Det er så hyggelig når utviklere hører på sine fans, tar til seg kritikken, og lager en oppfølger der så å si alle feilene fra spill nummer en blir rettet.
Så, Mass Effect fra 2007 var et
fabelaktig spill, som introduserte oss til den mest komplette science fiction-verdenen i et spill. Mass Effect-universet plasserte seg lett ved siden av klassiske filmer og TV-serier når det gjelder detaljnivå, bakgrunnshistorie. Vi ble sugd inn, involvert, betatt og fascinert.
Som spill hadde likevel Mass Effect visse mangler. En del tekniske problemer som de overlange, kjedelige heisturene som skjulte innlastningsskjermene, hakkete framerate, grafiske feil og mange klønete menyer, ødela den illusjonen som BioWare prøvde å skape.
Er det da ikke fint at nesten alt dette er helt fikset i oppfølgeren?
Forbedringer over hele linja
Så resultatet er et spill der historien er enda bedre enn i forgjengeren, enda mer involverende, ofte rørende, samtidig som det er betydelig mer kompetent teknisk, grafisk og produksjonsmessig. Jøss, BioWare. Dere har plutselig laget et kandidat til årets beste spill, og det er bare januar.
Mass Effect er jo først og fremst en levende verden, befolket av et imponerende antall raser, planeter, romstasjoner og byer. Alt har en troverdig bakgrunnshistorie, alle rasene har sine tydelige karaktertrekk, bestemte forhold til hverandre, og de unike personene som deltar i spillet har komplekse bakgrunner, definerte personligheter, og alt sammen utvikles i løpet av spillet, slik at du virkelig klarer å fordype deg i dette fascinerende universet.
BioWare tar et hint fra sin store inspirasjonskilde, den originale Star Wars-trilogien, og lager det andre kapitlet i sagaen mørkere og mer dystert enn det første. Mye går, mildt sagt, til helvete. (Betyr det at Mass Effect 3 blir fylt med små, søte teddybjørner?)
En ny start
Det som er veldig interessant i Mass Effect 2, og har vært mye omtalt på forhånd, er muligheten til å importere din karakter fra det første spillet. Hvis du har lagret det på samme Xbox 360-harddisk altså. Dette får du mulighet til når du kommer i gang, men du kan også helt fint starte et helt ferskt spill, med en helt ny figur.
Vi importerte vår level 36 Jane Shepard altså. Du får fremdeles muligheter til å tilpasse karakteren noe, du kan blant annet bytte klasse. Og om du vil kan du faktisk redesigne ansiktet til din figur, eller beholde det gamle. Alt dette knyttes faktisk opp mot historien, og hendelser tidlig i spillet. Du får på en måte mulighet til å starte på nytt, selv om det er samme figur. Og siden du starter på nytt, beholder du ikke nivået ditt, men starter faktisk på level 2 (belønning for å importere), pluss med litt ekstra penger i lomma.
De moralske valgene du har tatt i spill nummer en blir også tatt i betraktning. Du får en oversikt over de viktigste avgjørelsene du har tatt, og hvilken innvirkning de har på Mass Effect 2. Frykt ikke - har du ikke spilt eneren, tar spillet valgene for deg. Men la oss være ærlige, du går glipp av ganske mye fet historiefortelling hvis du ikke kjenner til originalspillet.
En ny trussel
Det er fristende å snakke om historien i Mass Effect 2, fordi den er så bra. Men klart, vi skal la være, vi vil jo ikke ødelegge opplevelsen. Kort oppsummert er det igjen en massiv trussel som dukker opp, en mystisk rase kjent som The Collectors kidnapper systematisk menneskelige kolonister fra diverse utposter rundt om i galaksen. Bak dem står tilsynelatende de superslemme Reapers fra det første spillet. Shepard blir ufrivillig rekruttert av en gruppe kalt Cerberus, som byr på både en ny personlighet for hovedpersonen og et nytt skip (den originale Normandy blir ødelagt helt på begynnelsen av spillet). Cerberus er veldig kontroversielle, da de er tilnærmet rasistiske mot andre vesener enn mennesker, og setter alltid menneskeheten først. Cerberus ledes av den mystiske Illusive Man, en kjederøykende herre som helt klart har en eller annen hemmelig agenda.
