Verdens råeste håndholdte

Hver gang en ny håndholdt spillkonsoll lanseres blusser diskusjonen opp på nytt: Har disse relativt dyre maskinene, med dyre spill, fremdeles livets rett - nå som de aller fleste smartmobiler kan levere en kompetent spillopplevelse til en brøkdel av prisen?

Ja, mener vi. Nintendo 3DS møtte mye skepsis for ett år siden, i forkant av utgivelsen, og mange spådde at maskinen kom til å floppe. De dystre salgstallene det første halve året gjorde ikke saken bedre. Men hva skjedde så? Etter en saftig prisreduksjon, og først og fremst utgivelsen av noen virkelig gode spill, snudde det helt for 3DS. Konsollen er nå offsielt friskmeldt, og selger meget godt.

Vil PlayStation Vita ha en tilsvarende skjebne? En treg start, fulgt opp av økende interesse?

Ser man tilbake på forrige generasjon av håndholdte, DS versus PSP, var situasjonen nokså lik, med unntak av smarttelefoner, som på den tiden ikke utgjorde noen trussel. DS ble massemarkedsmaskinen, mens kraftige, sofistikerte PSP solgte merkbart mindre (men kan på ingen måte kalles en flopp). Samtidig gjorde Sony en del tydelige feilsteg med markedsføringen, som de forsøker å unngå i denne omgang.

Tiden får selvsagt vise hvor populær Vita blir, og vi skal ikke spekulere noe mer.

Faktum er at det er en sinnsykt fet maskin.

Lekker og heftig
Sony beviser gang på gang at de virkelig kan maskinvare når de går inn for det. Vita er et virkelig lekkert stykke teknologi. Den er ikke dramatisk forskjellig fra de første PSP-versjonene ved første øyekast: Den grunnleggende formen er nokså lik. Den store, brede skjermen i midten, kontrollere på hver side av denne, skulderknapper og diverse porter og tilkoblinger på sidene.



Se gjennom bildene av maskinvaren her.

Noe av det viktigste å merke seg er de to analoge stikkene på hver side av skjermen. PSP hadde bare en, og den var ganske vond i tillegg. 3DS har også bare en, med mindre du skaffer deg Circle Pad Pro-tillegget. De to stikkene på Vita gjør en kjempeforskjell når det gjelder å emulere opplevelsen fra store konsoller - action- og skytespill blir like fleksible å styre som de er på en 360 eller en PS3. Det er nettopp slike spill som alltid var så vriene å styre på PSP, og utviklerne var alltid nødt til å finne på alternative kontrollmetoder.

Selvsagt har Vita også alle de øvrige knappene, og alle disse følger de kjente PlayStation-prinsippene. Du kjenner dem alle hvis du har brukt en PlayStation-konsoll før. Det samme gjelder skulderknappene, men det er bare to av dem, i likhet med PSP.

Det ene vi merker oss med skulderknappene er at de er digitale, og dermed måler ikke presist hvor hardt du trykker. Det kjennes i spill som Uncharted, der du ikke kan delikat presse ned zoom-knappen - enten så trykker du, eller så gjør du ikke det. Av eller på.

Deilig skjerm
Uansett. Skjermen. Helt fantastisk. Fem tommer med nydelige OLED-farger, herlig sortnivå, masse detalj og respons på berøring. Jada, skjermen er kapasitiv, og reagerer på berøring akkurat som moderne smarttelefoner gjør, noe som selvsagt utnyttes på forskjellige måter av spillutviklere. Og i motsetning til 3DS, som fremdeles bruker resistiv skjerm, og følgelig fungerer best med en penn, er den sømløse kombinasjonen av fysiske kontrollere og skjermbaserte bevegelser veldig effektiv.



Det at baksiden er berøringsfølsom er også betydningsfullt. Det er faktisk en ekstremt smart løsning, fingrene sitter jo normalt på baksiden av enheten, og det åpner for masse nye styringsmuligheter å la deg bruke hele flaten som en kontroller.

I tillegg til alt dette har Vita også støtte for bevegelseskontroll via gyroskoper og akselerometre.

Det er også plass til to kameraer, og disse tar elendige bilder - deres hovedfunksjon er å fungere med augmented reality-spill, som kombinerer datagrafikk og virkelighet. AR begynner å vokse i popularitet på flere plattformer, så vi er spent på hva utviklerne kommer med på sikt. Å bruke Vita som stillbilde- eller videokamera (den ferskeste programvareoppdateringen aktiverte videofunksjon) er ikke noe vi vil anbefale, din mobiltelefon klarer mest sannsynlig bedre.

