En klar sekser

Uncharted 3 er helt nydelig, og en fantastisk oppfølger. Kjøp det.

Nå som vi har det ut av verden, kan vi gå litt dypere til verks.

Spill nummer to bygde på alle styrkene til spill nummer en, men gjorde opplevelsen fantastisk spektakulært, mer variert, penere, morsommere og mer sjarmerende. I tillegg til å introdusere en fin flerspillermodus.

Det fineste eventyret
Spill nummer tre er ikke et like stort hopp fremover, men det er fortsatt en herlig opplevelse som er ganske unik i spillverdenen nå til dags. Det meste der ute (innenfor actionsjangeren) er tross alt fokusert på militaristisk realisme, krigsopplevelser og annen dramatikk. Uncharted er forfriskende fargerik, setter eventyrlysten i sentrum, og kombinerer gåter, plattformhopping og skyting på en utrolig effektiv måte. Litt Tomb Raider, litt Gears of War, litt Indiana Jones og National Treasure.



Denne sjarmen og personligheten beholdes så til de grader i Uncharted 3. Spillet fokuserer i veldig stor grad på samspillet mellom Drake og hans beste venn og mentor Sully. Drakes flørting med kvinnelige bekjentskaper er noe nedprioritert, men Elena kommer tilbake og det er ingen tvil om at det fortsatt er følelser der.

Spillet tar for seg også hvordan Drake og Sully faktisk møtte hverandre for første gang, via et eget, ganske så glimrende brett. Vi skal naturligvis ikke avsløre noe av plottet, og må derfor la være å diskutere noe særlig mer av det konkrete innholdet.

Vi kan likevel trygt si at Naughty Dog har mestret det å sette sammen fabelaktige filmsekvenser som er like fulle av vittige replikker og humor som før, de er fantastisk regissert og utført. Alltid en fornøyelse, alltid moro. Noen uforglemmelige kommentarer er det plass til («se, Sully, din første bil»).

Fullt fokus
En annen ting de har mestret er å regissere en helt enestående enkeltspilleropplevelse. Vi hadde egentlig aldri noen tvil, men det er godt å få det bekreftet nok en gang. Naughty Dog greier å blande eksepsjonelt spektakulære øyeblikk med rolige, stemningsfylte sekvenser som både lar deg utforske noen utrolig detaljerte omgivelser og bruke hodet litt.

Vi fryktet på forhånd at Uncharted 3 ville handle alt for mye om skyting og prøve å overgå Call of Duty når det gjelder bråkete og storslåtte settinger. Det er slike konklusjoner man kunne trukket av å se på spillets trailere over de siste månedene. Men heldigvis, og dette gjør oss veldig glad, er det langt fra sannheten. Det er mye plattformhopping her, og et av brettene, plassert blant rustne skipsvrak, er virkelig uforglemmelig. Vi kan trekke for at hoppingen aldri er en utfordring, du får alltid tydelige retningslinjer for hvor du skal videre, og det er så å si umulig å sette seg fast. Men gøy, det er det.



Og det er plass til noen fine gåter også. Ingenting revolusjonerende eller vanskelig her heller, men vi snur på noen statuer for å låse opp en hemmelig dør, vi tolker symboler på gulvet for å komme trygt over (og låse opp en hemmelig dør), vi finner et rom med masse deler av statuer plassert rundt omkring, og vi må se disse i et riktig perspektiv for å finne løsningen. Som sagt, dette kan ikke måle seg med de ondskapsfulle gåtene i Tomb Raider-spillene, men vi synes likevel det er fint at noen utviklere fortsatt tar sjansen på litt gåteløsning.

Dukk og skyt
Mye skyting er det også. Uncharted følger i tradisjonelle tredjepersons-fotspor, med vekt på bruk av dekning. Du er stort sett begrenset til to våpen, men utvalget av disse er ganske stort. Den ene nye dynamikken er at du kan lynraskt hive tilbake granatene ved å trykke på trekant på riktig tidspunkt. Og for all del, skytingen er gøy, ofte overraskende utfordrende, selv om vi føler at Gears of War har satt en standard for kontrollen i tredjepersonsperspektiv som Uncharted 3 ikke helt klarer å nå. Spillet føles litt løsere, litt mer kaotisk enn Epics ekstremt fokuserte styring.

Det som skiller Uncharted 3 fra sine forgjengere er mer fokus på slåssing. Du vil oppleve jevne nevekamper som egentlig ikke innebærer så mye mer enn riktig timing på angrep og kontring. Det som irriterer er at dette slåssesystemet ofte blandes med skyting. La oss si at du gjemmer deg og skyter på motstandere, så kommer en av dem helt inntil deg, og spillet skifter til hånd-til-hånd-kamp. Mens du gjerne fortsatt blir skutt på - og da helst blir snipet rett i hodet. Det er ikke noe direkte galt med slåssesystemet, men vi synes det føles påtvunget og passer ikke alltid inn.



