Hvordan vil arbeidsmarkedet se ut om 20 år? Hvordan vil hjemmet ditt fungere? Hvordan vil det digitale livet ditt være?
Om dette er spørsmål du ikke har stilt deg selv enda, kan det være på tide, men la oss hjelpe deg å starte tankeprosessen med denne dypdykk-artikkelen.
Skjer nesten uten at man merker det
Vi er i startgropa på en digital revolusjon som kommer til å påvirke alle deler av hverdagen din enten du vil det eller ikke. Om det er i privatlivet eller på jobben, så vil automatisering ta over mange av de oppgavene mennesker tradisjonelt har styrt til nå.
Det høres kanskje voldsomt ut, men hvis man tenker over det, omgir vi oss allerede med mange ting som er automatiserte, dører som åpnes og lukkes, ABS-bremser og termostatstyrte varmeovner. Automatisering vil bare si en prosess med det formål å gjøre en hendelse automatisk, at det i større eller mindre grad styrer seg selv.
Det er ikke første gangen vi har vært gjennom en omstillingsprosess. Med inntredenen av stadig mindre datamaskiner i arbeidsliv og hjem, har vi vært gjennom flere allerede, der kommersiell Internett må sies å være den største innovasjonen, spesielt i en global setting. Denne omstillingen vil ikke kun skje i arbeidslivet, men i hjemmet ditt også, og påvirker hvordan du handler varer, hvordan disse sendes og mottas, hvordan feriebestillingen skjer, og hvordan du møtes når du tar kontakt med bedrifter for kundeservice.
Det vil komme intelligente handle-systemer som overvåker spesifikke kjøpemønstre i en butikk ved å spore mobiltelefoner. Hvor de brukerne som frivillig benytter seg av tjenestene kan få spesialtilbud på favorittprodukter, og få vite på mobiltelefonen om et produkt er tilgjengelig i en butikk eller ikke, eventuelt få informasjon om hvor og når produktet er tilgjengelig.
Bli med inn i Amazons fantastiske fremtidsbutikk som aldri har kø
Rutinearbeid forsvinner
I mange automatiseringsprosesser regner man også med kunstig intelligens, maskinlæring og roboter, både virtuelle og fysiske. Disse selvgående programmene kan ta over rutinepreget arbeid som å skrive inn informasjon på datamaskiner, noe de virtuelle robotene gjør langt kjappere enn det et menneske noen gang vil klare. De er i stand til å gjennomgå enorme mengder informasjon på et øyeblikk, og ta beslutninger kjappere og bedre, noe som vil påvirke jobber som saksbehandling og regnskap.
Om et tiår eller to vil du ikke møte en trøtt saksbehandler på NAV og andre statlige og kommunale institusjoner, men ha et intelligent system som vet alt om deg som innbygger. Som gir deg den informasjonen du trenger og har krav på, i stedet for at man må bruke masse tid og ressurser på å finne ut av det på egenhånd.
Hva med en datastyrt advokat som har alle lover i minnet sitt? Alle saker, vedtak og dommer hvor disse lovene noen gang er brukt, og hvordan de ble brukt. Som kan gi deg det beste forsvaret for din sak for en langt billigere pris enn det den slappeste advokaten i dag gjør.
Professor og forfatter Philip N. Howard tror at denne automatisering har potensial til å gjøre statsapparatet mer transparent, og gi folket større makt gjennom å utvide informasjonstilgangen. Men retten til privatlivet står under fare for å bli konstant overvåket, selv i ditt eget hjem. Teknologimagasinet Wired mener at ikke bare vil du miste retten til privatliv, men at selve konseptet «privatliv» vil bli skrevet om, av forretningsadvokater, uten at man som individ har noe man skulle sagt.
Fysiske roboter har allerede tatt over mange av oppgavene på samlebåndet i fabrikker, og de mer fintfølende kommer om ikke lenge til å ta over jobbene til de som setter sammen mindre ting, som elektroniske apparater og mobiltelefoner, og andre oppgaver hvor man de siste tiårene har sendt produksjonen til lavkost land, som i kles- og matindustrien.
