Gjensyn med en klassiker

Nintendo 3DS har hittil manglet de virkelig store titlene, og dermed har salget gått relativt sakte.

Situasjonen er i ferd med å endre seg nå - den legendariske klassikeren Legend of Zelda: Ocarina of Time slippes nemlig til den bærbare maskinen i disse dager, i en overhalt og oppusset versjon.

For å gjøre en lang historie kort, har du noen gang hatt et forhold til et Zelda-spill, kjøp denne remaken. Her snakker vi virkelig et høydepunkt.

Ocarina of Time ble opprinnelig sluppet på Nintendo 64 i 1998. Spillet var revolusjonerende da, satte standarden for utforskning i tre dimensjoner, for hvordan et ordentlig stemningsfylt eventyr skal fremstå. Det var på så mange måter forut sin tid.

Full oppussing
I dag, på Nintendo 3DS, har spillet fått en rekke endringer. De aller fleste av dem er imidlertid kosmetiske: Først og fremst den betydelig forbedrede grafikken. Ocarina of Time i 2011 er et mye, mye penere spill, selv om den grafiske kvaliteten fremdeles ikke kan måle seg med dagens moderne titler. Likevel - det er bare å grave frem noen skjermbilder av Nintendo 64-versjonen, noen videoer fra den, eller til og med spille det selv om du fremdeles har det liggende. Forskjellen er kjempestor. Link er mye mer detaljert, mye penere animert. Omgivelsene er merkbart penere. Og fargene er så fine, så levende. De nye teksturene og lyseffektene blåser et nytt liv i Hyrule fra 1998. Dette er fremdeles et veldig pent spill, for all del.



Den andre nyheten er selvsagt støtten for 3D. Utviklerne har gjort en fin jobb her. Spillet har fått en solid dybdefølelse og et perspektiv som gir spillet en ny, vel, dimensjon. Vi synes ikke 3D-funksjonaliteten gjør opplevelsen bedre, men den gjør opplevelsen mer interessant.

Snu rundt
På toppen av dette kommer nye kontrollelementer. Zelda støtter nå bevegelsesstyring i de segmentene der du bytter til førstepersonsperspektiv. Når du skal skyte med sprettert eller bue, eller bare titte rundt omgivelsene, kan du gjøre det ved å fysisk bevege 3DSen rundt. Det er faktisk veldig bra - spillet responderer øyeblikkelig, og det er faktisk ganske gøy å sikte på denne måten (men du kan holde deg til den analoge stikken om du vil). Det eneste er at det å flytte på konsollen ødelegger for 3D-effekten, så denne kan du like gjerne skru av i perioder. Det er jo fort gjort.

Utviklerne har også brukt den ekstra plassen på den nedre skjermen til å forenkle håndteringen av objekter, så det er mindre plagsomt å sette opp våpen og annet utstyr du måtte ønske å bruke.

Men selve innholdet, selve spillet er uforandret. Dette er den samme Ocarina of Time du spilte i 1998.

Det har vært mange debatter angående slike remakes, skal utviklerne forsøke å forbedre det opprinnelige spillets mangler, eller skal de bare pusse opp det tekniske, uten å røre innholdet?

Tett til originalen
Nintendo har valgt å ikke tulle med originalen her. Det er lurt: Ocarina of Time har nemlig holdt seg forbløffende bra, og presenterer den dag i dag en solid, omfattende utfordring, en fascinerende reise i et vakkert land befolket av snodige personligheter. Det er så mye sjarmerende humor her, så mye interessant å gjøre ved siden av hovedhistorien, at timene virkelig flyr unna.

Det å reise rundt i Hyrule, besøke de mange lokasjonene, småbyene, hulene, og selvsagt det fantastiske utvalget av fiender, bosser og andre utfordringer, er uten tvil fortsatt skikkelig underholdende. Links eventyr fenger. Dette er virkelig et bevis på hvor tidløst designet til Miyamoto er.



Ocarina of Time kan være et vanskelig spill, det er et par huler her som kjennere vil huske som eksepsjonelt frustrerende. For å tilpasse spillet til den nye generasjonen med spillere som ofte er mindre tålmodige, finnes det nå frivillige videoklipp som hinter som hvordan du skal passere de mest vriene omgivelsene. På den andre siden - når du runder spillet, låses det opp en Master Quest, som stokker om på utfordringene og gjør spillet tøffere.

Ikke alt er like bra
Vi må likevel påpeke at det ofte merkes at spillet er såpass gammelt. Designelementer som var revolusjonerende da føles litt utdaterte i dag. Mye av Ocarina of Time handler om å flytte på kasser, fyre fakler og gjøre andre repetitive oppgaver for å komme videre.

Kameraet kan være en begrensning for alle som er vant til dagens tredjepersonstitler, det klarer ikke alltid å plassere seg i riktig perspektiv. Og det en gang så nyskapende låsesystemet føles nå ganske løst, Link klarer ikke alltid å feste siktet sitt på den korrekte motstanderen.

Det er ofte lett å merke spillets alder på andre områder, rett og slett på hvor lite levende visse områder føles, spesielt mange av de store utendørsområdene er nokså tomme, med lite vegetasjon. Men det er kanskje en del av den historiske sjarmen...



Må ha
Historisk eller ikke, det er virkelig verdt å spille Zelda i 3D. Som sagt, det er ganske mye her som føles nokså gammelt når det gjelder spillmekanikk, men denne følelsen jevnes ut av opplevelsen. Ocarina of Time har en helt spesiell, eventyrlig stemning og atmosfære, så mye dybde og personlighet, at det er vanskelig å ikke falle for denne verdenen på nytt.

Så vi gjentar, for nybakte 3DS-eiere er dette et must, helt klart det beste spillet på konsollen. Det er både en historietime og en kvalitetsopplevelse selv for nykommerne. Ikke perfekt, men fortsatt fantastisk.