Spill basert i western-mytologien er sjeldne, til tross for hvor mye potensiale det er i tematikken. Det har vært noen de siste årene: Gun, Red Dead Revolver, og nettopp Call of Juarez. Ingen av disse kan imidlertid påstås å være endelig definerende for sjangeren. Det er derfor interessant at to av disse, nemlig Call of Juarez og Red Dead Revolver, får oppfølgere i år.
Og siden en tidlig versjon av kommende Call of Juarez: Bound in Blood, nettopp datt inn i postkassa, måtte vi bare sjekke den ut.
To sider av en sak
Det opprinnelige, polskutviklede spillet, var nemlig temmelig interessant. Det fortalte en dramatisk historie fra to synspunkter: Den mer snikeorienterte Billy, og den direkte og brutale Reverend Ray, alltid klar med et bibelsitat eller to. Genialt nok handlet det hele om at Ray jaktet på Billy, og vi fikk spilt begge sider av historien.
Bound in Blood endrer litt på denne intense dynamikken. Det er en "prequel", og historien som fortelles her foregår altså før det opprinnelige spillet. I stedet for jaktmekanikken fokuseres det på samarbeid, for nå spiller vi som Ray og hans bror Thomas. Ray er tydeligvis ikke blitt prest enda, men er like røff og tøff som før. Hans bror er litt mildere i oppførselen, og i stedet for å sprenge alt han kommer over, foretrekker han mer forsiktig sniking. Thomas kan skyte fra seg, for all del, men han gjør det heller fra avstand, i stillhet, og hvis muligheten byr seg kaster han kniver (veldig kult), eller bruker en lasso for å klatre til høyere nivåer.
Broderskap
Spillet tvinger oss i noen brett til å spille som en av disse, andre ganger kan vi selv velge hvem vi foretrekker. Det avhenger av brettets karakter. Ray er den første vi stifter bekjentskap med, og åpningssekvensene henter faktisk litt inspirasjon fra Call of Duty-spillene. Det er nemlig midt i den amerikanske borgerkrigen, og vi må skyte oss gjennom en del skyttergraver, ved siden av andre medsoldater, vi må løpe gjennom noen skogsområder, drepe så mange nordboere som mulig, før vi får sjansen til å både skyte med kanon og sprenge en bru som eksploderer i en massiv ildkule.
Etter denne voldsomme introduksjonen velger likevel våre to brødre å desertere fra sørstatshæren, for å reise hjem til sitt herskapelige hus. Som dessverre viser seg å være overtent og plyndret. Men før vi kommer så langt, lærer vi Thomas' teknikker, der hans knivbruk er definitivt den feteste. Vi får muligheten til å kaste knivene mens vi gjemmer oss i en åker, og de fiendtlige soldatene faller en etter en.
Fokusér
Kniver, lasso og dynamitt er ikke de eneste verktøyene brødrene har til rådighet. Begge to har noe som kalles for konsentrasjonsmodus, selv om den er noe forskjellig utfra hvilken av dem vi spiller som. Fellestrekket er at konsentrasjonsmodusen kan aktiveres etter at du har drept et visst antall motstandere på vanlig måte. I Rays tilfelle gjør modusen at du kan merke så mange fiender som du rekker med røde markører, så sørger spillet automatisk for at samtlige blir skutt. Thomas merker motstanderne automatisk, mens du må selv dra avtrekkeren for å fyre av. Uansett er konsentrasjonsmodusen veldig nyttig når du står foran mange motstandere, da verken Ray eller Thomas tåler all verden.
Spillet har også en nokså grunnleggende covermekanikk, som lar deg gjemme deg bak visse objekter. I noen sekvenser kan også begge brødrene samarbeide om å bryte gjennom dører eller heise hverandre opp.
Vi fikk sett flere artige elementer, som å ri på hest (noe som får større betydning lenger ut i spillet), og duellsystemet. Duellene går ut på at du står foran en motstander, og kan bevege deg til venstre og høyre, samtidig som du kan styre hvor hånda di er plassert. Når du hører lyden av en klokke, må du øyeblikkelig ta tak i våpenet, sikte inn og skyte. Du har bare sekunder på deg, før motstanderen fyrer av sitt våpen.
Tradisjoner og variasjon
Etter at de to brødrene har rømt fra hæren, får Bound in Blood en mye mer westernaktig stemning, det tar ikke lang tid før vi treffer på en hevngjerrig sheriff og rømmer gjennom en saloon. De tradisjonelle ville vesten-elementene dukker raskt opp, og spillet klarer virkelig å få frem den romantiske, men skitne og brutale siden av denne perioden i historien.
Det er klart at versjonen vi prøvde var uferdig, og det var en del mangel på polering når det gjelder animasjoner og spesielt stemmer. Samtidig imponerer Call of Juarez med noen virkelig lekre omgivelser, spesielt de store, åpne slettene og åkrene, skogene og landsbyene. Teksturene er ofte imponerende skarpe, og selv i denne uferdige versjonen er frameraten veldig solid. Men som sagt, animasjonene er stive, og vi håper de blir fikset. Og det at alle fiender du skyter lager den samme lyden i det de faller sammen er direkte irriterende.
Spillet byr også på flerspiller, som vi ikke fikk testet i denne omgang. Spillets struktur gjør det imidlertid umulig med co-op, selv som det hele handler om to spillbare karakterer.
Call of Juarez: Bound in Blood ser uansett til å by på veldig mye variasjon innenfor oppdragene, mye svart humor, god grafikk og en tematikk som tross alt er sjelden kost i spillverdenen. Derfor ser vi frem til lanseringen som finner sted 2. juli, og vi kommer med en full anmeldelse rundt den tiden.
Call of Juarez: Bound in Blood kommer til Xbox 360, PS3 og PC.
Etterlengtet funksjon snart på plass.