Et konsept som man har vist i forhold til selvkjørende biler, er at istedenfor å dra til butikker og tjenester som tannbehandling, så kommer disse hjem til deg.
Under CES 2018 viste Toyota fram sin e-Palette, som de beskriver som «hel-automatiske, neste-generasjon elektriske kjøretøy som er skalerbare og tilpasningsdyktige for mobile tjenestevirksomheter». Disse kan fungere for alt fra små busser og butikker til restauranter og vareleveringer. Det samme konseptet viste den sveitsiske kjøretøyprodusenten Rinspeed fram under årets motorshow i Geneva, hvor deres idé var å ha enkeltstående moduler man kunne tilpasse, for så å plassere dem på et elektriskdrevet understell, i en prosess som tok under halvtimen.
Internett av ting (IoT)
Et viktig begrep i denne automatiseringsprosessen er «internett av ting» eller IoT. Der nye produkter du kjøper automatisk vil koble seg til internett når du skrur dem på. Smarte hvitevarer som frysere og kjøleskap som automatisk overfører informasjon om noe trengs å kjøpes inn til handlelista på mobiltelefonen. Et sentralt styringssystem som sørger for at elektronikk og lys er skrudd av, hvor man kan fjernstyre varme, elektrisitet og vann i hjemmet.
Termen «the internet of things” ble første gangen brukt av Kevin Ashton i 1999, som selv foretrekker begrepet «the internet for things». IoT er fysiske objekter som inneholder integrert teknologi til å kommunisere, og samhandle med interne elementer og det eksterne miljøet. Det som gjør at smarte, tilkoblede produkter annerledes fra ikke-smarte produkter er deres evne til å koble til internett, en skytjeneste eller et eksternt styringsprogram fra produsent eller businesspartnere, og selv bestemme om de trenger service, om elementer må bli byttet ut, bestilling av produkter, å oppgradere seg selv.
Smart-tingene består av tre hovedkomponenter, det fysiske som er produktets mekaniske og elektriske deler. Den smarte komponenten som kan være sensorer, mikroprosesser, lagringsplass, kontroller, programvare og et integrert system for å forberede brukergrensesnittet. Og tilkoblingen med internett gjør det mulig for fysiske produkter å eksistere utenfor det fysiske skallet sitt, i en produktsky. Dette gjør det mulig å samle inn data fra forskjellige enheter som blir analysert for å kontinuerlig forberede programvaren, optimalisere effektiviteter og utvikle neste-generasjons produkt.
Som en kombinasjon av maskinvare, programvare, data og tjenester, kan smart-ting samle inn nyttig informasjon som de kan flytte mellom ulike apparater, og bruke nettverket til å fjernstyre ting som energi, informasjon og tjenester.
Nettverket består av fysiske produkter som kjøretøy, hjemmeapparater og andre ting som har et integrert system med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer, og tilkoblingsmulighet som lar disse objektene koble seg til og utveksle data. Hvor hver ting er unikt identifiserbar gjennom et integrert datasystem og er i stand til å operere innen det allerede eksisterende internettet.
IoT tillater objekter å bli overvåket og fjernstyrt gjennom et nettverk, og skaper muligheter for mer direkte integrasjon av den fysiske verden med databaserte systemer, som resulterer i bedre effektivitet, presisjon og økonomiske fordeler, i tillegg til å redusere menneskelig innblanding. Når IoT blir utstyrt med aktuatorer og sensorer vil teknologien inngå i smartnett, virtuelle kraftanlegg, smarthjem, intelligent transport og smartbyer.
