SPILLTEST: Neverwinter Nights 2

Dette er ikke et rollespill for hvem som helst. Men de tålmodige blir belønnet.

Neverwinter Nights 2 har vært etterlengtet av mange, og i likhet med noen andre av Biowares rollespill er det Obsidian som har tatt seg av oppfølgerens utvikling. De har bygget på forgjengerens styrker, og løst mange av svakhetene. Men er det den komplette rollespillopplevelsen vi har ventet på?

Ikke helt.

Neverwinter Nights 2 handler essensielt om huleutforskning. Ikke rart, siden spillet er basert på Dungeons & Dragons-reglene. Men det er langt mer til spillet enn dette, og mye er designet spesielt for de mest entusiastiske rollespillerne, selv om nybegynnere får en relativt komfortabel introduksjon til mekanikken.

Full frihet

Bare se på karakterskapingen, for eksempel. Det er lenge siden vi har sett så dyptpløyende muligheter for tilpasning av klasser, raser og spesifikke muligheter. Alt kan justeres. Men en nybegynner får likevel mulighet til å klikke seg gjennom disse skjermene ganske raskt, og skape en kanskje generisk, men fungerende karakter.

Spillets tidlige områder er også enkle, fargerike og viser deg rundt på en hyggelig måte. Du deltar i en landsbyturnering som krever at du behersker sverd, magi, sniking og bueskyting, altså de ferdighetene som er spillets mest essensielle.

Så er vi i gang med ordentlig spilling. Neverwinter Nights 2 lar oss styre fire karakterer samtidig. Din hovedperson, som du selv skapte, og tre lagkamerater. Disse lagkameratene har du imidlertid full kontroll på, du kan når som helst velge dem, justere deres utstyr og endre deres oppførsel.

I kamp, som tross alt er det NWN2 handler om, kan du få lagkameratene til å følge deg blindt, bruke sin egen kunstige intelligens (som ikke alltid imponerer), eller du kan skifte til turbasert modus og kontrollere samtlige fullstendig. Midt i kampens hete kan du altså pause spillet, og gi spesifikke ordre til hver av deltakerne. Det er et interessant tillegg som gjør spillet langt mer taktisk for de som ønsker å spille slikt. Og vi liker at det er frivillig.

Dypt

I det vi starter på våre venners episke reise mot byen Neverwinter, er vi imponert over spillets evne til å skape interessante karakterer, og servere oss en historie vi faktisk bryr oss om. Landsbyen vi kommer fra er preget av konflikter og intriger, og vi føler oss faktisk som en del av det. Spillets historie er god, ikke fullt så klisjefylt, og vi ser frem til å følge utviklingen. Kos.

Men likevel, når vi begynner å komme litt lenger ut i spillet, begynner vi å legge merke til flere og flere plagsomme designfeil som rett og slett ikke burde vært der. For eksempel det usedvanlig klønete grensesnittet. Det er rett og slett lite logikk her. Spesielt irriterende er at det er ofte vanskelig å finne frem i oversikten over objekter du har på deg. Det finnes ingen måte å sortere dem på, de er ofte fordelt over flere personer, de må ofte flyttes på fra karakter til karakter, og det er utrolig mange av dem. Rett og slett overveldende og upraktisk. Det er heller ikke lett å sjekke og sammenligne egenskaper på våpen eller annet utstyr.

Vi blir også mer og mer irritert over oppførselen til kameraet, som aldri er helt der vi vil ha det. Og mens vi stresser med å plassere kameraet riktig, setter en av lagkameratene seg fast i veggen på grunn av svak kunstig intelligens.

Det er mange irritasjonsmomenter her altså. Neverwinter Nights 2 er et flott og dypt rollespill innerst inne, men hindres av mye rot og tull.

Selv det visuelle lever ikke spesielt opp til forventningnene. Til tross for ganske dårlig ytelse, er grafikken temmelig generisk og lite detaljert. Det ser ut som et spill fra 2002, rett og slett. Musikken derimot, redder dagen.

For fansen

Men la oss gjenta: Rollespillmessig er dette en opplevelse av ypperste klasse. Men først og fremst for den knallharde kjernen. Historien holder seg interessant hele veien gjennom, med overraskelser og artige personligheter. Flere ganger blir du bedt om å ta et moralsk standpunkt, som påvirker omverdenens forhold til deg i stor grad. Og det er massevis å utforske. Svære huler og flotte utendørsområder. Timesvis med solide oppdrag, både essensielle og frivillige. Alt som kreves av et godt rollespill.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Det som ytterligere øker levetiden til NWN2 er den obligatoriske støtten for brukerskapte modifikasjoner. Mange av disse overskygget tross alt selve spillet i forrige omgang. Og om du ønsker, kan du spille kooperativt gjennom enkeltspillerkampanjen med en venn.

Så, mye bra her. Men også alt for mye dårlig. Vi håper at problemene blir fikset med fremtidige patcher. Men det er aldri et godt tegn. De krevende rollespillelskerne vil uansett elske Neverwinter Nights 2, mens de av oss som leter etter noe mer spektakulært bør kanskje holde oss til Gothic 3. Hvis den er blitt patchet opp siden sist, da.

Diskutér dette temaet

Velkommen til diskusjon på ITavisen. Her kan du skrive det du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og ITavisen forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uten å begrunne dette. Skrivefeil ser vi helst at du melder fram om til journalisten direkte via e-post (klikk på navnet).

Vær obs på at vi så raskt vi oppdager dem vil fjerne innlegg som inneholder:

  • Falsk identitet eller kallenavn som allerede er i bruk
  • Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
  • Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger

ITavisens kommentarfelt er stengt mandag til torsdag mellom kl. 22 og 8, og i helgene fra fredag kl. 20 til mandag kl. 8.

Mer om vilkårene her