste spillene som er å få til Nintendo Switch.
Lydmessig synes jeg at spillet er helt greit. Innbyggerne snakker på den samme litt rare og småkomiske måten som før. Utover at været er litt mer hørbart enn tidligere, synes jeg at spillet ikke bringer med seg så mye nytt på lydfronten.
Musikken i spillet endrer seg, som tidligere, hver time, men sammenliknet med melodiene i tidligere spill i serien, er ikke disse noe man husker spillet for. Rent overordnet virker det som om Nintendo har benyttet seg av mer akustisk musikk, herunder spesielt gitar, og dette er med på å bygge opp under den relativt avslappende atmosfæren som spillet byr på.
Hvem passer spillet for?
Dette er et spill som man er ment å nyte over tid. I utgangspunktet er dette et spill som passer for alle, men hvis du liker spill som Harvest Moon, Stardew Valley og The Sims – da tenker jeg at det er særlig stor sjanse for at du vil like også dette spillet. Siden spillet er temmelig dialogtungt, tenker jeg at de aller minste ikke vil få fullt utbytte av spillet, men etter min mening er det aldri for tidlig å venne barn til å lese engelsk.
Konklusjon
Alt i alt mener jeg at Animal Crossing: New Horizons er et veldig bra spill. Selv etter tre uker er jeg ikke i nærheten av å ha sett alt. Det er en haug av ting å samle på, masse dyr som kan fanges, haugevis av dialoger å lese og mange superkreative øyer å besøke på Internett. Dette er et spill man kan kose seg med i mange, mange timer, og det får derfor en klar anbefaling fra meg.
+ Et av de peneste spillene til Nintendo Switch
+ Utrolig mye å samle på
+ Veldig stor frihet til å tilpasse din øy
+ Mange nye elementer sammenliknet med tidligere spill i serien
+ Også denne gangen mange morsomme dialoger
– Noe svak flerspiller
– Musikken kunne vært hakket bedre
Annonse