Ikke bare sand
En annen ting vi fryktet litt for var variasjonen. Naughty Dog har snakket mye på forhånd om at det tredje spillet i serien skulle fokusere på sand og arabisk tematikk (spill nummer en handlet om jungel, nummer to om fjell og snø). Ikke vær redd - i likhet med de forrige spillene er det langt flere lokasjoner enn ørkener og ørkenbyer. Vi starter spillet i en europeisk storby (vi sier ikke hvor), vi er innom Sør-Amerika, Frankrike og et kollapsende, synkende cruiseskip før vi i det hele tatt havner i ørkenen. Variasjonen ivaretas hele tiden, både når det gjelder lokasjon, spillestil, tematikk og intensitet.

Enkeltspillerdelen av Uncharted 3 er blitt en ordentlig fornøyelse å spille. Men som vi nevnte, ikke forvent noe kjemperevolusjon i forhold til den forrige utgivelsen. Naughty Dog gjentar seg litt føler vi, bruker mange av virkemidlene om igjen. Flere ganger i løpet av spillet må vi rømme fra insekter eller løpe langs hustak med slemminger i hælene. Og hele avslutningssekvensen ligner alt for mye på slutten av Uncharted 2, med flere like løsninger.

Vi er heller ikke kjempefans av slåssingen, som sagt.

Uansett er dette ikke langt unna et mesterverk, Uncharted 3 gir oss det vakreste eventyret i spillverdenen, vi får humor, action, sjarm, farger og eksotiske lokasjoner. Vi gjentar oss: Det er alt for få slike spill der ute, alt for mye seriøsitet og realisme (eller forsøk på realisme) og spill som Uncharted tar oss tilbake til en uskyldig tid - uten påtvunget retrofølelse i samme slengen.

Regnbue
For ikke misforstå, dette er et moderne spill tvers gjennom, noe den fantastiske grafikken bekrefter. Uncharted 3 har faktisk et par småfeil når det gjelder det visuelle, av og til merker vi litt klipping og vi oppdaget noen teksturer som ble lastet inn for sent, men skalaen, variasjonen og kreativiteten er helt enestående. Og det er farger, masse farger overalt. Og det er ild, sand, vann, vind og asfalt. Landsbyer og lastefly, skipsinteriør og underjordiske ganger. Lekkert, alt sammen.



For å fremstå som enda mer moderne har Naughty Dog også satt sammen en omfattende og fin flerspillermodus. Det grunnleggende konseptet er Call of Duty i tredjeperson: Vi går opp i nivåer og låser opp nye leketøy, kostymer og fordeler på samme måte. Vi tjener også penger som brukes til å kjøpe en del av disse elementene.

Opp og ned
Forskjellen er spillestilen. En ting er at det legges vekt på bruk av dekning, en annen ting er det Naughty Dog kaller vertikalitet, at du tross alt kan klatre over store deler av kartene. Høydeforskjeller er noe som utnyttes strategisk på spesifikke måter, og gir en ny dimensjon til spillet.

Det finnes fordeler kalt «boosters» og «kickbacks», disse plasseres på angitte plasser i profilen din. Boosters er der uansett, og kan gi deg økt klatrehastighet, raskere helseregenerasjon, kjappere respawning og så videre. Kickbacks velges på forhånd, men aktiveres når du har fått et visst antall medaljer i løpet av kampen, og kan for eksempel øyeblikkelig gi deg et kraftig våpen eller masse ammunisjon.

Spillvariantene omfatter et par deathmatch-alternativer (inkludert hardcore-modus, der boosters og kickbacks deaktiveres). De spillmodusene som er målbasert krever for eksempel at du finner statuer og bringer dem tilbake til kister i basen din, eller lar spillet bytte mellom forskjellige varianter over fem runder.

Flerspillerdelen er definitivt bra, det går fort unna og krever godt med reflekser. Det er gøy. Ikke nok med det - co-op-modus er også med, denne inneholder separate varianter som setter deg og venner opp mot stadig sterkere fiender. Dessverre fikk vi ikke nok tid til å teste co-op inngående, men mulighetene er der.

For oss selv
Vi skal ikke legge skjul på at Uncharted er for oss et spill som best nytes alene, vi spiller det for historien, utforskningen, dialogene... Det hadde ikke gjort oss noe om Naughty Dog investerte enda mer ressurser i kampanjen fremfor flerspilleren. Men greit nok, flerspilleren er der, og da er det hyggelig å se at det fungerer, og mer enn det, at det er morsomt.



Det er egentlig bare å konkludere: Naughty Dog har levert nok en gang. Uncharted 3 er enda et fantastisk spill i serien, en av våre favorittserier faktisk, og lett det sterkeste spillet til PlayStation 3. Glimt i øyet, personlighet, vittighet, eventyrlyst, romanse og en solid dose action - vi trenger ikke noe mer enn det. Uncharted 3 er et av de spillene som virkelig hører hjemme på mørke høstdager. Vi skulle egentlig bare ønske det var enda lenger - til tross for at vi spilte kampanjen i over ni timer før vi ble ferdig, føltes det som mye kortere.

Minuspunktene er for oss slåssesystemet som vi føler ikke er perfekt implementert, og det at visse virkemidler gjenbrukes litt for ofte.

Men det blir pirk. Som vi sa i starten, en fantastisk oppfølger. Kjøp det.

Uncharted 3: Drake's Deception slippes den 3. november til PS3.