Jeg var klar over problemene med første generasjon True Wireless før jeg fikk dem, og alle som hadde lest om dem på forhånd var klar over spesielt et problem.
Introduksjon
Problemet når man puttet dem tilbake i lade-etiuet er at de ikke gikk i dyp søvn og derfor tappet seg veldig fort.
I tillegg var batterilevetiden ikke helt på topp, for å si det sånn, med fire timer lyttetid og det manglet aktiv støy demping. Pluggene hadde heller ikke den mest pålitelige tilkoblingen og kunne plutselig være vrange.
Nå er Sennheiser tilbake med andre generasjon og har lagt til støtte for dvale, ANC og Bluetooth 5.1. Er det nok til at disse proppene, kjent for svært god lyd, også er til å stole på og er praktiske i bruk?
Annonse
Merk: Sennheiser har krympet størrelsen på pluggene noe, men ikke etuiet.
Les min test av første generasjon:
Design
Jeg tror designerne ønsket å fremstille produktet som “modent” (på typisk tysk måte, som en litt mellomklasse Mercedes eller BMW), for et publikum som vet å sette pris på god lyd. Vi synes de lykkes. Det er ikke gjort noen store endringer, bortsett fra at de nå er noe mindre.
Gullkontaktene på innsiden og berøringsflaten i sølv tyder på et gjennomtenkt visuelt uttrykk som ikke er glorete, men som avslører når man berører dem at disse har en solid konstruksjon som innbyr til lytting.
Merk: har du ører mindre enn snittet kan de bli for trange.
Personlig er det mer praktisk med AirPod Pro sine knapper, i stedet for Samsung Buds+ og True Wireless sin berøringsflate. Det er bedre med de fysiske klikkene Apple har gått for, men disse tar seg bedre ut. Personlig går jeg for det praktiske først.
Jeg jogget faktisk en god del med True Wireless 1 fordi de sitter svært godt i øret, og selv uten ANC er det vanskelig å høre hva som skjer, om man ikke bruker hageredskap etc. Disse tåler dessuten litt vann og svette, men langt hår kan aktivere berøringsknappene om håret er vått.
Batterilevetid og ANC
Ladetiden er fremdeles på trege 1,5 timer, men lyttetiden er dramatisk økt fra fire til syv timer og med etui-lading fra 12 timer til 28 timer. Det er intet mindre enn.. mye! Og det samtidig er disse mindre.
Merk: Rett før publisering av denne testen kom en fastvareoppdatering for proppene som rettet alle våre problemer, inkludert programmering av berøringsflatene og batteriprosenten som oppga feilaktig prosent i appen.
Den aktive støykanselleringen fungerer veldig bra, spesielt fordi de sitter så perfekt i øret fra før av. Du har, som første generasjonspluggene, også mulighet til å nytte de to mikrofonene til å høre omverdenen, og vi skulle ønske vi kunne justere volumet inn fra omverdenen, men det er svært god kvalitet på omgivelseslydene, og bedre enn vi hadde trodd. Spesielt løftet 4.5.0-fastvareoppdateringen dette, og kvittet seg med beta-merkelappen i appen ved bruk av TW2.
Du vil uansett ikke bli skuffet av den aktive støydempingen. Mer om dette og lydbildet under.
Lyd
Man bruker ikke 3190 kroner på trådløse plugger for å høre på flest mulig lydbøker, selv om det også er hyggelig. Spesielt fordi disse støtter bruk av høyre plugg solo.
Disse drives av de samme 7 mm-elementene som første generasjon og det er ingen andre endringer fysisk, men vi tipper Sennheiser har optimalisert en god del annet.
Jeg anbefaler å teste med albumet du synes har aller best lyd, gjerne et svært godt analog-mikset album (Metallicas “Black Album”) eller noe toppmoderne (Tame Impala – The Slow Rush), skru opp volumet masse og sjansen er stor for at du ikke ønsker å bli forstyrret.
Jeg er seriøs i forhold til volum: om du spiller middels høyt eller litt mer, høres disse bare veldig bra ut – det er når du skrur opp volumet en god del, kanskje over 85 prosent til og med, at det begynner å bli fest i øregangen.
Selv kun om man hører på en lydbok hører man at stemmene er klarere og høres mer naturlige ut uten for mye bass og mellomtone.
Jeg lurte på hvorfor jeg ikke følte behovet for å bruke min egendefinerte EQ på disse som de første, og fant senere ut at årsaken er at når ANC er aktivert, så endres lydbildet og visse elementer forsterkes.
Merk: første generasjon selges til 2490 kroner nå, men vi anbefaler å heller spare til disse.
Når man spiller musikk, spesielt med høyt volum, er bassen strammere enn vi er vant til å oppleve med trådløse plugger. Dette i kombinasjon med et raffinert lydbilde som ofte bare tradisjonsrike lydprodusenter får til, har den store fordelen at det ikke spiller noen rolle hvilken musikk man foretrekker:
som skikkelig bra lyd-utstyr skal gjøre, så heves lydbildet uansett, og man får med seg detaljer man ikke har hørt tidligere, selv med album man har hørt på i flere tiår og testet mange produkter med.
Konklusjon
AirPods Pro og Galaxy Buds+ er mer praktiske og derfor bedre til lydbøker og lettbeint lytting, mens True Wireless 2 leverer HiFi-kremlyd uten at dette denne gang driver brukeren til batteri-vanvidd.
Når jeg ser tilbake på 9 av 10 karakteren til første generasjon føles det at 8 eller kanskje 7 hadde vært mer korrekt, men den gang var serien i en ekstra særstilling. Jeg husker den gang at jeg mente at lyden var unikt god på første generasjon, så god at om man er glad i god lyd og ønsket et par ekte trådløse propper, så var True Wireless det eneste valget. Når de denne gang har rettet alt vi ba om, skjønner du kanskje hvor det bærer …
Nå er det langt flere propper av god kvalitet å velge mellom, men vi tviler på at noen av dem serverer deiligere lyd enn True Wireless 2.
Jeg ser ingen store nok svakheter til å trekke poeng.
Lydbildet er så bra at man føler man kan produsere musikk etter å ha brukt dem (noe som sikkert ikke stemmer, men det føles ut som man har super-ører, ok?), så kan jeg faktisk som svært sjelden skjer gi dette produktet …
+ Du får ikke bedre lyd i dette segmentet
+ ANC
+ Mindre enn forgjengeren
+ Mye bedre batterilevetid
+ Går endelig i dvale i etuiet
+ Sitter nærmest perfekt i øret
– Etuiet har ikke den beste designet for bukselomma
– Mangler trådløs lading
Annonse
