Tetsuya Mizuguchi er ikke fremmed for å eksperimentere med lyd, musikk, visuelle virkemidler, blande alt sammen til noe kunstnerisk og sært. Hans Rez og Lumines er gode eksempler på dette, selv om han har også erfaring fra mer tradisjonelle titler.
Child of Eden følger imidlertid tett den mer alternative tradisjonen, og er på mange måter en spirituell oppfølger til kultklassikeren Rez. Mange av spillmekanikkene er ganske like, bare at nå får de en annen dimensjon via Kinect.
La oss imidlertid gjøre en ting klart: Dette er ikke et spill for alle. Her er det mange snodige, utradisjonelle elementer, og det faller ikke under de vanlige spillkategoriene. Men fansen av Mizuguchi vil øyeblikkelig kjenne seg igjen, og applaudere.
Hvis man absolutt skal plassere dette i en sjanger, kan Child of Eden kategoriseres som et «on rails»-spill, som følger en forhåndsbestemt rute, der din eneste oppgave er å utrydde fiendene. Ganske likt Rez, altså.
Drømmeverden
Det er en historie bak det hele, din oppgave er å rense Eden, som er under angrep fra virus. Eden er en fremtidens internett, og det omfatter nå hele den menneskelige vitenskapen. Inne i Eden lever Lumi, en jenteskikkelse som opprinnelig var det første mennesket født utenfor Jorda. Det er bilder av Lumi som dukker opp i bakgrunnen når du klarer å bekjempe bosser og andre fiender, noe som faktisk er overraskende emosjonelt.
Spillet i seg selv er altså en rekke brett, alle sammen er surrealistiske verdener der du flyter gjennom geometriske omgivelser befolket av de merkeligste skapninger. Av og til skyter vi på noe som kunne vært hentet fra TRON, og plutselig møter vi på en skinnende, flytende fisk, blomster eller enorme planeter. Alt er fullt av pulserende lys, alt blinker, skifter farger, det er hypnotiserende og vakkert.
Og alt foregår i rytme med musikk, som både ivaretar den futuristiske stemningen og bidrar til spillbarheten. Utfører du dine angrep i rytme med den pumpende technomusikken, får du ekstrapoeng.
Science fiction
Hvordan fungerer det med Kinect da? Konseptet er jo veldig enkelt, du har to angrep: Det ene er raketter. Først markerer du opptil åtte mål, så skyter du ut rakettene. Det gjøres ved å bevege hånda over målene, så dytte hånda fremover. Det andre angrepet brukes på spesifikke fiender som har lilla farge (disse er de farligste) og det er rett og slett et slags maskingevær. Du bruker venstrehånden til å skyte. Så alt du trenger å gjøre er å bevege de to hendene. Du kan også plukke opp et ekstraangrep som renser skjermen for motstandere, og for å aktivere det løfter du begge hendene opp.
Noe mer enn det trenger du ikke å tenke på, men Child of Eden er ikke et lett spill. Intensiteten er høy. Og for å gjøre det ordentlig godt, må du jobbe hardt. Det kan være rimelig utmattende fysisk også, men det å kontrollere spillet med Kinect er likevel en enestående opplevelse.
Det er rett og slett så lett å føle seg som en del av Child of Eden, som en del av spillets verden, med Kinect. Det er vanskelig å forklare med ord, men ingen tidligere Kinect-titler har gitt oss den opplevelsen av å virkelig være der. Det er kombinasjonen av den evigvarende rytmen i spillet, den nydelige grafikken og kroppskontrollen som gjør det til noe helt eget.
Rent teknisk fungerer Kinect bra her, presist nok, selv om spillet klarer av og til å blande hendene vi bruker.
Kontroller
Om du ikke ønsker å bruke Kinect, eller rett og slett ikke har det, kan Child of Eden fint spilles med tradisjonell kontroller. Da beveger du den ene stikken for å merke målene, og bruker knappene for å fyre av våpnene. Child of Eden med vanlig kontroller fungerer fint, det er kanskje litt lettere også, men du går glipp av opplevelsen.
Spillet er meget kort, noen timer er alt som skal til for å se alle brettene. For entusiastene er det imidlertid masse mer å hente i form av nye vanskelighetsgrader, videoklipp, og så videre. Og du kan også spille gjennom brettene du har låst opp uten å bli angrepet, bare for å kose deg.
Noe eget
Child of Eden er et vakkert, kunstnerisk spill, og som sagt vil det ikke passe for alle. Er Call of Duty din eneste interesse, vil du ikke få noe ut av dette her. Men vi synes at alle med et åpent sinn, en Xbox 360 og Kinect, bør sjekke ut spillet. Det er ganske så enestående.
