Flyspill er mangelvare i disse dager. Spesielt på konsoller. Med unntak av den langvarige Ace Combat-serien, og noen annen verdenskrig-baserte spill som dukker opp fra tid til annen, er det lite å hente for flyentusiaster.
Så det blir jo ekstra hyggelig når UbiSoft tar seg tid til å utvikle et spill i dette markedet. Ikke nok med det, spillet blir satt under Tom Clancy-paraplyet, og blir dermed en del av dette ganske så omfattende universet (med flere referanser til både Ghost Recon- og EndWar-spillene). Tom Clancy-lisensen bidrar også til stor grad av troverdighet når det gjelder historien, som føles mye mer grunnet i realiteten enn de tullete fortellingene som serveres i Ace Combat-titlene.
Ikke realistisk
Før du setter i gang med HAWX, husk imidlertid en ting: Dette spillet er ganske langt fra en simulator. Fokuset er utelukkende på action, og spillet bidrar med en rekke hjelpemidler som gjør det mindre utfordrende å kontrollere flyene.
Før vi begynner å diskutere flyegenskapene må vi nevne spillets bakgrunn. Historien er selvsagt rimelig forglemmelig, men det handler i alle fall om nær fremtid, der private militære selskaper har begynt å dominere krigføring i stadig større grad, og vår pilot lar seg friste til å bli med i et sånt. Noe som viser seg til å være en rimelig dårlig ide.
Plottet gir oss imidlertid en unnskyldning til å besøke en lang rekke nydelige og eksotiske lokasjoner. Vi flyr høyt og lavt over skoger, ørkener og elver, og før vi vet ordet av det må slag bekjempes over superdetaljerte bymiljøer som Rio eller Los Angeles.
Detaljert grafikk
Det visuelle spiller stor rolle i HAWX, og vi må ærlig innrømme at vi er imponert. Grafikken er ikke perfekt: Flyr vi for nært bakken er det ikke vanskelig å legge merke til ganske enkle 3D-objekter og lavoppløselige teksturer, men så lenge vi holder oss passe høyt, ser det hele helt herlig ut. Terrenget er supervariert, skarpt, og alt er basert på ekte satellittbilder for økt troverdighet. Flyene er også solide, skinnende og detaljerte. Alle spesialeffektene, som eksplosjoner og rakettspor, ser like bra ut som forventet - og ikke minst setter vi veldig pris på at frameraten er til enhver tid urokkelig. HAWX ser generelt sett veldig bra ut.
Spillet er også eksepsjonelt lett å sette seg inn i. I og med at realismen er ganske fraværende, er det like enkelt å kontrollere flyene som å kjøre bil i Need for Speed. To analoge stikker, gass og brems. Det er omtrent alt vi trenger. Du kan til og med bytte kameravinkel fra tredjeperson til cockpit.
Våpenhåndteringen er tilsvarende ukomplisert. Bare vent på at to firkanter finner hverandre på skjermen og vips er du låst på motstanderen. To trykk på avfyringsknappen, rakettene suser av gårde og den fiendtlige Mig-en ender opp som en ildkule. Neste mål, la oss si en bakkeinstallasjon, samme prosedyre.
Spillet kan, om du vil, gjøre siktingen enda enklere. Du kan holde inne en knapp for å aktivere en slags virtuell korridor som tegner opp den mest optimale ruta til målet. Følger du den, vil du raskt bli riktig plassert i forhold til dem du vil ta ut.
Det finnes heldigvis flere våpenløsninger. Raketter som låser seg inn på flere mål samtidig, eller muligheten for å teppebombe bakkemål, for eksempel.
Akrobatisk
HAWX byr på en ganske unik styremodus i tillegg til det vanlige perspektivet. Det heter OFF, og aktiveres ved dobbelttrykk på en av skulderknappene. Da zoomer kameraet ut (noe som krever en del tilvenning), og det åpnes for at du kan utføre en del mer komplekse manøvrer for å unngå fiendtlig ild. OFF er litt kult, men samtidig krever det at du skifter perspektiv og tankemåte helt, noe man ikke alltid har tid til.
Oppdragene krever at du enten bomber bakkemål, skyter ned fiendtlige fly eller beskytter andre fly eller installasjoner. Variasjonen er fin, spesielt takket være de skiftende omgivelsene. Det er aldri aktuelt å lande eller ta av fra flyplasser, HAWX foregår utelukkende i lufta, noe som bidrar ytterligere til arkadepreget. Men for all del, det er gøy, actionfylt, eksplosivt, og du får en skikkelig Top Gun-følelse. Kanskje nettopp fordi spillet er såpass urealistisk.
Erfaringsbasert
For utførte oppdrag får du poeng, noe som fører til at du går opp i nivåer, på en lignende måte som i de senere Call of Duty-spillene. Nye nivåer innebærer nye fly og våpenpakker som låses opp. Fint at muligheten til å velge fly og utstyr er der, men spillet foreslår alltid hva som egner seg best til gitt oppdrag, og disse forslagene er faktisk stort sett utmerkede. Dermed forsvinner litt av grunnlaget for å eksperimentere med andre typer fly, og i tillegg føles de fleste flytypene ganske likt å styre.
Om ikke annet kan brettene du allerede har spilt gjennom prøves i "fristil"-modus, der du kan fritt fly rundt uten motstandere, og nyte de flotte utsiktene.
HAWX inkluderer også støtte for kooperativ spilling, og det er klart et pluss. Flerspillermodus er også med, men rimelig begrenset, da det kun er snakk om ganske grunnleggende deathmatch, men det å spille på nett bidrar også til dine erfaringspoeng. Så de som ønsker å låse opp mest mulig tjener på å prøve alle mulige varianter av spillet.
Når man samler opp alle inntrykkene, sitter man igjen med en følelse av at HAWX kunne vært noe mye større. Slik det fremstår i dag, er det et underholdende spill, med masse høyteknologisk action høyt over bakken, med tøff militær sjargong og fete eksplosjoner. Ganske kult. Men også for lett, for ukomplisert, kort og ikke spesielt involverende. Vi ser at det er et spill med potensial, så kanskje en oppfølger farer enda bedre?
