Fantastisk mini-GTA

Tro det eller ikke, Grand Theft Auto på en Nintendo-maskin er faktisk ikke noe nytt. Det har kommet GTA-spill til både GameBoy Color og GameBoy Advance - men disse var strengt tatt som uinspirerte spinoff-titler å regne, og gjorde aldri varig inntrykk.

GTA: Chinatown Wars, derimot, er andre boller.

Dette er ikke noe halvhjerta, billig biprodukt av suksesshistorien GTAIV. Langt i fra. Dette er et fullverdig Grand Theft Auto-spill, eksepsjonelt godt tilpasset Nintendo DS og dennes unike muligheter.

Vekjent by på nytt
Kronologisk sett er Chinatown Wars plassert i samme tidslinje som nevnte GTAIV, og utspiller seg i den samme Liberty City vi er blitt så godt kjent med både i april i fjor, og igjen nå nylig i utvidelsespakken The Lost and Damned. Klart, det er noen endringer her, gatelayouten er noe forenklet, litt mindre kompleks, og en hel øy mangler i forhold til storebroren. Chinatown Wars dropper nemlig den industridominerte Alderney, men utover dette er byen imponerende stor og detaljert, med tanke på at det er lille DS som skal romme alt dette.



Spillet foregår fra "ovenfra ned"-perspektiv, og minner dermed om de to første GTA-spillene på PlayStation. Noe mange nostalgikere helt sikkert vil bli glade for. Det er imidlertid ikke ren, flat 2D vi snakker om her, byen er fremstilt i tre dimensjoner, med bygninger som har høydeforskjeller, med biler som er polygonale, med objekter som påvirkes på en realistisk måte. Resultatet er at det ser ekstremt kult ut rent visuelt, da spillet er både oversiktlig og teknisk imponerende i samme slengen.

Åpent og storslått
Chinatown Wars byr på nøyaktig den samme friheten vi kjenner fra andre spill i serien - til tross for DSens tekniske begrensninger er det plass til titalls timer med spillbarhet her, massevis av underholdende, fullverdige oppdrag og massevis av frivillige tilleggsutfordringer. Vi sier det igjen, dette er ingen nedstrippet lommeversjon av spillet. Og det er det som gjør det så bra.

Historien er likevel kanskje ikke fullt så fengende, spesielt for oss som virkelig lot oss fascinere av den velskrevne fortellingen om Niko Bellic. Denne gangen styrer vi altså en kinesisk gangster, hvis oppdrag er å fly over fra Hong Kong til Liberty City og overlevere et sverd som har symbolsk verdi for hans avdøde far. Naturligvis blir vår helt overfalt og frastjålet sverdet, og dermed starter forviklingene.

Komisk
Huang Lee, som vår helt heter, må altså starte å jobbe for det sedvanlige utvalget av forstyrra, men sjarmerende figurer som utgjør Liberty Citys kriminelle underverden. Allerede tidlig i spillet får vi med oss uforglemmelig dialog, Huangs bitende sarkasme og naturlige motstand mot autoriteter, enten de er en del av den kriminelle verdenen eller ikke, åpner for en lang rekke skarpe og humoristiske replikker. Det er helt tydelig at Rockstar har i denne omgang gått for en mer humorfylt, fargerik stil på dialogen og karakterene, i stedet for den mer alvorstunge og seriøse stemningen i GTAIV.

Det blir derfor ganske trist å innse at alle mellomsekvensene består av tegneserieaktige stillbilder og tekst. Mye av humoren og sarkasmen forsvinner når det leses og ikke høres, men igjen, Nintendo DS er nok ikke kapabel til å rendre fullverdige filmsekvenser, og Rockstar gjør altså det beste ut av maskinvaren.

Når alt kommer til alt er det spillbarheten som gjelder, og her skinner Chinatown Wars virkelig.



Oppbygningen er altså velkjent, du kan fritt ta oppdrag når du føler for det, og utover hovedkampanjen er det åpent for andre pengeinnbringende aktiviteter som taxikjøring, ambulanse- og politioppdrag, samt nyvinninger som tatovering, skraping av kort for premier, og kapring av lastebiler fylt med våpen og dop. Bilkappløp kan du også delta i, om du skulle ønske.