Maktdemonstrasjon
Det at Vita er ekstremt kraftig har vært kjent lenge, og maskinens firekjerners prosessor og avansert grafikkbrikke sørger for at selv de tidlige lanseringsspillene ser meget lekre ut. Det er ikke helt PS3-kvalitet vi snakker om her, og oppløsningen er heller ikke fullverdig HD. Det er likevel ingen tvil om at ingen bærbare plattformer klarer å måle seg med grafikken Vita har kapasitet til. Vi kommer tilbake med dypere diskusjon rundt grafikken når vi omtaler individuelle spill - men det er jo ingen stort sjokk at Uncharted: Golden Abyss er i det absolutte toppsjiktet her. Øvrige titler vi har testet ser også over gjennomsnittet bra ut, selv om ikke alle er nødvendigvis banebrytende. Som med spillkonsoller flest vil det visuelle bare bli bedre fremover, etter hvert som utviklerne lærer seg maskinvarens hemmeligheter, og bygger enda mer avanserte titler.

Vi kommer tilbake til spillene, la oss snakke om Vitas operativsystem og programvare som følger med.



Smartmobil-aktig
Grensesnittet er interessant. Det velkjente XMB-designet, som Sony har brukt i PlayStation 3, PSP og øvrige produkter, faller nå bort. Det erstattes med store, fargerike ikoner, tydelig inspirert av menysystemer i moderne smarttelefoner. Det betjenes med berøring, og bruken er helt logisk: Du trykker på ikonene for å aktivere de relevante applikasjonene. Ikonene ligger over flere skjermer som skrolles nedover, og hvis du trykker på ikonene lenge, kan du flytte på dem, slette dem og legge til eller fjerne hjemmeskjermer.

Hvert program som startes blir ikke åpnet umiddelbart. Du får først opp et «mellomkort» der det finnes snarveier til flere funksjoner (for eksempel nettadresser eller instruksjonsbøker). Fra dette kortet starter du det faktiske programmet. Har du flere applikasjoner oppe samtidig, fremstår de alle som «åpne kort» og du kan bla gjennom disse ved å dra fingeren langs skjermen. Du stenger kortene ved å dra fingeren nedover et hjørne.



Se gjennom bildene av applikasjonene og grensesnittet her

Den fysiske hjem-knappen nederst til venstre brukes til å skru av applikasjonen og gå tilbake til kortoversikten. Er du på hovedskjermen og trykker på denne knappen, får du en rask oversikt over alle de åpne kortene.

Ellers finnes det også en liten boble i øverste høyre hjørne som gir deg beskjed om varslinger fra spill eller andre programmer.

Alt dette er enkelt og ganske så elegant. Vi tror ikke brukere flest vi ha problemer med å betjene Vita, alt fremstår som veldig tydelig og direkte. Men vi elsker ikke heisemusikken som spilles i menyene - har Sony latt seg inspirere for mye av Nintendo her?

Blandede muligheter
Applikasjonene som følger med varierer i grad av nytte. Den med kanskje mest potensiale er Near - et slags sosialt nettverk som skal kunne lokalisere deg, finne andre som spiller Vita i ditt nærområde, la deg konkurrere mot disse eller utveksle informasjon. Det høres gøy ut, men ikke overraskende er det få som spiller Vita i området rundt Sagene og Torshov. Så her er det vanskelig å avgjøre hvor bra dette er. Dessuten er grensesnittet til Near temmelig klønete og vrient å forstå. Applikasjonen hopper mellom rotete segmenter, med ikoner som ikke forklarer godt nok hva de egentlig gjør. Og vi får stadig vekk beskjed om at vi ikke deler vår lokasjon, selv om vi gang på gang velger å nettopp dele vår lokasjon i innstillinger. Near vil kanskje bli bra etter hvert, men for nå holder vi oss unna.

Andre sosiale programmer lar deg chatte og sende gruppebeskjeder til venner, du kan gå gjennom trofeene dine (både de som er låst opp lokalt på Vitaen, og de som er koblet til din PS3-konsoll), og du kan selvsagt gå inn på PlayStation-butikken. Bare at den i skrivende stund er fremdeles stengt for europeere. Vi har drøyd med denne testen i håp om at Sony i Europa vil aktivere nettbutikken før vi legger den ut, men dessverre har ikke det skjedd enda. Der vil det også komme applikasjoner for Facebook, Twitter, Skype, Flickr og lignende, disse har vi ikke fått prøve altså.



