SPILLTEST: Left 4 Dead er tilbake, mer blodig enn noensinne.

Fjorårets Left 4 Dead fikk mange fans: Det Valve-utviklede spillet handlet om én ting, og det var samarbeid mellom fire figurer. Du kunne spille det alene, men det var ikke så gøy uten kompisenes tilstedeværelse.

Oppfølgeren, lansert bare et år senere, er strengt tatt mer av det samme. Men gjort på den riktige måten: Det er såpass mye nytt innhold her at det egentlig føles som det spillet det første Left 4 Dead skulle vært.

Mer av det samme
Konseptet er tross alt identisk. Fire spillbare figurer, flere kampanjer som består av fire-fem brett hver. Figurene skal samarbeide tett for å overleve kontinuerlige angrep fra uendelige mengder med zombier. Og det er flere tilgjengelige spillvarianter for å krydre spillbarheten.

Det Valve gjør er å bygge på ideen, legge til nye elementer og nye spillvarianter.

Så, kampanjene er helt nye. Samtlige er plassert i de amerikanske sørstatene, og tar oss gjennom varierte og kule omgivelser. Sumper, bygater, hoteller, rockekonserter, karnevaler, alt er fint designet, kreativt, og åpner opp for glimrende spilløyeblikk. Alt er naturligvis laget slik at fire stykker kan jobbe seg gjennom områdene og samarbeide om å overleve.



De fire figurene er også nye, og har faktisk mer personlighet enn før. De snakker litt mer, nevner mer av sine bakgrunnshistorier, og du ender opp med å bry deg litt mer. Men hele ideen er altså at du og dine tre venner skal jobbe sammen, passe på hverandre, gi hverandre medisiner når det trengs, dele på våpnene og utstyret. Og det funker fabelaktig.

Hånd til hånd
Brettene fungerer stort sett som før. Det finnes rom der våpen og utstyr befinner seg, og alle plukker med seg det de trenger. Så kommer man seg gjennom brettene, slakter ned et par hundre zombier, og når et trygt rom til slutt som fungerer som brettets avslutning. Og på slutten av kampanjene blir man reddet ut, men før det må man helst overleve de mest massive zombieangrepene.

Men det er mye nytt og mye som er justert.

For eksempel muligheten til å bruke nærkampvåpen, som kan bæres i tillegg til et skytevåpen. Noe av det første vi plukker opp er faktisk et brekkjern, naturligvis et lite nikk til den andre spillserien Valve er kjent for. Men det finnes flere. Blant annet gitarer, og til og med motorsag. Og motorsag er helt klart morsomst, faktisk den mest underholdende bruken av våpenet siden Doom. Spesielt fordi zombiene i Left 4 Dead 2 dør så mye mer spektakulært enn i forgjengeren, med flere avkappede lemmer og mer gørr og blod. Herlig.

Videre finnes det nye skytevåpen og oppgraderinger til disse, som lasersikte.



Selve rytmen i kampanjene er også redesignet. Flere ganger må du gjøre spesifikke oppgaver, som å hente colaflasker fra en butikk og gi dem til en kar som gjemmer seg bak en dør, slik at han åpner en port som tar deg videre i brettet. Eller finne bensin til en bil du og dine kompiser skal rømme i. Dette justerer litt på flyten i brettene, da det blir mer tydelig skille mellom hvem som skal gjøre disse tingene og hvem som skal forsvare vedkommende.

Nye monstre
Selve zombiene er også mer varierte. Det finnes flere utgaver av de "vanlige" motstanderne, for eksempel zombier i beskyttelsesdrakter eller iført skudsikker bekledning, og disse er tøffere å drepe. Så har vi nye superzombier, varianter som hopper på hodet ditt og holder seg fast, spytter ekkelt grønt gørr på bakken eller løper på deg og bærer deg vekk. Disse kommer så klart i tillegg til motstanderne vi allerede kjenner, som tank, boomer og hunter. Og naturligvis er heksene tilbake, og disse er ikke nødvendigvis tilfreds med å bare sitte i et hjørne og gråte...

Left 4 Dead 2 leger også til nye moduser, for å variere spillbareheten ytterligere. For eksempel varianter der du og dine venner må bare overleve bølger på bølger med zombier, uten at redningen noensinne kommer. Eller holde ut lengst mulig ved å bære bensin til en generator for å øke klokka nok til å overleve. Disse modusene er designet for kjappe, underholdende runder. Men du kan også lett sette opp fullverdige versus-kamper der ovelevende og zombier slakter hverandre, og der det så klart er fullt mulig å spille som zombier også.



Nesten ekte
Et kult tillegg er også realisme-modusen, som fjerner hjelpemidler som disse "neonlysene" som peker på hvor våpen og utstyr befinner seg. Zombiene blir også tøffere å drepe, og dine venner blir ikke respawnet. En vanskeligere variant, med andre ord, og skreddersydd for de som vil ha mer utfordring.

Igjen, Left 4 Dead 2 fungerer aller best med venner, men det er også fullt mulig å spille gjennom alene, og overlate kontrollen av de tre medspillerne til datamaskinen. Det fungerer helt greit, men er likevel en ganske meningsløs opplevelse. Uten ekte kompis-samabeid mister spillet mye av sjela si.

Kunne vært litt mer
Til tross for alle disse nyhetene føles spillet veldig familiært, noe som sikkert vil glede fansen. Men samtidig skulle vi ønske at det var litt mer nytt, for til tider føles L4D2 nesten som en tilleggspakke til spill nummer en. Men på den andre siden, spillet er mye mer komplett slik det fremstår nå.

Det hadde ikke gjort noe om Valve hadde oppgradert det tekniske litt. Source-motoren begynner å vise sin alder nå, og selv om spillet på ingen måte er stygt, ligger det et stykke bak de mest avanserte titlene der ute. Selv om figurene er pene, ansiktene er godt animerte og omgivelsene realistiske, så finnes det ganske mange spill nå som har gjort betydelige fremskritt når det gjelder grafikken.

Left 4 Dead 2 er altså igjen et spill der er vanskelig å mislike, og det gir mer av det fansen vil ha. Og vi liker det. Men den genuine innovasjonen mangler. Så vi gir det terningkast fem, men under tvil. Og nå vil vi virkelig ha Half Life 2 Episode 3! Ikke mer Left 4 Dead på en stund!