Det virker kanskje ikke slikt ved første øyekast, men Nintendo DSi er faktisk en nokså betydelig forbedring av DS-maskinvaren. Selv om DSi og DS Lite deler den samme design-tankegangen, og ser dermed temmelig like ut, er de fleste nyhetene faktisk å finne under panseret her.
Spranget fra den originale DSen til DS Lite var nemlig så godt som bare kosmetisk. Nå snakker vi mer betydelige endringer. Og disse er tydeligvis tiltalende: Forhåndsbestillingene av de nye maskinene skal allerede ha overgått DS Lite-lanseringen, og her snakker vi tross alt en plattform som allerede har solgt 100 millioner eksemplarer.
Så hva er nytt her?
Utseendemessig er maskinen som sagt ganske lik DS Lite. Slank, elegant, pen. Vår er i sort, men du får også kjøpt en hvit variant. Og sikkert en hel haug med nye farger etter hvert.
Det utvendige
DSien er imidlertid litt bredere enn DS Lite, og takket være den økte størrelsen er skjermene også større. Noe som helt klart er et pluss. Noen av knappene er omplassert, blant annet av/på-knappen, som nå er ved siden av den nederste skjermen, og volumknappen, som ligger på venstre side. Skulderknappene er også litt mer responsive, og svarer med et lite "klikk".
De viktigste ytre endringene er imidlertid koblet til ny funksjonalitet. På høyre side finner vi nemlig plass til DS-minnekort, som åpner for ekstra lagringskapasitet. Og både på innsiden og utsiden finner vi små kameralinser.
Kameraene er helt klart den største nyheten her. Men det er viktig å huske at Nintendo ikke prøver å konkurrere med mobiltelefoner som gjerne støtter oppløsninger på 8 megapiksler - kamerakapasiteten til DSi er latterlig liten i forhold (kun 0,3 megapiksler), men skal også ha et annet bruksområde. Det er mer lagt opp til helt useriøse bilder som vises frem på DSiens skjermer, som kan redigeres og lekes med og eventuelt sendes til andre maskiner. Dessuten er det spill på vei som kommer til å benytte seg av kamerafunksjonene, og i beste Nintendo-tradisjon er det helt sikkert titler underveis som vil utnytte det nye potensialet på kreative og sjarmerende måter.
En annen ting som er viktig å merke seg er at GBA-støtten er borte. Grunnet nye funksjoner som kamera og SD-kort måtte noe falle bort, så er du glad i dine gamle GBA-spill, er ikke DSi noe for deg. Heller ikke om du spiller mye Guitar Hero på DS.
Under panseret
Men hva med innmaten? Nintendo har faktisk tatt noen grep her også. Faktisk har DSi fått mer hestekrefter enn den forrige utgaven, prosessoren er raskere, det er mer minne, og 256 MB med flashbasert lagringsplass. Ingenting av dette vil påvirke dine eksisterende DS-spill, de blir ikke penere eller bedre, men den nye kraften vil utnyttes av DSi-spesifikke titler som kommer på sikt. Og ja, DSi er fremdeles en pusling i forhold til PSP, men Nintendo har klart å bevise gang på gang at det er ikke MHz det kommer an på. For eksempel ved å selge dobbelt så mange DSer enn PSPer på verdensbasis.
Så hva skjer når vi skrur på selve maskinen? Ganske mye nytt i forhold til DS Lite, faktisk. Menysystemet er redesignet, nå skroller vi gjennom ikoner som er plassert horisontalt. Vi kan skru på DS-spillet som måtte være satt inn, vi kan endre innstillinger, vi kan gå inn på kamera- og lyd-programmene, vi finner gamle kjente som download play og pictochat, og til slutt dukker ikonet for DSi Shop opp. Nintendo har også gjort små justeringer, som at du ikke lenger behøver å skru av maskinen når du er ferdig med å endre innstillinger, for eksempel.
Fri handel
DSi Shop er viktig. Endelig har Nintendos håndholdte hoppet på digital distribusjon-bølgen, og denne nettbutikken vil så klart la deg laste ned småspill og andre typer programmer. I forbindelse med dagens lansering ligger det et par spill der allerede, i tillegg til Opera-nettleseren som kan hentes ned gratis. Butikken følger samme prinsipp som nedlastningstjenesten på Wii. Du kjøper Nintendo-poeng og bruker dem på spill, som da tar opp et visst antall blokker. Dermed blir de plassert på ledige plasser i menyen (tilsvarende kanaler på Wii), og kan startes opp derfra. Vi ser selvsagt frem til å følge med på hva slags titler vil dukke opp der i fremtiden, og håper blant annet på retrospill fra Virtual Console, da mange av disse ville gjort seg bedre i håndholdt format enn hjemme.
Kamerabruken er svært enkel, du kan velge om du vil benytte den utvendige eller innvendige linsen, og før du tar bildene kan du velge mellom elleve forskjellige spesialeffekter. Bildene kan også lekes med i etterkant, det finnes forskjellige varianter der du kan dra i bildene, lage speilbilder og så videre. Ganske barnslig, men artig likevel.
Interessant nok finnes det tilsvarende verktøy for lyd. Musikk du har liggende på SD-kortet kan redigeres og legges andre lyder oppå, noe som egentlig er litt mindre relevant enn å leke med bilder. Dessuten støtter ikke DSien MP3-formatet, all musikken må være i AAC. Noe som er en unødvendig begrensning.
Noe for deg?
Så, når alt kommer til alt, er det verdt å oppgradere? Det er nå en god stund siden DS Lite kom ut, sjansen er stor for at ditt eksemplar begynner å bli noe slitt, og DSi byr på større skjermer og bedre knapper. Så selv for tradisjonelle DS-spillere kan DSien være relevant. Nye kunder kan bli fristet av kameramulighetene, av nettbutikken, av den økte kraften og potensialet for mer nyskapende spill. Det eneste negative er jo strengt tatt mangelen på GBA-støtte, og spiller du mange klassiske GBA-spill vil du sikkert bli skuffet.
Når det er sagt vil den gamle DS Lite fremdeles være i salg, mens DSi posisjoneres som et mer fancy alternativ, til en litt høyere pris og med flere funksjoner.
For å konkludere, som de fleste Nintendo-maskiner i det siste er DSi et godt stykke teknologi, som ikke konkurrerer når det gjelder ultramoderne nyvinninger, men satser på kreativitet, sjarm og uhøytidelig moro. Og det er jo ikke noe galt med det, er det vel?
