For noen år tilbake skulle det satses på Wii - konsollen var dominert av fargerike partyspill, og flere utviklere ønsket å gjøre noe med det. Det skulle slippes flere voksentitler, og House of the Dead: Overkill ledet initiativet.
Det ble ingen kjempesuksess - Wii-eiere var tydeligvis ikke klare for noe annet enn partyspill eller Nintendos egne produksjoner. Spillet ble imidlertid utpekt av Guinness World Records til å være den utgivelsen i spillhistorien med aller flest banneord.
Nå får det en hyggelig nyutgivelse på en konsoll det kanskje hører mer hjemme, nemlig PS3.
Det er essensielt det samme spillet, men med visse merkbare forbedringer.
Pek og skyt
Overkill er et lyspistol-spill. Akkurat som i arkadehallene. Spillbarheten går ut på at du er hele tiden på skinner, du følger en rute som er helt forhåndsbestemt, og din jobb er å skyte motstandere som dukker opp fra alle retninger.
På Wii brukte man Wiimote-kontrolleren, på PS3 bruker man den mer nøyaktige Move. Det er forsåvidt støtte for vanlig kontroller også, men selvsagt er Move optimalt.
Vi må si at Move-støtten er glimrende. Kontrollen er kjempepresis, nøyaktig og komfortabel. Vi har strengt tatt ingenting å klage på når det gjelder mekanikkene. Du skyter med trigger-knappen, bruker to knapper for å kaste granater og bytte våpen. Du lader om ved å riste på kontrolleren.
Hva handler dette her om da?
Skittent
Overkill er tungt inspirert av den amerikanske grindhouse-kulturen, som mange stiftet bekjentskap med nettopp via Grindhouse-filmene til Quentin Tarantino og Robert Rodriguez. Det påvirker både spillets utseende, tematikk og atmosfære.
Utviklerne har lagt en rekke filtre på spillet for å få det hele til å fremstå som en gammel film, med riper og utvaskede farger. Det skal se ut som en lavbudsjetts drittfilm laget på 70-tallet en gang.
Pupper og våpen
Tematikken er tilpasset: Strippere, zombier, macho politifolk, store våpen og masse banning. Alt plassert i svette, skitne sørstatsomgivelser. Alt er fullstendig overdrevet, ironisk, ofte genuint morsomt. Samtalene mellom de to hovedpersonene, Agent G og Isaac Washington, er mange ganger forbløffende godt skrevet og regelrett vittige. Det er lett å la seg sjarmere av hele konseptet, spesielt om man har interesse av amerikansk filmkultur. Det er harry på en kul måte, det hadde ikke gjort seg i seriøse rammer, og vi liker det.
Rent innholdsmessig består spillet av et utvalg brett plassert i lokasjoner som sykehus, tivoli, tog, sumper, og så videre. Din eneste jobb er å sikte og skyte, sikte og skyte, på de stadig mer aggressive og ekle zombiene (eller mutantene, som spillet insisterer på å kalle dem).
Hvert brett ender med en bosskamp, disse er faktisk overraskende ubehagelige rent visuelt. Det å drepe dem er imidlertid enkelt, det handler stort sett bare om å fokusere på deres svake punkter.
På alle brettene finner vi visse statiske objekter som bør skytes på, disse sakter ned tiden en periode, gir deg helsa tilbake, penger, eller låser opp ekstramateriale du kan se på senere.
Mellom brettene kan du bruke pengene på nye våpen, eller oppgradere de våpnene du allerede har.
Kortvarig
Det går fort unna, og du kommer deg gjennom alle nivåene på få timer. Denne PS3-versjonen av spillet inkluderer imidlertid to helt nye brett. I disse spiller du som stripperne Varla og Candy Stryper (sistnevnte er en helt ny figur, mens Varla dukket opp i Wii-versjonen, men ikke spillbar). Deres brett er plassert på strippeklubben de jobbet på, samt på et slakteri. Opplevelsen er helt lik de øvrige nivåene, men de forlenger altså spillets levetid lite grann.
Uansett er det ikke så mye innhold å hente i hovedmodusen, men litt av greia med slike spill er å jakte på høyest mulig poengsum, gjerne med kompiser som deler skjerm med deg, det handler om å åpne opp flest mulig hemmeligheter og skjulte minispill. Det er mye å låse opp når det gjelder tilleggsmateriale, men selve kjernen i spillet er kortvarig og lett å komme seg gjennom.
Ikke helt 2011
Siden Overkill opprinnelig ble utviklet for Wii, merkes det på grafikken. Til tross for at PS3-versjonen er blitt pusset opp og er mye skarpere visuelt, er det ikke noe pent spill. Animasjonene og teksturene er ganske grunnleggende. Men likevel, det er jo kanskje en del av grindhouse-sjarmen at selv grafikken fremstår som lavbudsjetts?
Det spørs jo også om hele sjangeren har livets rett, lyspistol-spill er jo ikke noe som frister gamere flest i disse dager. Vi kan likevel ikke la være å respektere at noen prøver seg, og utvikler spill som baserer seg på utdaterte konsepter, men gjør det med glimt i øyet og personlighet.
House of The Dead: Overkill på PS3 er kanskje ikke høstens største spillopplevelse, men det er jo fylt med morsomme øyeblikk. Har du Move, er du ute etter noe tullete og utradisjonelt (og ultravoldelig), som kanskje passer best nettopp med noen kompiser på vorspiel, er dette et spill vi kan anbefale.