«Smarte Ting» vil ikke kun være et stort antall forskjellige produkter i hjem og arbeid, men har stor nytteverdi i ting som implanter, biochip på dyr i landbruket og kameraer som strømmer levende bilder av ville dyr. Biler med innebygde sensorer, DNA-analytiske apparater som samler inn informasjon fra miljø, mat og organismer, og utstyr som kan hjelpe brannmenn i søk-og-redd operasjoner.
IoT kan i fremtiden gi assistanse for funksjonshemmede og eldre både i virtuell og fysisk form, og tilpasses for å bistå en eiers spesifikke funksjonshemminger. De kan styres av intelligente kameraer som følger bevegelsene til personene, og varsler helsepersonell ved akutt-tilfeller som fall og anfall. De kan aktiviseres ved hjelp av stemmekontroll, håndbevegelser og håndholdte enheter, og personer med mobilitetsbegrensninger kan få varselsystemet rett i høreapparatet.
Det er estimert at det allerede om to år vil være rundt 30 milliarder smart-objekter, med en global markedsandel på 7 milliarder dollar.
Sikkerhet
Det har blitt sagt at utviklingen av IoT har gått alt for raskt, uten at seriøse sikkerhetsproblemer er blitt tatt på alvor. Brannmurer, sikkerhetsoppdateringer og anti-virus programmer egner seg ikke alltid like bra på små IoT-apparater som har begrenset med plass til prosessorer og lagringsplass.
Allerede har det skjedd angrep ved hjelp av et nettverk av IoT, som i 2016 da Mirai bot nettet skannet usikrede routers, kameraer, DVD-spillere, og la de til et nettverk av smarte ting. For deretter å få dem til å utføre et DDoS-angrep mot en DNS tilbyder og flere store websider, og et kjøleskap var en av de mistenkte som sendte konstante spam-mail. En av løsningene mot denne type kriminalitet er å utstyre tingene med hvert sitt unike sikre passord, så unngår man en av de enkleste måtene å komme seg inn i datasystemer.
I 2015 ble organisasjonen IoT Security Foundation dannet for å hjelpe til med å sikre IoT. Fellesskapet er medlems basert, og de som er tilknyttet den deler kunnskap om sikkerhet, hjelper til i prosessen med adapsjon av teknologien og finner måter å maksimere fordelene. I tillegg gis det kurs om sikkerhet der en lærer hvordan man sikrer smart-ting fra bunnen av, hva hovedtruslene er, og hvordan man legger strategier med å tette sikkerhetshull.
Med IoT vil datakriminalitet bevege seg ut av det virtuelle rom og inn i det fysiske, da personer kan hacke seg inn i livsnødvendige ting som pacemakere og insulinpumper. De kan gå inn på kameraer og mikrofoner, overvåke personer uten deres viten, og bruke denne informasjonen til å innbrudd eller å selge den videre til lumske typer. De kan gå inn på kjøretøy og overta styringen av låser, bremser og motor, noe som ikke vil være en særlig hyggelig opplevelse hvis man ligger i 100 km/t på motorveien.
5G
Så hvordan vil de mobile smart-tingene eller automatisk transport bli opprettholdt uten at man opplever kontaktbrudd med internett? Dette vil 5G stå for, som er neste generasjons mobilnett, og er konstruert nettopp med tanke på IoT. Lav responstid, sammenhengende kobling og sikker IP gjør teknologien utmerket for tjenester som selvkjørende biler og fjernstyrte kirurgiske roboter på sykehus.
I likhet med LTE vil 5G være IP-basert, og man kan bruke nettverket til stemme-, data- og multimedia tjenester overalt, til enhver tid. 5G er allerede testet ut av selskaper som Telenor og Telia, og vil være tilgjengelig for bruk fra 2020.
Hjem og fritid
Vi har omgitt oss med flere automatiske tjenester i hjemmet i mange år, hvor underholdningsprodukter som bøker, musikk, film og TV-serier kan kjøpes rett fra digitale strømningstjenester. Matvarer kan bli bestilt fra Kolonial.no eller Adams matkasse, som enten hentes fra utleveringssted eller kjøres hjem til døra. Varer vi kjøper på nettet sendes til nærmeste postkontor eller man benytter seg av hjemkjøringstjenester.
