Disse heltene duger ikke

Hvis du er PlayStation-eier, bør du absolutt ha et forhold til Sly Cooper, Jak & Daxter eller Ratchet & Clank. Spesielt hvis du har/hadde PlayStation 2 - disse heltene ble på mange måter et eksempel på hvor gode plattformopplevelser den forrige konsollgenerasjonen klarte å levere.

Dessverre har vi ikke vært like bortskjemt med plattformspill på PS3, og av de nevnte figurene har bare Ratchet & Clank fått fullverdige PS3-titler over de siste årene.

Drømmegjeng
Derfor ble det ekstra spennende da vi hørte om PlayStation Move Heroes, et spill som skulle kombinere hele gjengen i ett spill, og samtidig fungere som et ordentlig «showcase» for Move-kontrolleren.

Det hørtes på mange måter ut som en våt drøm for PS2-generasjonen. Dessverre er virkeligheten en annen.

Spillet er nemlig lite mer enn bare en samling halvhjertede minispill. Potensialet blir ikke utnyttet på noen måte.



Samling
Plottet er at romvesener kidnapper Sly, Jak, Ratchet og deres kompiser Bentley, Daxter og Clank. De blir hentet fra sine respektive verdener, og plassert på etterligninger av disse, der de må slåss mot roboter og redde små skapninger.

Greia er at vi ser dem aldri sammen. Alle disse klassiske figurene mister fullstendig sin personlighet. Vi velger en og en når vi skal delta i de forskjellige minispillene, men de har ingen samspill med hverandre. Det spiller strengt tatt veldig liten rolle hvem av dem vi velger, bortsett fra visse spesialkrefter vi kan bruke.

Inspirasjon
Spillet går ut på å velge brett baserte på heltenes egne verdener, og altså komme deg gjennom en rekke minispill. Disse består av å skyte, slå med en elektrisk pisk eller en slags stokk, mot diverse roboter som ankommer brettene fra forskjellige retninger. Det er også flere spillvarianter, der du må stanse robotene fra å ødelegge raketter som er i ferd med å ta av for eksempel. Mer fredelige spillmoduser er «bowling» og «frisbee»-kasting, selvsagt med en mer futuristisk innfallsvinkel.

Alle disse foregår på relativt små og avgrensede brett, du kan som regel bevege deg rundt disse med den analoge stikken, og du utfører mesteparten av aktivitetene med Move-kontrolleren.

Veldig blandet
Noe er gøy: Skytesekvensene er ganske kule, og logisk nok fungerer Move-kontrolleren som en lyspistol, presisjonen er fin nok, og det er jo alltid artig å skyte litt. Brettene der du bruker den elektriske pisken for å slå robotene er det stikk motsatte. Det er knapt mulig å få pisken til å gjøre som du vil, det er nesten som om spillet såvidt registrerer hva du gjør, og presisjonen er elendig.



Bowling- og frisbee-bitene er forsåvidt ganske kreative. Du kaster en ball og forsøker å treffe sett med kasser. Det blir imidlertid stadig mer komplekst, da du må styre ballen gjennom diverse hindringer, få den til å hoppe over blokkeringer eller fly gjennom portaler. Frisbee-aktivitetene innebærer at du styrer en disk i lufta ved å bevege på kontrolleren, og der må du også fly gjennom diverse hindringer.

Det koker alltid ned til å samle inn flest mulig poeng, slik at du kan låse opp flere brett og oppgaver.

Lite å hente
Problemet er at det aller meste her er ganske tynt, enkelt og forglemmelig. Med mindre du har et ønske om å låse opp mest mulig og vinne gullmedaljer i alt. Ikke alle minispillene kontrollerer like godt, og det betyr at frustrasjonsnivået stiger kjapt hvis du ønsker å gjøre det ordentlig bra.

En slik samling av minispill bør være opplagt for flerspiller, men her kommer spillet også til kort. Venner kan plukke opp en ekstra kontroller, men alt de bidrar med er å hjelpe til med å skyte på roboter. Ikke forvent noe kooperativ spilling med flere av de kjære heltene samtidig.



Det er hyggelig å se de gamle heltene i pen, høyoppløselig grafikk, og noen av minispillene har en viss underholdningsverdi. Det hele ser skarpt og fargerikt ut, det er en rekke hemmeligheter å låse opp, men noe mer enn det er det ikke å hente i spillet.

Klønete
Move-implementasjonen skuffer, i stedet for å være et flaggskip for bevegelsesstyring, får spillet oss til å lenge tilbake til en vanlig DualShock.

Potensialet til alle de kjente figurene er på ingen måte utnyttet, og det er virkelig en nedtur. Og når alt kommer til alt er spillinnholdet tynt, repetitivt og uten genuin dybde.

Vi håper på en oppfølger som fikser på disse feilene. Inntil videre - er du ute etter et spill som kombinerer klassiske helter fra PlayStation 2-generasjonen og leverer solid spillbarhet i samme slengen, får du egentlig bare fortsette å vente. PlayStation Move Heroes gir oss ikke den opplevelsen.