Det påståtte salget av The Pirate Bay er bare nok et lurt stunt mot myndigheter og rettighetshavere, tror ITavisens redaktør Tore Neset. (Foto:Foto: Per Ervland)
Det bebudete salget av The Pirate Bay til forretningsmannen Hans Pandeya Global Gaming Factory (GGF) er trolig bare en avledningsmanøver, satt i scene for å finne en vei rundt dommen som de fire bakmennene Fredrik Neij, Peter Sunde, Gottfrid Svartholm Warg og Carl Lundström fikk.
De fire må - om dommen blir stående etter en eller flere eventuelle ankesaker - sone ett år hver i fengsel. Og i tillegg må det ut til sammen 25 millioner norske kroner i erstatning til rettighetshavere som skal ha blitt krenket av piratvirksomheten de i følge dommen la til rette for.
La det være sagt med en gang: Vi har ingen kunnskaper ut over det som hittil har kommet fram i pressen. Men slik vi ser det, kommer det stadig tydeligere fram at «salget» mangler enhver rot i virkeligheten.
Den påståtte kjøperen er altså en aktør i svensk næringsliv som ingen lenger vil handle med, og som det ser ut til at få seriøse forretningsfolk levner noen som helst troverdighet.
Gratispassasjerer og halvporno
Flere av de som har handlet eller hatt samarbeide med ham, kan fortelle om manglende oppgjør, brutte løfter og generell mangel på forretningsskikk.
Det er altså denne mannen som har tilbudt The Pirate Bay 50 millioner kroner for «butikken». En «butikk» som bare har gratispassasjerer, og hvis eneste synlige annonsør er deiligst.no, der norske tenåringsjenter viser fram rumpene sine.
Aldri seriøs partner
Slikt blir det ikke ordentlige penger av. Påstanden om at The Pirate Bay nå skal bli lovlig, og at plate- og filmselskaper heretter skal få pengene sine, faller på sin egen urimelighet. Med sin historikk kan The Pirate Bay aldri bli noen seriøs partner for underholdningsindustrien, uansett betalingsmodell overfor brukerne.
En industri som nettopp kjemper for å kontrollere hele næringskjeden vil neppe godta noen slanter fra et anarki som tidligere stjal alt de eide.
Hull i loven
«Salget» får dermed mer og mer karakter av å være en ren avledningsmanøver. Det vil utvilsomt være smart å kvitte seg med selskapet. Da kan filmbransjen se langt etter pengene de nå skal kreve inn. Dersom det «nye» Pirate Bay etablerer seg i ett eller flere skatteparadis, slik det har vært antydet i svensk presse, blir det ikke lettere.
Detaljene er det trolig bare de fire bakmennene - og muligens Pandeya - som har oversikt over. Men det er nærliggende å tro at hensikten bare er å legge et røykteppe over dommen og utnytte de hull som finnes i svensk lov for å lure både myndigheter og rettighetshavere.
Fildeling som før
Samtidig vil ikke dommen - som vi skrev dagen da den falt - kunne hindre eller begrense omfanget av den ulovlige fildelingen.
Torrentteknologien utvikler seg stadig, og gjennom kryptering og «hver mann sin torrenttracker»-systemet vil man gjøre det om mulig enda vanskeligere å stoppe den.
Straffer bare de dumme
Trolig er bransjens eneste mulighet å straffe de dumme - de naive sjelene som bruker fjorårets teknologi (eller til og med forfjorårets, som Kazaa) for å skaffe seg musikk og film på ulovlig vis. Den store massen vil gå fri. Det samme vil storpiratene - enten de kaller seg The Pirate Bay, Mininova eller bitjunkie.org.
Her hjemme har platebransjeorganisasjonen IFPI bebudet rettslige skritt mot Telenor. Og i USA vil platebransjen nå gå løs på teleselskapene.
Her finner i hvert fall underholdningsbransjen verdige motstandere. Hittil har de jo bare klart å flå fattige alenemødre, studenter og nettidealister.
Denne styrer du med mobilen.
