På Gamescom tidligere i år annonserte Funcom endelig når vi kan vente oss The Secret World - april 2012 er lanseringstidspunktet, og da er det ikke så rart at presseaktiviteten øker.
Derfor tok vi oss også turen til Skøyen for å spille det etterlengtede spillet i fred og ro, og ta en liten tur gjennom selskapets kontorer.
The Secret World er Funcoms mest ambisiøse prosjekt hittil, deres tredje MMO etter Anarchy Online og Age of Conan.
Over 200 personer jobber nå med spillet, de fleste av disse sitter i Oslo og i Montreal i Canada. Funcoms kontorer i USA, Sveits og Kina bidrar også.
Virkelighet møter myter
Det som skiller The Secret World fra så mange andre titler i samme sjanger er konseptet. Funcom har snakket mye om hvordan spillet kombinerer den virkelige verden, ekte lokasjoner, med mytologi og legender. Her hentes det inspirasjon fra omtrent alt, enten det er vampyrer, demoner, hemmelige samfunn eller fremtidsvisjoner. Det er en fascinerende ide, og vi liker hvordan opplevelsen blir innbakt i den tradisjonelle MMO-strukturen.
Vi fikk ganske mange timer med The Secret World, og fikk sett på hvordan du utvikler din figur fra starten av. Vi fikk bare spille som en tempelridder, en av de tre fraksjonene som vil være tilgjengelige, og som alle vil ha sine egne startområder.
Som tempelridder begynner du i London, og byens gater fungerer som den grunnleggende huben, der du også vil treffe på andre spillere. Vår helt ble rekruttert med lovnader om å være med på noe ordentlig stort, og vi sier ikke akkurat nei takk til et slikt eventyr.
Noe av det første vi gjør er faktisk å ta turen til Tokyos t-bane-system, der vi får tatt del i et enkelt oppdrag som går ut på å nøytralisere diverse demoner som har dukket opp under jorda. Ingenting utfordrende, bare en fin introduksjon til kampsystemet. Det er ingenting veldig dramatisk utradisjonelt med måten Secret World spilles på, du låser deg inn på fiendene og aktiverer dine angrep med museklikk. Følelsen er kjent, men god.
Etter Tokyoturen vender vi tilbake til London, og får beskjed om å finne veien til tempelriddernes hovedkvarter. Vi vander gjennom de stemningsfylte, om noe stereotypiske, gatene, og entrer den svære hallen der det hemmelige samfunnet møtes.
Praksis
Der får vi beskjed om å trene oss opp i de forskjellige angrepsmetodene. Vi kan altså velge mellom flere typer skytevåpen, nærkamp med sverd, eller en rekke magityper. Du må velge en av dem, utfra din foretrukne spillestil, men du er ikke låst til disse for evig tid.
The Secret World følger ikke slavisk en level-struktur, men lar deg på enkelt vis åpne nye egenskaper når du samler inn nok erfaringspoeng. Det gjøres gjennom en grafisk fremstilling, der du velger hvilke egenskaper du vil utvikle videre.
Det er også viktig å påpeke at spillet har ingen klasser, ingen rustninger og ingen forhåndsbestemte fordeler. Så det er deg, dine «skills» og dine våpen.
Neste oppdrag er å finne inngangen til Agartha, som skjuler seg i en t-bane-stasjon. Agartha fungerer som en underjordisk gjennomgang fra lokasjon til lokasjon, og via denne kommer vi oss endelig til Kingsmouth.
Småbyeventyr
Kingsmouth er en lokasjon som er blitt mye vist frem på diverse presseeventer, så det var veldig hyggelig å endelig få utforske den i praksis. Det er en stille og rolig by i New England, et eller annet sted nord på den amerikanske østkysten. Tungt inspirert av Stephen King og tilsvarende småbyfortellinger.
Idyllen er tydeligvis blitt forstyrret av zombier. Vi vandrer først oppover en asfaltert vei, og ser flere av de blodtørstige skapningene, noen av dem går til angrep. Det skal ikke mye til for å ta knekken på dem.
Men det blir verre i selve byen. Vi ankommer først politistasjonen, der de fleste overlevende har barrikadert seg, og der får vi våre oppdrag. Disse sender oss til forskjellige steder rundt i byen, så vi får gode muligheter til å utforske gatene, strandområdet, kirken nord i byen og kirkegården bak. Og Funcom forteller oss at selve bykjernen er bare en liten del av hele kartet. Her er det mye å finne på.
De oppdragene vi tar er gode: Vi må for eksempel følge en flokk med ravner, og til slutt løse en liten gate, noe som ender med at vi må slåss mot en boss som teleporterer inn og ut.
Og vi får flere ganger slått oss sammen med andre journalistkolleger for å kombinere våre krefter mot de mer krevende fiendene.
De fleste oppdragene vi prøver blander utfordringen, til tider pøses det på med mindre krevende zombier, og plutselig står vi foran en eller annen mekanisk skapning som krever en helt annen taktikk.
Funcoms huskomponist, Simon Poole, viser oss litt av jobben han gjør med Secret World.
Det er tydelig at Funcom har fått mye erfaring med å designe lokasjoner, oppdrag, og samtidig ivareta plottet og progresjonen. The Secret World setter virkelig historien i fokus, det er et av de få MMOene du vil spille fordi du har lyst å finne ut hva som skjer.
Stilig
Spillet ser veldig pent ut, Funcom har helt tydelig jobbet med det teknologiske, og leverer et spill som virkelig klarer å skape en genuin stemning.
Det er kanskje det vi liker aller best med The Secret World altså. Konspirasjonene, legendene og mytene som går hånd i hånd med en realistisk og virkelighetsbasert verden.
Mekanikkene virker også til å være solide, det fokuseres mindre på evig «grinding» oppover i nivåer, og mer på å fortelle en god historie. Funcom sier selv at det skal gå relativt fint å spille alene, om man ønsker det, selv om moroa ligger i å dele opplevelsen med andre. Uansett hvordan du velger å spille, virker det som om Secret World er relativt nybegynnervennlig, siden det handler mindre om klasser og statistikker.
Vi kommer selvsagt tilbake med mer om The Secret World nærmere lanseringen, men inntil videre kan vi konkludere med at det ser lovende ut.
Sonos-systemet får subwoofer.