Vi blir først kjent med to Cerberus-medarbeidere, den genetisk modifiserte Miranda og den fåmælte Jacob. Disse er de to første medlemmene av ditt team, med oppdrag om å finne og knuse The Collectors. Men først skal vi samle sammen resten av laget. Store deler av spillet handler om nettopp dette, å reise til romstasjoner, fremmede planeter, fengselsskip og andre lokasjoner, og møte og rekruttere nye deltakere i din kampanje.
Dette persongalleriet du etter hvert samler opp er kanskje spillets største styrke. BioWare har overgått seg selv når det gjelder å designe unike personligheter som virkelig brenner seg fast i hukommelsen. Fra Mordin Solus, en forsker som prater i maskingeværtempo, via Thane, en angrende, filosoferende leiemorder, Samara, som lever etter en strikt moralsk kode, til Project Zero, et tatovert og voldelig offer av umenneskelige eksperimenter. Hele den gjengen du til slutt har med deg er skikkelig fascinerende, variert og interessant.
Bakgrunn
Hver av disse har selvsagt en intrikat historie å fortelle. Hver av disse kan også gi deg egne oppdrag som både hjelper deg å forstå deres bakgrunn og gjør dem lojale mot deg. Noe som blant annet åpner for spesielle ferdigheter i kamp. Det er heller ikke garantert at hver av dine medarbeidere liker hverandre, så det er mye å ta hensyn til, mye å tenke på.
Til tross for at de aller fleste du møter på i spillet er helt nye, men du vil også treffe på noen gamle kjente, om i ganske begrensede roller. Bortsett fra den alltid like sjarmerende piloten Joker, da. Det samme gjelder lokasjonene: Med unntak av et besøk i Citadel fra det første spillet (og selv da får du sett nye områder av den enorme stasjonen), et utvalget av områder helt nytt, og enda mer interessant enn før. Planeter som brennes opp av stekende sol, interiøret av et Collector-skip, massive, rombaserte byer, nattklubber, slum, jungler, alt dette er bare en liten del av omgivelsene vi får oppleve.
Moralsk
Vi har såvidt vært innom avgjørelser i det første spillet, og moraliteten spiller også en stor rolle i Mass Effect 2. Igjen kan du ofte velge mellom å være snill (paragon) eller slem (renegade), og disse valgene er av og til veldig tydelige, andre ganger mer i gråsonen. Valgene du tar reflekteres i dine senere dialogmuligheter, noen elementer av historien som blir fortalt utover, og flere av dem vil helt sikkert ha en innvirkning på Mass Effect 3 om et par år. BioWare legger igjen opp til at du skal kunne eksperimentere med diverse personligheter gjennom flere gjenspillinger, og det massive antallet oppdrag og personer du kan forholde deg til gjør det enda mer fristende å starte på nytt. Gjerne flere ganger.
Sideoppdragene er mange, og mer givende enn forrige gang. De aller fleste lokasjoner byr på oppgaver av varierende kompleksitet, men fellestrekket er at de hjelper deg å forstå enda mer av universet, av forholdene mellom enkeltindivider og hele raser. Det er fascinerende.
Det er en hel masse planeter i galaksen du ikke kan lande på, men skanne og utvinne ressurser fra. Dette gjøres med et enkelt og litt kjedelig minispill, men det lønner seg å dra disse ressursene ut da de gjør det mulig å oppgradere våpen og teknologier senere.
Én ting skal vi være glade for: Det klønete kjøretøyet Mako er ikke lenger med (de observante vil kanskje faktisk få med seg akkurat hvor det befinner seg), og lander du på en planet, havner du med en gang i det aktuelle oppdraget.
Når det gjelder selve spillbarheten er det masse endringer her.