Det er mulig å forandre leilighet eller hus til et smart-hjem, men snart vil det bli vanlig å koble alle elektriske artikler til et sentralsystem, hvor produktene vil kunne samhandle med hverandre. Gjennom mobiltelefon, datamaskin eller et veggpanel kan man kontrollere lys, klimaanlegg, media-produkter, kjøkkenfasiliteter, inngangsdør og alarmsystemer. Det vil gi deg mulighet til å stemmestyre produktene uansett hvilket rom du befinner deg i, eller fjernstyre disse når du er ute, så du har full kontroll av over hva som skjer hjemme hos deg selv, uansett hvor i verden du måtte befinne deg.
Produsenter som Samsung og LG har hatt intelligente hvitevarer i sortimentet sitt i noen år allerede, og framover kan disse bestille produkter selv eller sende beskjed til mobiltelefonen om varer som mangler. Noen av kjøleskapene kommer med kamera, slik at du kan motta bilder og sjekke hvilke varer du har liggende. Du kan be vaskemaskinen å sende deg SMS om hvor lang tid det er igjen av vaskeprogrammet, eller den vil selv legge ut en post på Facebook som forteller vennene dine hvor treig du er med å ta ut klærne.
Hvis du har tror du har glemt å skru av ovn og annet elektrisk utstyr når du drar ut, kan du bruke stemmestyringen i bil eller på mobiltelefon til å finne ut av det, og be disse skru seg av selv. Robotstøvsugere og gressklippere som er tidsinnstilt, og selv kjører tilbake til ladestasjonen etter bruk. Bestill pizza og annen mat direkte gjennom stemmestyring. Mulighetene er med andre ord endeløse, og kun produsentene og din egen fantasi setter grensene om hva som kan gjøres.
Det finnes flere butikker hvor kundene selv registrerer matvarene sine, mens Amazon har lansert butikkonseptet Go, der man kan plukke det man vil ha fra hyllene, og spasere rett ut av butikken uten å betale ved utgangen. Det eneste man trenger å gjøre er å skanne Amazon Go appen når man kommer inn, og overlate overvåkingen av hvilke varer som tas til kameraer og sensorer.
I bilen vil det være enkelt å planlegge kjøringen, hvor datasystemet vil gi forslag om alternative ruter og stoppesteder, hvor man kan finne ladestasjoner og hvilke butikker som finnes i nærheten mens den lades opp. Man kan sette opp en fast tid der bilen varmes opp eller kjøles ned, før man drar på jobb. Man vil ha personlige innstillinger basert på hvem som setter seg inn i bilen, med nyhetskanaler og musikkvalg som forandres automatisk, og i kjøretøyer som bruker display kan farger og visningsvalg personliggjøres.
Arbeid
Den største omveltningen vil nok uansett skje i arbeidslivet, der hele yrkesgrupper vil bli utradert, og mange arbeidsoppgaver vil bli automatiserte. For å overleve som bedrift har det alltid vært et jag etter å kutte kostnader, effektivisere, bedre tidsbruken og ha detaljert forutsigbarhet, å optimalisere i alle kriker og kroker. Ha billigere og bedre produkter med færre feil, redusere dobbeltarbeid, levere kjappere, samtidig øke tilliten blant kundebasen. Med automasjon vil man kunne gjøre et sjumilssteg for å oppnå alt dette.
Teknologisk utvikling har vært den viktigste drivkraften bak velstandsveksten i verden siden den industrielle revolusjon. Den frigjør ressurser, ikke minst arbeidskraft, til bruk i andre sammenhenger. Med automasjon vil oppgaver som følger veldefinerte prosedyrer utføres enkelt av sofistikerte algoritmer.
