huaweid14
Huawei gir deg en slank, kraftig og billig PC for en relativ billig penge.

Annonse


Derfor brukte vi to uker på å teste Huawei D 14

Jeg har alltid sagt til venner at de ikke må kjøpe for billige bærbare PC-er.

Kraftig og slank

Erfaringen min tilsier at billige Windows-PC-er ofte er dårlig bygget og at de kommer med mye irriterende forhåndsinstallert programvare.

D 14 er ikke en slik maskin. Den befinner seg heller ikke i det aller billigste skiktet, men ligger i skrivende stund på 7490 kroner hos NetOnNet. Ikke billigst, ikke dyrest.

Huawei D 14 spesifikasjoner:

  • AMD Ryzen 5 3500U prosessor
  • Radeon Vega 8 grafikk
  • 8 GB DDR4 RAM
  • 14″ 1920 x 1080px IPS panel, 84% skjermforhold
  • 1stk USB-A 3.0
  • 1stk USB-A 2.0
  • 1stk USB-C
  • 1stk HDMI
  • 3,5 mm hodetelefon og mikrofon 2-i-1 plugg
  • 56 Wh
  • Bluetooth 5.0
  • Kommer i fargene Mystic Silver og Space Gray

Likevel er den både fin å se på, kvikk og slank. Den kommer med en firekjernet AMD Ryzen 5 3500 – prosessor med Radeon Vega 8 og har så langt taklet det jeg har kastet på den av dagligdagse oppgaver.

Annonse


Dessuten synes jeg den takler spillgrafikk overraskende godt. Her er resultatene fra noen grafikktester:

  • 3Dmark SkyDiver: 8053 (Grafikk: 8163, fysikk: 8102)
  • 3Dmark Night Raid: 9001 (Grafikk: 10 359, CPU: 5165)
  • UserBenchmark: Ut av 100 PC-er med samme komponenter er 27 bedre.

Varmt på tastene

D 14 kommer med 8GB ram som ikke er utrolig mye, men som heller ikke er så verst. Maskinen er lett og behagelig å ha på fanget, men blir selvfølgelig noe varm ved tyngre oppgaver. Viftene begynner å summe svakt allerede ved tekstbehandling, men tar aldri helt av, selv ved spilling.

Overflaten blir varm etter en tids filmredigering eller spilling og det er av og til et problem for meg – jeg blir så varm i hendene at jeg må gå og skylle de i kaldt vann. Denne er langt fra den varmeste bærbare jeg har vært borti, men det er og blir et generelt problem ved lengre tids bruk av bærbare.

Er det flere som sliter med det samme? 

Rask harddisk

I laptopen sitter en rask og passe stor 512GB stor M.2 disk som leser på 3500mb/s og skriver på 2000mb/s.

Denne er fin å ha og gjør maskinen bedre på de fleste områder. Den er rask i oppstart og prosesserer generelt raskt.

Det er også deilig at den er såpass stor – 256GB viser seg alltid å bli for knapt. Under ser du en hastighetstest gjort med CrystalDiskMark:

Hvorfor i all verden USB 2.0?

Huawei har valgt å gå for det litt spesielle valget å inkludere en USB 2.0-inngang i portutvalget på D14. Et litt rart valg, for hva skal man med den gamle kontakten i 2020?

Selskapet forklarer dette med at AMD sine brikkesett ikke støtter mer enn to stk USB 3.0 i hovedkortene sine og siden maskinen har en USB-C 3.0 og en vanlig USB 3.0, måtte de se seg nødt til å integrere den gamle standarden dersom de ønsket en ekstra USB.

Som forbruker kjenner jeg at jeg ikke er så interessert i grunnen til hvorfor de ikke kan ha tre, eller for den saks skyld fire USB 3. Jeg tenker bare: “Fiks det.”

Med en ekstern harddisk med USB 3.0 opplever jeg overføringshastigheter 135mb/s på den ene siden av PC’en, mens samme fil fra samme disk kun oppnår 35mb/s på den andre siden av maskinen.

AUX, USB 2.0.

De har også valgt å inkludere HDMI som er en standard man fortsatt støter på titt og ofte og selv om flere og flere har USB-C-overganger liggende, synes jeg det er greit at de inkluderer denne. I tillegg har maskinen en AUX kombinert med mikrofoninngang.

Som fotograf savner jeg SD-kortleser og hadde jeg kunnet velge fritt hadde jeg også ønsket med en USB-C til, siden denne er opptatt når maskinen lader.

USB-C, USB 3.0, HDMI.

Så hvor har Huawei spart penger?

Med kraftig prosessor, OK mengde minne og en stor og rask harddisk i en svært slank innfatning imponerer D 14 – dessverre er det en av de vesentligste delene som skuffer meg litt.

For selv om skjermen nesten går helt ut i kantene og utnytter så godt som hele flaten, er den dessverre ikke den aller lekreste. Sammenlignet med dyrere maskiner virker den litt billig med sin matte finish og litt beskjedne oppløsning.

Mye skjerm, slanke rammer

Huawei sitt “full-view display” er en 1080p IPS-skjerm på 14” som dekker 84 prosent av overflaten. Matt skjerm kan jo være fordelaktig i sterkt dagslys for eksempel, men sammenlignet med for eksempel Matebook X, virker den mindre lys-sterk.

Innsynsvinkelen på skjermen er god og fargene og lesbarheten er lik fra alle vinkler. Huawei skryter av en visningsvinkel på 178° og det tror jeg stemmer, selv om den raskt blir mørkere når man vender den fra seg.

Skjermen er sertifisert av TUV Reinhland som går gode for at den har mindre blått lys i seg og at den skal være gunstig for øynene.

Tynne rammer.

