Verdens raskeste spill

Wipeout-spillene har nesten vært synonyme med PlayStation-brandet - selv om de også har kommet på andre plattformer. Det var spesielt de aller første spillene i serien, på den første PlayStation-konsollen, som etablerte seg som de kule racingspillene, da deres unike futuristiske visuelle stil passet perfekt til 90-tallets rave-generasjon. Og hei, vi var midt i blinken for markedsføringen, vi satt selv og spilte Wipeout 2097 til 5-6 på morgenen etter lange netter på fester på Betong, Mars eller Brenneriveien (før det ble Blå).

Wipeout er kanskje ikke så i tiden lenger, men bevares, det er fortsatt glimrende spill. Og det å bruke Wipeout som en av lanseringsspillene for PlayStation Vita er et sjakktrekk i våre øyne.

Ingen revolusjon
Vita-versjonen bygger på kjente prinsipper og justerer ikke spillbarheten i nevneverdig grad. Du vet hva du får: Lynraske kjøretøy som suser langs futuristiske baner og plukker opp våpen fra skinnende flater på bakken. Våpnene kan brukes offensivt (raketter, plasma, maskingevær, sjokkbølge) eller defensivt (miner, bomber, skjold). De offensive våpnene merkes med gult, de defensive med grønt, og mellom disse finnes flater som øker farten din. Så ja, dette er relativt kjente greier, og det fungerer like bra som alltid.



En av de største endringene er ikke basert på spillbarheten, men på omgivelsene. Rent kronologisk er spillet nemlig en «prequel», og dermed mindre futuristisk enn det vi er vant til. De aller fleste banene er plassert i New York, og er derfor litt mer virkelighetsnære. Vi kappkjører faktisk blant New Yorks bygninger, broer, parker og kjøpesentre. Bare at alt sammen er liksom tilpasset behovene til de flyvende bilene. Så, litt futuristisk, men ikke fullt så technofisert som de tidligere spillene.

Fremgang
Wipeout 2048 har en ganske omfattende enkeltspillermodus der nye løp jevnlig låses opp, og samtidig får du poeng for dyktig kjøring. Kjøretøyene er delt opp i tre varianter, enten med fokus på fart, kamp eller håndtering, og i tillegg til disse finnes det prototype-modeller som låses opp når du runder utvalgte utfordringer. Du må altså være smart og velge riktig type fly (bil?) før de setter i gang.

Løpene har nemlig også forskjellig fokus. De mest tradisjonelle handler om å komme på best mulig plass, samtidig som du benytter deg av våpnene. Det er slik Wipeout alltid har vært. I tillegg til disse finnes det løp der du må rett og slett være raskest mulig, uten motstandere, men det finnes også løp som bare handler om kamp. I disse er plassering uviktig, du må i stedet fokusere på å skyte flest mulig motstandere innen tiden løper ut. Du får poeng for dette, og målet er å nå en forhåndsbestemt poengsum.



Så har vi også de flotte, hypnotiske «zone»-løpene, der spillet tar seg av akselerasjonen, og det går bare raskere og raskere. Din oppgave er å styre - og overleve. Det visuelle skiftes til en lekker, Tron-aktig stil med klare og kontrastfylte farger, musikken skrus opp og du må konsentrere deg om å ikke treffe veggene. Det er like gøy som det alltid har vært.

Det koker ned til at spillopplevelsen er like solid som alltid, det er intenst og veldig underholdende. Wipeout-følelsen er ivaretatt. Men det er samtidig lite gran mer fokus på kamp, i og med at det finnes egne løp som bare handler om dette, og disse kan også bli meget kaotiske. Kanskje i overkant kaotiske til tider.

Gjennomført
Håndteringen til flyene er super, og utviklerne har heldigvis ikke latt seg friste til å eksperimentere for mye med Vitas berøringsfunksjoner. Neida, spillet bruker vanlige kontroller, de analoge stikkene og knappene brukes som forventet, og det er desto lettere å sette seg inn i spillet, da man gjerne kjenner kontrollsystemet fra tidligere titler. Den bakerste berøringsflaten kan faktisk bruke til å lage delikate visuelle effekter på menyenes bakgrunn, mens du kan flytte kameraet i fotomodusen ved å sveipe over skjermen. Ellers er kontrollsystemet deilig tradisjonelt.

Hakkete, men flott
Men mens vi er inne på det teknologiske, har 2048 et par veldig tydelige svake punkter. Det første er de irriterende lange lastetidene. Vi har ikke sittet med stopperklokke, men du vil måtte vente i overkant lenge på at løpene lastes inn, noe som er ekstra plagsomt da det tross alt er et bærbart spill vi snakker om. Men: Vi har forlengst fått melding fra Sony om at en patch som fikser lastetidene er på vei. Denne er imidlertid ikke tilgjengelig i skrivende stund.



Dessuten har spillet lei tendens til å hakke når det skjer for mye. Frameraten går merkbart nedover, spesielt i de løpene som fokuserer på kamp, og blir dermed veldig kaotiske. Det er klart at her kunne spillet trengt litt mer optimalisering.

Utover dette er grafikken kjempebra, som forventet egentlig. Den deilige OLED-skjermen til Vita sørger for nydelige farger, og alt sammen er kjempeskarpt og detaljert. Wipeout 2048 er, ved siden av Uncharted: Golden Abyss, det peneste av Vitas lanseringsspill.

Helst med venner
Spillet har plass til en veldig solid flerspillermodus. Det er lagt opp som en egen kampanje, der du starter løp basert på diverse kriterier, og setter i gang med konkurransen. Ditt valg begrenser seg til hvilket skip du vil bruke, og du kan stemme på hvilke baner man skal delta i. Vi opplevde ellers oppkoblingen som rask og velfungerende.



Det ene vi ikke har rukket å prøve er den mye omtalte funksjonaliteten for kryssplattformspilling. Har du noen av de nyere, nedlastbare Wipeout-spillene til PS3, kan du kjøre mot Vita-spillet. Ideen er kjempekul, og vi har sett det i praksis på spillmesser som E3 (se vår videosniktitt i denne saken), så det er nok en måte å forlenge spillets levetid på.

Alt tatt i betraktning er Wipeout 2048 enda et fint lanseringsspill til nye Vita, det er meget spillbart, hektisk og fullt av action. Vi håper at de irriterende lastetidene blir fikset snart, men ellers må vi bare anbefale det til alle Vita-eiere med sansen for futuristisk racing.