Mange har prøvd. Vi har til og med spilt originale Command & Conquer på den første PlayStation, fordi vi ikke hadde råd til en PC. Siden den tid har det skjedd mye: De nyere strategititlene til EA har for eksempel konsekvent blitt gitt ut i konsollversjoner (senes Red Alert 3), og UbiSoft investerte stort i fjorårets EndWar, som inkluderte innovativ stemmestyring som faktisk fungerte. Ingen av disse titlene var imidlertid helt tilfredsstillende, av diverse grunner (i hovedsak kontrollproblematikk). Vi har også fått råd til PC siden den tid.
Likevel, Microsoft har ikke gitt opp. Selskapet har tatt sin største spillserie og gitt det mest respekterte strategistudioet i sin stall (nå nedlagte Ensemble Studios) oppgaven med å designe en "prequel" til Halo-trilogien. Dette var ikke et prosjekt som kunne ødelegges. For mye stod på spill.
Og faktisk, de har lykkes. Halo Wars ble et solid stykke strategispill. Vi trodde aldri vi skulle si det, men sjangeren kan fungere på konsoll.
Passer godt inn
Det første vi imidlertid legger merke til er at spillet er virkelig dynket i Halo-stemning. Det er tydelig at Bungie har bidratt med sin ekspertise her. Menyene, grensesnittet, bakgrunnsmusikken, til og med de velkjente vanskelighetsgradene (inkludert Legendary, ja), alt oser Halo. Halo Wars glir elegant inn og tar øyeblikkelig sin plass i serien.
Før vi kommer i gang med kampanjen bestemmer vi oss for å sjekke ut opplæringsbrettene - dette er et strategispill tross alt, kontrollene er essensielle, og det er greit å vite hva man skal forholde seg til.
Og raskt merker vi at styringen er forbløffende logisk og lett å sette seg i.
Enkel kontroll
Kort forklart: Den venstre analoge stikken brukes til å bevege kameraet rundt på kartet, med den høyre snur du og zoomer inn kameraet. Responsen er perfekt og med noen minutters øvelse har du full styring på kameravinklene. Ved å klikke på de to skulderknappene kan du merke enten samtlige enheter du har, eller kun de du ser på skjermen for øyeblikket.
Videre kan du bruke den høyre triggerknappen til å bytte mellom enhetene i gruppen. Du kan så klart også merke en og en enhet ved å klikke på dem enkeltvis, og du kan også merke flere ved å holde inne A-knappen, slik at du får et blått merkefelt. For å gjøre det hele enda enklere pleier markøren å "snappe" til nærmeste enhet (eller fiende du prøver å angripe), slik at du slipper å fomle med å klikke på riktig enhet.
Derfra er det bare å klikke på X-knappen for å få dem til å gå der du vil, og også for å angripe valgte fiender. Alle dine enheter har også kraftigere, sekundære angrep, disse aktiveres med Y-knappen.
For å gjøre det hele enda enklere kan du trykke på styrekorset for å kjapt hoppe mellom dine baser og styrker ute i felten. Og det er det hele, du må huske på et par knappefunksjoner, og plutselig har du full kontroll på styrkene dine. Det er den enkleste og mest velfungerende løsningen for strategi på konsoll vi har sett.
Men Halo Wars skal ikke bare bevise at det går an å lage RTS på konsoll. Det er et godt spill i seg selv.
Episk følelse
Som sagt er den riktige Halo-stemningen veldig tilstedeværende, og det synes spesielt godt i de glimrende filmklippene mellom oppdragene. De klarer å formidle historien på en imponerende måte, og rent teknisk er de også skikkelig godt laget. Som sagt er spillet en prequel, det finner sted flere år før det første Halo-spillet, så det er ingen Master Chief med her, ingen Halo-ringer og heller ingen Cortana, men samtidig knyttes det tydelige forbindelser mellom dette spillets historie og hendelser som kommer fremover.
Og mangelen på selve Master Chief jevnes ut ved at du kan kontrollere hele team med Spartan-soldater. Og de får vist talentene sine i noen filmsekvenser også.
Det er sjelden man har lyst å følge med på historien i strategispill, men som sagt, i Halo Wars fungerer det kjempebra. Vi ble hele tiden drevet til å spille brett etter brett, fordi vi hadde lyst å vite hvordan det hele sluttet.