Det å ansette og trene opp arbeidstagere tar tid og penger, og det er mulig å kutte disse kostnadene betraktelig, fordi man bare trenger å lære opp ett program, så kan de benytte seg av maskinlæring og lære opp seg selv videre, eller de kan rekonfigureres for å tilpasse seg nye situasjoner. På denne måten kutter man bort et stort kostbart ledd, og lar de resterende ansatte konsentrere seg om mer komplekse og kreative oppgaver.
I utdanning blir videoforedrag mer og mer vanlig, og her vil gode forelesere som er i stand til å vekke nysgjerrigheten hos studenter øke kundebasen sin, mens de som ikke har denne egenskapen må enten trene den opp eller se etter andre stillinger hvor kompetansen deres passer bedre inn. Dette vil si at man bare trenger å spille inn foredrag om et tema én gang, så vil den leve på internett i årevis. I tillegg vil interaktiv læring gjennom VR og AR, læringsprogrammer som gir elever større appetitt for kunnskap ha større betydning for deres kompetansebygning og viten.
Vi har gjennom de siste femti årene sett mange produksjonsjobber gå til lavkostland, for å holde kostnad og pris nede. Flere kleskjeder har sendt ordene sine til steder som Kina og Bangladesh, teknologiselskaper bygger produktene sine i Kina, mens kundeservice er blitt outsourcet til India.
Med automatisering så kan mange av disse jobbene og oppgavene komme tilbake Europa, men selve stillingene vil utebli, siden man kun trenger god infrastruktur, billig strøm, gode veier, og være nær markedet man selger mot. Det vil selvfølgelig dannes nye arbeidsgrupper ut av disse omveltningene, men langt på nær så mange som det forsvinnes.
Oxford har analysert fremtiden til 702 forskjellige yrkesgrupper, og sett på hvor lett de kan byttes ut av automatisering i tiden fremover. Ifølge rapporten vil 170 av yrkesgruppene over 90 prosents sannsynlighet for å forsvinne, mens 60 prosent av de vil forsvinne med 50 prosent sikkerhet. Fram til 2030 vil mellom 14 og 30 prosent av globale arbeidere måtte skifte jobb, fordi det vil bli overtatt av automasjon, mens de mest dystre spådommene estimerer at to milliarder nåværende arbeidsplasser vil bli borte.
Så hva skal folk leve av? Det vil være ufaglærte og de med lav utdanning som vil miste jobbene sine først, mens de som har høyere utdanning og kreative yrker der arbeidsoppgavene ikke enkelt kan automatiseres som vil beholde jobbene sine. I de rike landene har man vurdert å innføre borgerlønn, der hver innbygger mottar en viss sum i måneden, mens verdens fattige land der lavkost-yrker vil forsvinne, vil overgangen være langt vanskeligere, hvor statsapparatet ikke har råd til å gi ut penger uten at skatter fra inntektsgivende arbeid og industri kommer inn.
Butikker og spisesteder
I butikken blir det stadig vanligere at kundene sjekker ut varene sine selv, hvis man i det hele tatt går og handler mat. Det finnes flere steder der man bestiller dagligvarer på nett, og om noen år vil disse varene plukkes og pakkes av roboter, og sendes med selvkjørende biler fra automatiserte distribusjonssentre. Med et sånt system vil butikker trenge færre ansatte, der det i bestilling, varelager og betaling vil innføres automatikk, mens for forbrukerne vil ventetiden bli redusert og produktene bli billigere.
Det er de store kjedene som viser vei, der Amazon som tidlig gjorde lagrene sine robotstyrte, forsker på teknologi som kan redusere reisetiden fra bestilling til mottak hos kunde. Med fem milliarder leveringer i 2017, har et av forslagene deres vært å bygge en droneflåte som kan frakte varer i tettbygde strøk på kun noen timer fra kundene bestiller varen til den kommer på døra.
