Hva er det dere tenker, Nintendo? Hvordan er det mulig å promotere et såpass lekkert spill med de grusomme skjermbildene dere har gitt ut, og et av de styggeste spillcoverne vi har sett de siste årene?
For til tross for overdose av ulekre brunfarger i promomaterialet er Punch-out faktisk et skikkelig pent spill. Nydelige animasjoner, delikat cel-shading, fine detaljer, tydelige, kunstnerisk imponerende figurer, alt dette bidrar til at Punch-out scorer høyt på det visuelle.
Av den gamle skolen
Og grafikken er jo langt fra alt. Spillet er et herlig gjensyn med et av Nintendos store, om kanskje litt glemte, klassikere. Dette er et genuint gammeldags arkadespill, der raske reaksjoner teller mer enn noe annet, der det er gjort lite med den grunnleggende spillbarheten, og der veteraner følgelig bør kjenne seg raskt igjen.
Punch-Out er evig langt unna alt som har med realisme eller simulasjon å gjøre. Fight Night 4 er på vei, og bokseentusiastene som krever en mest mulig ekte opplevelse vil få sin andel der. Punch-Out er en komplett overdrevet representasjon av sporten, der en uerfaren utøver, Little Mac, står foran en lang rekke utfordrende motstandere. Hver av disse baserer seg på overdrevne klisjeer av diverse nasjonaliteter, vi synes noen av dem kan være litt i overkant, men stort sett er dette ment som harmløs underholdning.
Følg med
Hver kamp du deltar i plasserer deg foran motstanderen, og din oppgave er å lese vedkommendes angrepsmonstre, for så reagere med å enten dukke i riktig retning eller bidra med dine egne angrep. Alt det handler om er riktig timing. Du må lære deg å tolke hva motstanderne dine planlegger, og alle deres slag kan leses i forveien hvis du bare lærer deg hvilke spesifikke bevegelser du skal se etter. Det innebærer noe prøving og feiling, ja, men det gir også en stor tilfredsstillelse når du endelig skjønner hvordan du skal ta knekken på vedkommende.
Punch-Out bruker lar deg velge mellom flere kontrollmetoder. Du kan holde både Wiimoten og nunchuken, og riste på disse for å angripe med den respektive hånda. Du kan til og med bruke Wii Fit-brettet til å dukke unna, men denne varianten følte vi ble litt for ekstrem. Og du kan like gjerne kun bruke Wiimoten og knappene på denne, da går du faktisk tilbake til den klassiske kontrollstilen fra de gamle Punch-Out-spillene.
Ikke helt overraskende er denne klassiske kontrollmetoden den mest behagelige, og den vi bestemte oss til å fortsette å bruke. Det enkle er ofte det beste, sant?
Så, to av knappene fyrer av angrep, du unngår fiendtlige slag og dukker med styrekorset, og A-knappen utløser ekstraangrep du får tilgang til når du har samlet inn en eller flere stjerner. Disse får du for å utføre eksepsjonelt korrekte angrep mot motstandernes svake punkter.
Hver kamp handler altså om å finne flyten og balansen, om å se etter tegn på at motstanderne skal angripe og forberede dine egne motangrep. Det er faktisk skikkelig moro. En slags kombinasjon av strategi og gåteløsning.
Klassikere
Så godt som alle bokserne du møter er hentet fra de klassiske utgavene av Punch-Out, bortsett fra en nykommer: den dansende Disco Kid. Det er litt synd at utviklerne i Next Level Games ikke tok seg tid til å skape noen nye figurer, men de eksisterende er i alle fall veldig sjarmerende i seg selv.
Spillet er langt fra over selv om du har banket alle de 13 bokserne. Tvert i mot, en ny modus åpnes da, som krever at du forsvarer din tittel. Så samtlige motstandere returnerer, nå med helt nye angrepsmønstre, høyere vanskelighetsgrad og mer kompleksitet. Så ingen trenger å frykte for varigheten, for Punch-Out på Wii har virkelig mye å by på.
Du finner for eksempel også en Exhibition-modus, som introduserer spesifikke, ofte veldig krevende, oppgaver. Som at du skal banke en konkret motstander med fem slag.
Ikke bare alene
På toppen av alt dette finner vi også en flerspillermodus. Ikke online, dessverre, men en tospillervariant som setter to Little Macs mot hverandre er en nesten fullgod erstatning. Det morsomme her er at en av spillerne får etter en rekke treffende slag forvandle seg til svære Giga Mac, som åpner for helt nye muligheter hva angrep og strategier angår. Når alt kommer til alt har flerspillermodusen her egentlig mest til felles med et partyspill, såpass involverende kan det bli.
Kanskje litt uventet ble Punch-Out raskt en av våre favoritter på Wii, i alle fall blant spillene som har kommet ut den siste tiden. Det byr på genuint underholdende spillbarhet, det er veldig tro til røttene sine samtidig som det helt uproblematisk klarer å underholde dagens gamere, det har masse innhold og godt med utfordringer. Det har sjarm, det ser pent ut og føles upretensiøst og artig. Er du fan av de gamle spillene er det obligatorisk kjøp, men selv om du ikke har noe forhold til Punch-Out fra før, bør du sjekke det ut.
