Dagens blogg-forfatter, Patricia Aas fra Vivialdi, opplevde noe av det færreste oss noen gang vil, men som bekrefter at nettet kan ha stor makt og påvirkning på samfunnet.
Dagens blogg-forfatter, Patricia Aas fra Vivialdi, opplevde noe av det færreste oss noen gang vil, men som bekrefter at nettet kan ha stor makt og påvirkning på samfunnet.

Annonse


Slik endret jeg valget i Norge med en Twitter-melding

Forrige uke var en temmelig heftig opplevelse for meg. Jeg er en innadvendt programmerer og vanligvis en veldig privat person, og i løpet av noen få dager var jeg plutselig i nyhetene, både nasjonalt og internasjonalt.

Og selv om opplevelsen var overveldende, har jeg sjelden vært så rørt og så takknemlig.

Slik startet det hele
Bakgrunnen for det som skjedde var en kampanje jeg har ført på Twitter. Jeg har vært interessert i valgsystemer helt siden jeg gjorde mastergradsoppgaven min innen dette feltet for 12 år siden. Og det siste året har gjort at sikkerheten til valgsystemer har blitt et tema for vanlige mennesker over hele verden.

I tillegg så hadde sikkerhetskonferansen Defcon en “Hacking Village” i sommer som jeg fulgte tett på Twitter, hvor folk forsøkte å hacke stemmemaskiner.

Annonse


Med alt dette i tankene, begynte jeg å stille spørsmål på Twitter rundt sikkerheten til de norske valgsystemene. Spørsmålene mine fokuserte hovedsakelig på det elektroniske stemmetellings-systemet og ble rettet til Valgdirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

De ignorerte meg.

Nettet har makten til å ender samfunn
Men jeg vil ikke snakke om det nå. For det er hvordan resten av historien utviklet seg som har virkelig slått meg. Jeg opplevde makten som vanlige mennesker har når de går sammen på nettet, og hvordan et fritt samfunn er mangesidig og utrolig verdifullt.

Lørdag for en og en halv uke siden tvitret jeg ut en tråd i frustrasjon. Den oppsummerte mine undersøkelser så langt rundt stemmetellings-systemet i Norge.

I løpet av få timer ble tråden min retweetet og likt av hundrevis av mennesker, og den nådde endelig media. Menneskene som løftet opp tråden min var folk som er interesserte i teknologi og sikkerhet fra hele Norge.

Woah…!
Plutselig brøt stemmen min gjennom bakgrunnsstøyen og undersøkelsene mine ble en nasjonal nyhet. Jeg var bare en vanlig person som tvitret mine meninger, og plutselig var jeg på nyhetene og i direktesendte TV debatter. Mindre enn en uke senere og 10 dager før stortingsvalget bestemte KMD at alle stemmesedler måtte telles minst en gang manuelt.

Jeg ble målløs. Jeg hadde hatt følelsen av at jeg tvitret for meg selv i en og en halv måned, og  plutselig ble stemmen min hørt.

I uken som gikk fra da tråden gikk mini-viral og frem til forskriften ble utstedt, ble jeg kastet inn i en nyhetsverden jeg ikke hadde kjennskap til. Journalister ringte meg, jeg var på TV, i aviser, i elektroniske medier, og til og med på radioen. Jeg hadde ingen anelse hva jeg drev med. Jeg er en total nerd, og plutselig var jeg på TV og debatterte valgsystemer med direktøren for Valgdirektoratet.

Å si at jeg var utenfor min komfortsone, ville være en underdrivelse.

Men det jeg opplevde var et nettbasert fellesskap som løftet opp ideene mine, oppmuntret meg og hjalp meg anonymt med mine undersøkelser. Jeg følte meg ikke alene en eneste gang.

Den herlige ytringsfrihet
Gjennom hele min kampanje, men særlig den uka, opplevde jeg den grunnleggende anstendigheten til norske medier og den iboende verdien av ytringsfrihet. Jeg kritiserte staten offentlig og jeg ble aldri kneblet. Aldri truet. Min arbeidsgiver og mine kollegaer støttet meg. Jeg ble ignorert i en måned, ja, men jeg kunne fritt si hva jeg mente. Media respekterte mitt privatliv, min familie og min kompetanse, og det samme gjorde staten.

Folk på Twitter forsvarte meg på nettet og oppmuntret meg når jeg var overveldet. Deres innsats var avgjørende for at tankene mine ble kjent, men også for å holde motet mitt oppe. Jeg er så takknemlig for deres innsats, vennlighet og oppmuntring.

Når jeg nå ser tilbake på den uken, er jeg imponert, mindblown og utrolig takknemlig. Jeg bor i et land der jeg kan si hva jeg mener, jeg jobber for et selskap som støtter meg selv når jeg lager bråk og jeg fant et fellesskap som ikke bare løftet mitt budskap, men også meg.

Jeg er lidenskapelig opptatt av Internett, og på gode dager er jeg sikker på at Internett vil gjøre det mulig for oss alle å dele våre erfaringer, lære av andre og bygge en verden som har medfølelse for alle mennesker. På dårlige dager har jeg fortsatt håp fordi mediet er så kraftfullt. Det er et sted hvor alle kan ha en stemme og hvor en liten stemme kan løftes opp for å snakke på vegne av mange.

Jeg vil bære med meg min lille kamp for demokratiet for å gi meg oppmuntring på de dårlige dagene, og holde kjært en gif en av mine følgere mine tvitret til meg da jeg virkelig trengte det. Den hadde billedteksten: “We’ve got this!

Og det tror jeg faktisk vi har.

Annonse