I flere McDonalds-filialer kan man finne skjermer hvor man bestiller mat, istedenfor å gå til en ansatt i kassen. Kjeden utvikler robotarmer som vil ta over oppgavene på kjøkkenet, der de er i stand til å lage hamburgere og annen mat, og kan jobbe døgnet rundt for en billig penge.
Transport
I flere segment av transportsektoren har vi hatt automatikk i hundre år allerede. Vi er blitt godt vant med begrepet autopilot som brukes i fly og båttrafikk, og med kunstig intelligens kan man flytte denne automatikken over til transport av varer og mennesker. Det har blitt spådd at innen 2030 vil store deler av transportsektoren forsvinne, da nivå fem selvautomasjon av kjøretøy vil være innført i biler, lastebiler, busser og T-bane, og feilmarginen ved navigering av kjøretøy som passerer hverandre med noen få meter vil bli god nok for å få til en statlig regulering av denne type automatiske kjøremønstre.
Bil
Bilen har gått igjennom store forandringer de siste årene, og med automatiseringen har de fleste selskaper har begynt å inngå partnerskap med teknologiselskaper. Nvidia som er mest kjent for å produsere grafikkort, utvikler en superdatamaskin for selvkjøring og har inngått samarbeid med bilmerker som Volvo, Audi, Mercedes-Benz, Tesla og Volkswagen, i tillegg til Uber. Renault-Nissan jobber med Microsoft, og presenterte konseptbilen ISymbioz med nivå fire automatisering på slutten av året i fjor.
De første bilene med nivå fire selvkjøring vil begynne å dukke opp på veien i løpet av de neste to årene, noe som vil si at bilen under visse kondisjoner som geografiske begrensninger og motorveier kan kjøre selv uten menneskelig oversyn og innblanding. Med nivå fem vil bilen kunne kjøre selv på alle veier og under alle forhold, og under vanlige forhold kunne kjøre bedre enn mennesker selv, og med det redusere dødsfallstatistikken i trafikken kraftig.
Bilprodusenter har investert store summer denne teknologien de siste årene, og blant de første produsentene som vil introdusere nivå fire på veiene er GM, og ryktet vil ha det til at de vil være klare med teknologien allerede i år eller neste år. Det kroatiske selskapet Rimacs superbil Concept Two, som kun vil produseres i hundre eksemplarer, vil også være et av de første til å ha denne teknologien. Tesla som har hatt størst medieoppmerksomhet på selvkjørende biler, har samlet inn mye data for denne teknologien fra kundene sine, vil med stor sannsynlighet også oppgradere systemet sitt for å implementere denne for kjøperne fra 2018.
Både Honda og Toyota kommer med sine første modeller fra 2020, mens Renault-Nissan har sagt de vil ha automatiserte kjøretøy fra 2020, og helt selvkjørende biler fra 2025. Volvo og Uber har satt 2021 for sine biler, mens Ford mener de vil introdusere en bil uten gasspedal og ratt fra 2021, og siden produsenten som har ligget bak i utviklingen har sagt at de vil hoppe over nivå tre, og gå rett til nivå fire.
Med overgangen til elektriske biler vil behovet for bilmekanikere reduseres, siden det er såpass lite deler som kan gå i stykker i elektriske motorer, og de trenger heller ikke service så ofte. Men at biler blir selvkjørende, betyr at noen må lage programvaren som får det hele til å fungere.
Varetransport
Førerløse lastebiler kan bli vanlig på mange veier innen ti år. De store lastebilmerkene investerer tungt i teknologien, og prøve kjøring på veier i Eu er allerede undervis, hvor myndighetene i flere land ser på reguleringer for denne type kjøring. Før elektrisk tungtransport blir vanlig, så vil de automatiserte modellene begynne å kjøre i konvoier der gass og brems blir synkronisert mellom kjøretøyene, og de kan ligge tett opp mot hverandre og på den måten redusere luftmotstand og bedre drivstofforbruk. I Europa vil 2-3 millioner jobber bli fullstendig borte, mens det vil bli flere stillinger i sentraliserte kontrollterminaler som overser kjøringen til lastebilene.