Mer og bedre skyting
Mass Effect 2 fokuserer mer på action, det er ingen hemmelighet. Men actionsekvensene er betydelig bedre enn ved forrige runde. Tredjepersonsmekanikken sitter glimrende, med solid styring på våpensystemene, enkle metoder for å bytte mellom utstyr og ekstrakrefter (du trenger bare å bruke skulderknappene for å få opp lettforståelige menyer) og logiske måter å styre dine lagkamerater på. Du kan peke på hvor du vil ha dem og hva du vil at de skal gjøre, men stort sett er de to medsoldatene du kan ha med på oppdrag temmelig kompetente uansett.
Siden alle du har med på laget har tydelige styrker og svakheter, er det viktig å lære seg hvem som egner seg best til hva, ikke minst i forhold til dine spesialiteter. Men litt innsats kan du designe laget ditt til å bli en velsmurt krigsmaskin som kan motstå ethvert angrep.
Elegant
Rollespillelementene er litt forskjellige fra de fleste andre titler i sjangeren. Du går opp i nivåer på tradisjonell måte, men stort sett kun av å utføre oppdrag. Du får ingen erfaringspoeng for å ta livet av motstandere. Du finner heller ikke spesielt mange våpen rundt omkring, eller annet utstyr, du oppgraderer heller de eksisterende. Dette gjøres ved å finne eller kjøpe nye elementer til dine gamle våpen og rustninger, og samle inn nok ressurser til å kunne sette dem inn. Hele systemet er veldig strømlinjeformet og enkelt å sette seg inn i, samtidig som det ikke føles forenklet eller dumt. Det er fortsatt et rollespill, for all del, bare med mer fokus på god action og lavere inngangsterskel.
Når alt kommer til alt, det mer elegante menysystemet og tilsynelatende færre valg (de er der, bare presentert på en annen måte) innebærer at hele spillopplevelsen blir renere, mer minimalistisk, og gjør at du kaster bort mindre tid i menyene og bruker mer tid på å faktisk ha det umiddelbart moro.
Viktigst av alt, BioWare har sørget for å reduserer repetisjonen det første spillet var tidvis plaget med. Designmessig er Mass Effect 2 glimrende, variert og alltid like intelligent.
Som sagt, det første spillet hadde en del tekniske problemer, og disse er også så godt som eliminert. Teksturene laster ikke lenger inn for sent. Frameraten er alltid stabil. Det er knapt noen bugs å spore opp. Heisene er erstattet med vanlige lasteskjermer, selv om de rent estetisk ikke er spesielt elegante.
Helt nydelig
Og grafikken er veldig, veldig bra. Detaljnivået på figurene, spesielt ansiktene, er imponerende. Ikke rart, du tilbringer ganske mye tid på å se på dem. Omgivelsene er skarpe, detaljerte, alle områdene du besøker skiller seg tydelig fra hverandre, og BioWare benytter seg av farger og skygger på en imponerende måte. Hvert område har sin tydelige fargepalett, og det brukes mye rene linjer, kontraster, neonlys og mørke partier. Det er ofte vakkert. Blade Runner-vakkert.
Lydsiden er like imponerende. For det første er den drivende, elektroniske musikken like flott som i originalen. For det andre er stemmeskuespillerne fantastiske, ledet an av Martin Sheen som Illusive Man, og en rekke andre mer og mindre kjente navn i øvrige roller. Dialogene oser kvalitet.
Et must
Det er utrolig mye mer vi kunne skrevet om Mass Effect 2, men vi må ta hensyn til tid og plass. Så vi avslutter med å si at dette er det mest komplette enkeltspiller-rollespillet på lang tid. Selv BioWares egne, ferske Dragon Age kan ikke måle seg. Det er det usedvanlig personlighetsfylte universet som gjør hele spillet, de minneverdige karakterene, dialogene, settingene. Og når det i tillegg fikses så mye med hensyn til spillbarheten og teknologien, blir resultatet en klar suksess. Mass Effect 2 er altså et må ha-spill denne vinteren, og helt obligatorisk om du noensinne har vært i nærheten av det første spillet. Meget godt jobbet, BioWare.