Med politiet i hælene
Huang kan bevege seg fritt til fots, og naturligvis hoppe inn i enhver kjørende eller parkerte bil. Noe som raskt kan påkalle politioppmerksomhet. Politijaktene er faktisk løst noe annerledes enn i tidligere spill i serien. Antallet stjerner symboliserer igjen nivået på politiets ønske om å finne deg, men for å komme deg unna nytter det ikke bare å gjemme seg eller kjøre til nærmeste pay & spray (selv om de finnes fortsatt). Du må være mer offensiv, og du skal faktisk dytte politibilene ut av veien og ødelegge dem for å redusere antallet stjerner. Det er en nyhet som endrer jaktenes karakter og dynamikk, da du ikke lenger skal passivt rømme fra purken, du skal faktisk ta igjen også.

En annen, ganske betydelig nyhet er dopdealing-elementet. Du kan nemlig kjøpe dop fra diverse dealere rundt om i byen, og disse byr ofte på gode priser for spesielle typer varer. Andre dealere byr igjen mye for det samme, så din oppgave blir for eksempel å frakte noen poser med kola fra den ene siden av byen til den andre, noe som kan bringe inn betydelig profitt hvis gjort på riktig tidspunkt. Det er faktisk ved å selge og kjøpe dop at du kan tjene inn mest penger i Chinatown Wars, og pengene er viktigere her enn noensinne. Nå er det blant annet slik at noen oppdrag krever at du har en viss pengesum før du kan begynne, og selve oppdragene betaler heller ikke nevneverdig godt.

Så har vi jo lyst å kjøpe noen nye våpen av og til, og elegant nok kjører Ammu-nation nå utstyret til dine skjulesteder, slik at du slipper å oppsøke butikkene selv.

Siden spillet er på Nintendo DS, blir den trykksensitive skjermen brukt i utstrakt grad og på veldig kreative måter.



Pek og trykk
Vanligvis fungerer den som en PDA, der du kan lese e-poster med oppdrag, sette opp GPS-ruter til diverse mål, bytte våpen, og så videre. Men ofte er det snakk om artige minispill, noen parkerte biler må for eksempel startes manuelt, så du må skru opp et lokk og tjuvkoble kablene, andre ganger må du taste inn en kode for å deaktivere alarmen. På tilsvarende måte bruker du bensinpumper for å fylle på brannbomber eller skjærer opp stjålne lastebiler på jakt etter dop. Alt dette er glimrende implementert i spillet, og viser virkelig hvor kreative Rockstar har vært her. På toppen av alt dette kan du til og med plystre for å praie en taxi.

Kontrollsystemet ellers er ganske solid. Vi skal innrømme at det å gå til fots kan være ganske klønete, men heldigvis bruker vi mesteparten av tiden i biler. Disse kan til og med rette seg automatisk opp til kjøreretningen (funksjonen kan skrus av), og er temmelig behagelige å kontrollere. Skytingen er gjort nokså enkel, du låser deg inn på fiender med høyre skulderknapp og skyter med en av frontknappene. Brannbomber kastes ved å peke i riktig retning og beregne avstand på trykkskjermen. Vi kan pirke på at siktesystemet av og til ikke låser seg inn på nærmeste fiende, men alt i alt er dette et velfungerende og praktisk mekanikk.

Chinatown Wars er altså fullt av liv og utfordringer. Selve hovedkampanjen er artig og byr på masse underholdende oppdrag, og alt det du kan gjøre ved siden av gir spillet en massiv levetid. Og ikke glem at spillet til og med har visse flerspillerelementer, som vi dessverre ikke hadde mulighet til å teste.



Som vi nevnte ser spillet utrolig bra ut både artistisk og teknisk, med unntak av noe flate figurer til fots. Det er også glimrende at Rockstar har tatt med et utvalg radiostasjoner, riktignok uten humorisktisk prat i mellom, men med ganske OK musikk. Selv om kvaliteten der er langt unna det vi er kjent med fra "store" GTA-spill.

Best på DS
Når vi ser bort fra en litt tam fortellermetode hva historien angår og noen små kontrollproblemer, sitter vi igjen med en komplett GTA-opplevelse på håndholdt format. Rockstar gjorde det få trodde var mulig, de har levert et enormt, involverende og underholdende spill på den lille spillkonsollen som har solgt i 100 millioner eksemplarer.

Ikke minst liker vi hvordan Chinatown Wars kombinerer flere perioder av GTA, den humoristiske stilen og det visuelle uttrykket av de tidligste spillene i serien, elementer fra moderne GTAIV og nyvinninger som vi gjerne vil se i fremtidige inkarnasjoner.

Så, vi anbefaler Chinatown Wars til alle voksne DS-eiere, det er stor sannsynlighet for at dette er spillet dere har ventet på.