Kontor
Innen kontor vil det skje store omveltninger, der automatisering av oppgaver i en moderne, digital arbeidsplass vil være en nødvendighet for å levere bedre forretningstjenester. I alt fra banktjenester, regnskap og kundeservice vil rutinejobber bli tildelt robot-programmer som kan gjøre forskjellige oppgaver langt bedre, mer effektivt og raskere enn det mennesker selv er i stand til å gjøre. Ved hjelp av kognitiv teknologi vil programmene være i stand til å lære av seg selv og videreutvikle seg.
Oppgavene kan være alt fra adresse- og kredittsjekk, opplasting av inngående fakturaer, åpne og sjekke innholdet i e-poster, flytte filer og mapper, logge seg inn i ulike applikasjoner, kontering, hente inn og legge inn informasjon i rapportsystemer, og på den måten la de ansatte bruke arbeidstiden på viktigere saker.
Chatbotter
I kundeservice vil det bli mer vanlig å møte automatiserte chatbotter, og fordelen med disse vil være at de alltid være tilgjengelige, og ikke være begrenset av arbeidstid, tidssoner og feriedager. De vil ikke være påvirket av følelser og privatliv, og de blir heller ikke bli gretne og begynner å krangle med kunder. Med kunstig intelligens tar programmene beslutninger basert på historikk og big data, noe som gjør at de kan finne sammenhenger og gi forutsigbarhet. Dette gir bedrifter muligheten til å alltid levere, eller å løse problemer som de oppstår, for på denne måten å bedre kundeopplevelsen, øke kundetilfredsheten, redusere klager og viser at firmaene er opptatt av tilliten fra kunder. Dette vil gi mer effektiv arbeidsflyt og gi en høy grad av service til en brøkdel av kostnaden.
Systemer med kunstig intelligens kan overvåke utallige websider og mobil-applikasjoner, og kan identifisere kunder som har problemer og hva slags problemer det er. De kan forutsi behov hos kunder som de selv ikke er klar over, gi en personlig opplevelse, der de med stemmegjenkjenning kan bedre interaksjonen, og vite mer om kundene enn det de selv vet. De kan gi produktanbefalinger, og øke sjansen for fremtidig salg.
Vi vil møte chatbottene når vi bestiller pizzaer, sjekker inn på flyplassen, booker hotell, bestiller time hos legen, og kan brukes til å forstå kundenes stadig skiftende behov. De kan tilpasses nye service-områder, bruke forskjellige språk og tilpasses særegne geografiske områders
I sosiale medier og meldingstjenester brukes det allerede tusenvis av chatbotter, der de på bedriftenes egne Facebook-sider brukes til å kommunisere med nåværende og fremtidige kunder. Bedrifter som ikke går over til automatisert problemløsning vil i lengden miste kundebasen sin, noe som reduserer lønnsomheten deres.
Industri
I industrien har automatikk og robotikk eksistert lenge, og de første automatiseringsløsningene var basert på mekaniske prinsipper som James Watts sentrifugalregulator. De moderne systemene vi har i dag er basert på programmerbare styringsenheter som PC-er og PLSer kombinert med elektroniske, elektromekaniske eller pneumatiske sensorer og pådragsorganer. De har automatisk regulerte kjemiske prosesser, sekvensstyrte produksjons- og emballeringsmaskiner, roboter for montasje, lakkering og vedlikehold, og systemer for dynamisk posisjonering. Når disse maskinene automatiseres med kunstig intelligens og maskinlæring tar de over enda flere oppgaver fra oss menneskelige arbeidere.
Fordelen med industriell automasjon er ikke bare å gi økt produksjon, men å øke fleksibiliteten og kvaliteten. Ved å redusere arbeidsstokken vil man fjerne kostnader som helsetjenester, betalte permisjoner og fridager, og månedlig lønn. Vedlikehold av maskineriet vil bli lavere siden det ikke går i stykker så ofte, og når de gjør det trenger man bare å betale for de datamaskinene og ingeniørene som trengs for å reparere de.
