Spillet med klør

Forslag: Når man designer et spill basert på en storfilm, hva med å faktisk få et anerkjent selskap til å utvikle det, slik at man unngår den vanlige fellen med dårlig kvalitet?

For eksempel Raven Software, som kan sine actionspill, og som i tillegg kjenner rimelig godt til X-Men-universet. Slik unngår man at filmspillet kun blir en blek og generisk etterligning av filmen det følger.

Selv om vi skal innrømme at Wolverine-spillet er langt fra noen klassiker. Det lider fremdeles av en rekke problemer, men underholdningsverdien er der likevel.



Kjent premiss
I bunn og i grunn følger Wolverine God of War-oppbygningen. Det er et tredjepersons actionspill med stort sett fokus på hånd-til-hånd-kamp, noen hoppe-og-klatre-sekvenser, et par lette gåter og andre, små variasjoner. Når alt kommer til alt er det det solide kampsystemet som har hovedrollen her, og heldigvis er dette såpass godt gjennomarbeidet at det for det meste er en fornøyelse.

Logan er altså en kraftig kar som med sine dyriske krefter er kapabel til å kutte opp de aller fleste motstandere uten nevneverdig vanskelighet. Spillet benytter seg av et rimelig tradisjonelt kontrollsystem der én knapp utløser lett angrep, én utløser tungt angrep, én blokkerer, og så videre. Knappene kan kombineres til mer avanserte angrep, selvsagt, og nye kombinasjoner låses opp jo lenger uti spillet du kommer.

Brutalt
Wolverine har imidlertid et par ganske unike egenskaper. Den mest essensielle heter "lunge", og innebærer at du hopper rett over til en gitt motstander og massakrerer vedkommende. Lunge aktiveres ved å trykke på høyre skulderknapp, da markeres den nærmeste fienden, og med et trykk på venstre skulderknapp hopper Logan rett over til den stakkars slemme soldaten. Lunge kan brukes helt ubegrenset, og for det aller meste innebærer det at offeret blir drept øyeblikkelig (det hjelper kanskje å følge lunge med et par vanlige slag for å være på den sikre siden). Dermed gjør lunge at spillet faktisk stort sett er ganske lett, men det er også et ganske underholdende krydder på toppen av et ellers tradisjonelt kampsystem.



En annen mulighet du har er å trykke opp på styrekorset, og aktivere en dyrisk synsmodus, som gjør det mulig å se visse elementer mer tydelig. For eksempel steder du kan klatre på, faremomenter som feller, og i hvilken retning du skal bevege deg i. Dette gjør spillet enda lettere, da det er så godt som umulig å bli sittende fast - du blir kontinuerlig oppdatert på hvilken retning som er riktig, hvilke områder du bør unngå, og så videre. Og spillet hadde ikke akkurat vært vanskelig uten, da hele Wolverine er helt lineært.

Bygg opp
Spillet byr på mer: Logan kan oppgraderes på mange diverse måter. Det å drepe fiender gir deg erfaringspoeng, noe som på beste rollespill-vis kan brukes på å forbedre dine egenskaper som styrke, helse, varigheten av spesialangrep og andre aspekter. Du kan også finne såkalte mutagens rundt omkring i spillet, disse gir deg også forbedrede muligheter, og må settes inn i en av tre forhåndsdefinerte plasser. Det er et lite strategisk element der, da du må selv velge hvilke mutagens er mest nyttige å prioritere.

Så Wolverine er ikke et så grunt og tomt actionspill som man kunne fryktet i utgangspunktet. De mange og varierte angrepene, muligheter til å oppgradere og sette inn mutagens, gjør at du kan selv på mange måter velge hvordan du vil spille. Samtidig er jo det hele ganske lett, lineært og ukomplisert i utgangspunktet, så trenger man egentlig alle disse mulighetene?



Gjentakelser
Wolverine er tross alt plaget av vel mye gjentakelser og repetisjoner. Mange sekvenser innebærer uendelige kamper med identiske motstandere, der samtlige er like enkle å bli kvitt takket være lunge-muligheten. Og alt for ofte foregår disse kampene i identiske metallkorridorer, der du må løpe gjennom ganger, lukke opp dører, bare for å komme deg til enda flere like ganger. Det blir litt kjedelig.

Stadig vekk møter Logan på bosser, disse varierer fra ufattelig kjedelige til genuint underholdende. Flere av bossene krever kun at du klatrer på ryggen av vedkommende og slår gang på gang, så gjør det samme et par ganger til. De gangene du må slåss mot kraftigere supermotstandere er det morsommere, disse kampene kan faktisk kreve litt taktikk og planlegging fremfor tanketom knappetrykking.

Vi må bare nevne at Wolverine ikke er for sarte sjeler: Mengden av vold i spillet er ekstremt, lemmene kappes regelrett av, og kamera zoomer ofte inn for å vise de mest brutale avslutningssekvensene i all blodig detalj. Vi elsker det.



Vokser tilbake
Wolverine er en tøff kar, og så godt som udødelig. Spillet må imidlertid innebære død på et eller annet tidspunkt, så du blir jo skadet og til slutt dør, men Logans helse blir kjapt regenerert når du får litt fred og ro. Det er i tillegg en veldig kul visuell effekt rundt dette - når du blir skadet, får Logan synlige sår, der huden først rives av, og etter hvert synes deler av skjelettet. Alle sårene gror igjen foran øyene på deg når helsen regenereres, og det er virkelig en stilig effekt.

Når det gjelder grafikken for øvrig er Wolverine godkjent, men imponerer aldri. Det hele ser rett og slett greit ut, med god detalj på figurene, fine animasjoner, men ofte kjedelige innendørssekvenser. Det finnes mange penere spill der ute, men det finnes også mange styggere. Om ikke annet har vi alt det herlige blodet.

Helt fint
Så gode, gamle Logan klarer å underholde i spillform. Vi synes Wolverine er et fint actionspill, med store mengder vold, en bra kampmotor, passe med innhold og hemmeligheter (men denne Lost-referansen skjønte vi virkelig ikke vitsen med. Noen?), oppgraderingsmuligheter og en grei lengde. Samtidig er det repetitivt, temmelig lett, med en del ganske kjedelige bosser og andre halvhjertede utfordringer. Ingen klassiker, dette, men et fint spill for et par kvelder med god gammeldags gladvold. Og visstnok bedre enn filmen.