Nettleser og kart
Vita har også innebygd nettleser, og denne kan vi vel kalle for helt grei. Joda, nettsidene lastes inn ganske raskt og det er lett å navigere seg gjennom dem, men det er for eksempel ingen støtte for videostandarder som Flash eller HTML5. Dette er nok en funksjon som er hyggelig å ha på Vita, men som du mest sannsynlig allerede heller bruker på din mobil.

Med firmware 1.60 kom det også en kart-applikasjon. Denne bruker Google Maps, og fungerer akkurat som på mobiltelefon. Du kan se på satellittbilder, sette opp kjøreruter og zoome ut og inn med fingrene. Dessverre støttes ikke Street View.

Konsollen støtter også full medieavspiling. Det å se film på den flotte skjermen er deilig, det nekter vi ikke for. Men igjen - det er store sjanser for at du allerede har en mobil i lomma som både spiller musikk og viser film.

Det er egentlig lett å merke at mediemuligheter og andre slike funksjoner er mindre prioritert på Vita enn de var på PSP. Da var det nytt med en håndholdt maskin som gjorde alt dette. Nå har alle en dings i lomma som klarer seg fint når det gjelder nett, film, musikk og mye mer enn det, og Vita fokuserer på det den kan best - spill. De mest avanserte, mest komplekse spillene du får på en håndholdt maskin.

Vi har fått anledning til å sjekke ut flere titler, mange av dem, som Reality Fighters eller Little Deviants, bruker konsollens funksjoner på spennende måter. Enten ved å bruke augmented reality for å lage figurer med ditt eget ansikt limt på, eller ved å benytte berøringsflaten til å manipulere spillets miljøer. Vi ser allerede at det er mye potensiale her for virkelig interessante kontrollmetoder, men det er veldig viktig at utviklerne ikke overdriver. Ikke lager gimmicks ut av det.

Vi kommer som nevnt tilbake med grundigere omtaler av enkeltspillene.

Pluss og minus
Det er i utgangspunktet også støtte for PSP-spill, men denne er vrien. I Japan kan man laste ned digitale versjoner av UMD-baserte spill man har kjøpt. I USA kan man ikke gjøre det. Situasjonen i Europa er uavklart mens vi skriver dette. Det skal uansett gå an å spille PSP-spill på Vita man har kjøpt i digitalt format, men vi har heller ikke fått til å overføre disse til Vita. Så vi venter litt med å teste dette.

En annen vrien ting er at Vita krever et eget minnekort for å fungere effektivt. Det er disse proprietære minnekortene som er Vitas lagringsplass, og disse koster penger - så du får en ekstrautgift der.

Og vi må helt til slutt påpeke at batterilevetiden ikke er verdens beste. Vi er ikke overrasket - med denne maskinvaren regnet vi ikke med allverdens spilletid, og vi har nå regnet oss frem til cirka fire timer levetid. Under spilling altså. Vita er med andre ord på lignende nivå som Nintendo 3DS, ingen av disse holder en lang flytur over dammen, for eksempel.



Veldig lovende
Vår konklusjon er altså at Vita er en rå spillmaskin som greier ting ingen andre har prestert tidligere. Til tross for at den har masse ekstramuligheter, mange av dem artige, er det tydelig at Sony fokuserer på spill - og det er bra. Det finnes nok av enheter der ute som gjør alt, gi oss en håndholdt spillmaskin som gjør én ting skikkelig bra. Med alle disse kontrollmulighetene og all den kraften vil vi garantert få noen unike spillopplevelser fremover.

Som vi innledet med - vi skal la være å spekulere for mye i hvordan det håndholdte markedet vil utvikle seg. Det kan ta en annen gang, nå snakker vi om den faktiske maskinvaren vi har i hendene. Og den imponerer. Sony har igjen satt sammen en flott spillkonsoll.

PlayStation Vita lanseres den 22. februar, og koster rundt 2.400 kroner for versjonen uten 3G, og rundt 3.000 kroner for 3G-utgaven.

Eller 2000/2500 kroner, som det påpekes i kommentarfeltet.