Et mål med optimalisering av produksjonssystemer er å finne systemets flaskehalser, og gi informasjon nødvendig for å indentifisere, evaluere, og rettferdiggjøre korrigerende tiltak for å fjerne flaskehalsen. I tillegg til å forberede produktets samlede funksjonalitet basert på faktiske ytelsesdata, og redusere nedetiden gjennom forutsigbarhet og fjernstyrt service. Man vil ha autonom produktdrifting, som vil si at man lærer fra miljøet, ved å tilpasse seg brukernes preferanser, sammen med selv-diagnostikk og service.
Automatiserte maskiner med sensorer og kontrollere samler inn rådata fra utstyr og sender dette til et transformasjonslag via et nettverk, der det med kunstig intelligens og maskinlæring gjør at flere forskjellige mekanismer som trådløse verktøy, sensorer, apparater, servere, roboter, romskip og systemer kan kommunisere med hverandre mer effektivt. Produksjonsutstyr og produkter som snakker sammen via internett, med andre ord en intelligent og digitalt integrert maskinpark. Smart samspill mellom mennesker og maskiner, og mellom medarbeidere.
I forhold til menneskelige operatører trenger ikke roboter trening, men kan programmeres til å utføre alle oppgaver. I tillegg kan man samle inn informasjon fra ulike systemer som synkroniserer med hverandre, og overføre dette til forskjellige mottakere. Dette gjør at nøyaktighet forbedres ned til en tusendel av hva det er i dag, og gir fakta som gjør at man kan ta de de riktige beslutningene når det kommer til å redusere avfall og forbedre prosessene. Produksjonslinjen blir også tryggere ved å la roboter ta seg av farlige forhold.
Dette vil gi forutsigbar leveransetid og kvalitet, det vil gi færre feil og dobbeltarbeid, det blir enklere å spore endringer og man kan granske konstruksjonsfeil i detalj, og man vil få lavere responstid på konstruksjonsendringer.
E-vedlikeholdt maskinelt nettverk består av sensorer, data innhentingssystemer, kommunikasjonsnettverk, analyse, beslutningsprosessert kunnskapsdatabase, informasjon om synkroniseringsgrensesnitt og e-business systemer. Maskiner som er koblet til trådløse nettverk kan selv si ifra når de trenger å vedlikeholdes, man får maskin-til-maskin kommunikasjon, og skaper konnektivitet mellom konsumentprodukter.
Yrkesgrupper som vil bestå etter automatiseringen vil være elektrikere, automatikere, automatikkmekaniker, prosessoperatører og kybernetikere. Kommunikasjon kan skje med hjelmvisirer og klokker. Man kan få en ekstra kroppsdel som er intelligent og øker operatørens presisjon, og får mer ut av sin egen kompetanse og produksjonsutstyret. Med andre ord kontinuerlig forbedring og innovasjon.
Konklusjon
Som man ser vil ikke bare privatlivet til mennesker gjennomgå en radikal forandring i årene som kommer, men alle deler av livet må tilpasses den nye virkeligheten. De yrkesgruppene som vil bestå er de kreative yrkene, selv om også noen av disse vil forsvinne, der for eksempel DJ-er vil erstattes av systemer som leser danseglade mennesker bedre og gir dem et gjennomgående svett sett på en langt bedre måte, og er mer forutsigbar på hva man ønsker seg enn det den mest kunnskapsrike DJ-en.
At programmeringskurs blir innført i barneskolen allerede nå, er et trumfkort for kommende generasjoner, slik at de ikke står midt opp transformasjonen uten å forstå hvordan ting fungerer. Så får den eldre generasjonen bli tilbudt tilsvarende kurs, for å klare henge med i den nye tiden.
Annonse