Det å kunne produsere og styre Warthogs, Scorpion-tanks og spy ut infanterister (disse kan på sikt oppgraderes til de mektige ODST-troppene), er en våt drøm for Halo-entusiaster. Det er naturligvis langt flere enheter å bygge, enten det er snakk om flammekastere, Cobra- og Wolverine-kjøretøy eller Hornet-fly. De aller fleste av disse er oppgraderbare med nye teknologier, som krever at du bygger visse oppgraderinger i basene dine også.
Ukomplisert
Basekonstruksjonen er forenklet, du har en hovedbygning og en rekke plasser til å sette øvrige bygninger i. Antallet plasser kan utvides ved å oppgradere hovedbygningen. Ressursinnsamlingen krever kun at du bygger en eller flere ressursstasjoner, egne fly vil da lette og begynne å samle inn penger automatisk. I tillegg må du bygge kraftverk, og mer avanserte teknologier krever mer kraft. I og med at ressurshåndteringen er minimal, kan vi konsentrere oss om å bygge bedre og kraftigere våpen, slik at konfrontasjonene kommer raskest mulig. Og er det ikke det som er gøyest i strategispill?
Klart, Halo Wars er ikke det dypeste spillet i verden. Knallharde RTS-entusiaster vokst opp på tunge PC-spill vil finne Halo Wars for lett og for grunt. Men vi vil ikke sammenligne konsoll- og PC-strategi med hverandre, dette er en annerledes type spill, beregnet for et annerledes publikum, og konsollenes begrensninger gjør det nødvendig at spillet er mindre komplekst.
Men mindre komplekst betyr jo ikke mindre underholdende, og Halo Wars leverer på det aspektet. Kampanjen er kjempebra, med gode, varierte brett som viser oss nye sider av Halo-universet. Vi møter selvsagt på Covenant-styrkene, men også på Flood-parasittene. Oppdragene er virkelig gode, det er bare synd at det er over rimelig fort. Og det er litt synd at vi bare kan spille som menneskene - en Covenant-kampanje hadde ikke gjort noe.
Ikke bare alene
Det er imidlertid mulig å spille som Covenant i flerspiller- og skirmish-brettene, og i prinsippet er ikke deres enheter så veldig ulike de menneskelige. Noen forskjeller er det imidlertid, som muligheten til å bygge skjold, enheter som sprenger seg selv i lufta, enheter som kan reparere andre, og selvsagt det å kunne produsere Banshees, Wraiths og Scarabs er et pluss i seg selv.
Begge sidene har tre "lederskikkelser", og avhengig av hvilken av dem du velger får du tilgang til en unik enhet med spesiell funksjonalitet.
Et trykk opp på styrekorset gir deg også tilgang til flere kraftige angrep og ekstrafunksjoner som reparasjon av skadede enheter.
Som så ofte er tilfellet med tidlige versjoner av spill som testes lenge før utgivelse, hadde vi også her få muligheter til å teste onlinefunksjonene. Men de er der, og for mange er jo dette selve rosinen i pølsa. I tillegg har spillet støtte for co-op, noe som er den nye greia i strategisjangeren. Hvor populært Halo Wars faktisk blir på nettet, får vise seg på sikt.
Pent og stilig
Teknisk er Halo Wars veldig kompetent. Teknologien er solid, kanskje ikke revolusjonerende, men grafikken er skarp, fargerik og passer ekstremt godt til den generelle Halo-stemningen. Det som gjorde oss veldig fornøyd var at vi aldri opplevde hakking, noe som ofte har vært en plage i andre konsollbaserte strategispill. Det ene vi savnet er muligheten til å zoome inn enda nærmere på kampområdet - kameraets zoom stanser litt langt unna enhetene.
Men alt i alt, som sagt, spillet passer eksepsjonelt bra i Halo-verdenen, både hva menyene, grafikk og musikk angår.
Så selv om spillet er ganske lett, ikke det lengste i verden, og kanskje ikke komplisert nok for de mest entusiastiske, er det likevel en flott strategitittel. Spillbarheten er god, oppdragene underholdende, det ser pent ut, og kontrollen er meget elegant. Det er helt tydelig at Halo Wars er et prestisjespill, og klarer til og med å leve opp til forventningene. Så er du Halo-fan, liker strategi i tillegg, kan du lett skaffe deg dette nyeste kapittelet i sagaen - du vil nok bli fornøyd.
Spillet lanseres til Xbox 360 fredag 27. februar. 
Google-lommeboka var ikke sikker likevel.