Da jeg startet maskinen for første gang, ble jeg litt skuffet over skjermen, men så er jo dette en relativt billig laptop. Men så fort jeg har brukt den litt så tenker jeg ikke over det.

For det aller meste er den helt fin. Men om du jobber mye med bilder eller annet visuelt materiale ville jeg nok gått for en maskin med en skarpere blank skjerm. Dessuten har jeg det siste året blitt vant til høyere formfaktor på 3:2 og blitt en tilhenger av det, og derfor føles 16:9 litt smalt å gå tilbake til. Men det er en smakssak.

180°

Det å kunne bøye skjermen helt tilbake, setter jeg mer pris på enn jeg hadde trodd, for det gjør det utrolig mye greiere å jobbe med maskinen på fanget i sofaen eller på fly og andre trange steder:

178°

Lading

Huawei er gode på lading og med denne følger en lader på hele 65W.

Det 5600mAh store batteriet lades til 46 prosent på 30 min. I forhold til Matebook X som jeg testet i fjor er batteriet av et helt annet kaliber. Den er ikke best i klassen, men den holder en arbeidsdag ved moderat bruk og et par timer når jeg driver med tyngre ting som film eller spill.

Som Matebook X har har D 14 fingeravtrykkleser som ser etter fingeravtrykk selv når maskinen er avskrudd. Det betyr at du med bare ett klikk kan starte maskinen og logge deg inn i Windows. Den kjenner stort sett alltid igjen fingeren min, selv ved en lett berøring, og dette er rett og slett en funksjon jeg har blitt veldig glad i.

Lett og portabel

D 14 er lett og tynn. Med kun 16mm tykkelse og en vekt på 1,38kg er dette en maskin man kan ha med seg i hverdagen.

Huawei har jobbet med designet på nye D 14 og en av de nye tingene er at kantene har blitt rundere og bedre å legge håndbakkene mot. Selve materialet kabinettet er laget i føles mer plastaktig enn Matebook X og Macbook Pro som kommer i aluminium. (Apropos Macbook Pro så går det jo ikke an å ikke nevne at Huawei låner mye design fra sin nemesis på andre siden av dammen, også i D 14.)

Tastaturet er bakgrunnsbelyst og godt å skrive på. Det føles mykt og behagelig, lager ikke for mye lyd og jeg kan skrive vel og lenge uten å bli sliten. Styreflaten er også blitt noe større og føles presis og er god å bruke. Dessverre har Huawei sett seg nødt til, grunnet de tynne skjermkantene, å plassere kameraet i en knapp, midt i rekken av F-tastene.

En fryktelig plassering i mine øyne. Jeg har etterhvert hatt flere bærbare PC-er med kameraet plassert i rammen under skjermen. Da kan man i det minste vippe skjermen lengre bakover og få vinkelen på kameraet mer opp. I D 14 er kameraet fastvinklet mot brystkassen og blir litt komisk.

Kunne man ikke evt. laget en busslomme slik som man gjør på telefoner?

Det er likevel én positiv ting ved at kameraet sitter i en knapp og det er at man slipper å dekke til det med teip:

Morsom kameravinkel.

Har du Huawei-mobil blir PC-en enda “smartere

Har du en Huawei-telefon så legg den på NFC-chippen som ligger under tastaturet nederst til høyre. Da kobles telefonen opp mot PC-en slik at du kan styre den fra Windows.

Det er ikke alltid oppkoblingen fungerer like godt og noen ganger lurer telefonen på om NFC-taggen i maskinen er en tom tag, men så virker det og da synes jeg det virker godt. Jeg liker å ha muligheten til å styre telefonen fra Windows. Når man sitter på kafé og skriver er det godt å kunne la telefonen ligge uten å måtte ta den opp for å svare på meldinger i hytt og pine

Enkel tilkobling med NFC og Huawei Share.

Istedet kan man styre telefonen akkurat som man ville gjort på mobilskjermen fra Windows. I tillegg fungerer enkle kommandoer som man er vant til, som ctrl-a for å markere all tekst, ctrl-z for å angre etc.

Dette er sånn det burde være og jeg skulle ønske funksjonen ikke var proprietær slik at jeg kunne brukt tjenesten med andre telefoner også. I tillegg hadde det vært fint om Google var på ballen og gjorde sine apper kompatible med Huawei Share slik at man for eksempel kunne dratt et bilde direkte fra Photos og over på skrivebordet, men det vet vi jo godt at de ikke kommer til å gjøre. Istedet blir man nødt til å forholde seg til Huawei sitt eget Gallery og Files. Man kan også sende bilder og annen snacks gjennom Huawei Beam og holde telefonen mot NFC-taggen.

Dra og slipp fra telefonen.

Alt i alt

Dette er en maskin som får jobben gjort for en relativt billig penge. Egentlig ser jeg ikke mange grunner til ikke å velge denne laptopen som en hverdags-allrounder.

Jeg foretrekker 3:2-skjermformfaktor, blanke skjermer og høyere oppløsning. Jeg liker også langt bedre aluminiums-kabinett fremfor plast, men dette er tross alt ikke ting som er nødvendig. Maskinen føles solid og fin, og er med sine 1,38kg praktisk og grie å ha med seg til daglig.

Ikke forvent en overdreven premium følelse, men om man ikke ønsker å svi av så alt for mye penger på en laptop så synes jeg denne er et veldig godt valg.

+ Mye maskin for pengene
+ Rask harddisk
+ Huawei Share er praktisk.
+ Fint med skjerm som kan bøyes 180° bakover.
+ Super fingeravtrykkleser

– Litt skuffende skjerm.
– Merkelig med USB 2.0
– Huawei Share kunne vært åpent for ikke bare Huawei-telefoner.
– Tullete kameraplassering
– Viftestøy begynner ved veldig enkle oppgaver

Annonse