Før helgen la vi ut første del av vår oppsummering av årets 25 beste spill, og det ble som forventet mye spekulasjon angående hvem som kom til å stikke av med seieren. Disse kan opphøre nå - de ti siste plassene er klare, og her er altså resultatet:
10. Dead Space
Originalt var det kanskje ikke, da Dead Space forsynte seg ganske fritt fra en rekke tydelige inspirasjonskilder. Men likevel, spillet var så godt gjennomført, så stilig, så smart og stemningsfylt at vi kunne ikke la være å digge det. Dead Space fungerer ypperlig som skrekkaction, med imponerende kule våpen og ekstrem grad av blod og gørr. Styringen er førsteklasses, utfordringene kreative, og ikke minst er det tekniske på fantastisk høyt nivå, med eksepsjonelt god grafikk og lyd.
Heller ikke Resistance 2 er verdens mest nyskapende FPS. Sjangerkonvensjonene følges stort sett ganske trygt. Men få spill har dyttet så mye underholdning på én disk i løpet av året. Vi får en omfattende og variert enkeltspillerkampanje som tar oss gjennom fabelaktige omgivelser og gir oss en lang rekke glimrende våpen og monstre å skyte. Når vi er ferdig med det, kan vi spille gjennom separate co-op-oppdrag med en rekke venner, og i tillegg får vi selvsagt også en fullverdig og veldig solid flerspillemodus med plass til 60 spillere. Og alt funker. Alt sammen er gøy. Ikke verst.
UbiSoft tok en sjanse da de valgte å restarte en av sine mer populære spillserier. I stedet for å fortsette i trygt spor redesignet de det visuelle uttrykket fullstendig, og skapte en vakker, fargerik verden som kombinerer realisme og tegnet estetikk. Resultatet er slående. Det er et av de peneste spillene i år. I tillegg får vi en sjarmerende og genuint hjelpsom datastyrt venninne, Elika, som virkelig klarer å gjøre seg nyttig. Hele kontrollsystemet er også overhalt, og selv om noen kan synes det blir vel for lett, har spillet en unik rytme og følelse vi satte utrolig pris på.
PS3-eksklusive MGS4 var ekstremt etterlengtet, og levde heldigvis opp til forventningene. Det leverte en dramatisk historie, samlet alle gamle MGS-favoritter på samme sted, knyttet løse tråder og stod samtidig på egne bein som et av årets mest gjennomtenkte spillopplevelser. Og selvfølgelig, den gode, taktiske spillbarheten er også på plass, kombinert med langt større muligheter for å skyte deg rett gjennom hele spillet. Dermed ble opplevelsen mer fleksibel og tilpasset bredere spillermasser. Teknisk sett slår Metal Gear Solid 4 de aller fleste, men herlig grafikk, eksepsjonell grad av finpuss, og vanvittig gode (med ofte alt for lange) filmklipp.
Hva rene actionspill angår finnes det ikke noe bedre enn Gears of War 2. En eksplosjon i testosteron, store våpen, monstre som sprenges og rives i stykker, gigantiske bosser, massive brett, spillet er alt som forgjengeren var, men større og mer episk enn noensinne. Alt er ekstremt gjennomført, med perfekt kontroll og våpenhåndtering, utrolig grafikk, gjennomtenkt progresjon, variert utfordring. Og selvsagt en super flerspillermodus. Det er en gavepakke for actionfansen, det er den ultimate, nesten pornografiske opplevelsen for hardcore-spillere. Cliffy B og hans team har full kontroll på det de driver med. Det er umulig å mislike.
Et ambisiøst rollespillprosjekt som tar oss til en dyster fremtid etter en ødeleggende atomkrig. Samtidig som det hele er pakket inn i optimistisk og naiv 50-talls propaganda. Vi får en massiv verden å utforske, der spor etter den tidligere sivilisasjonen fremdeles finnes overalt. Bare at nå er alt overtatt av mutanter og lykkejegere, mens mennesker flest gjemmer seg i atomsikre hvelv eller et fåtall ødelagte byer. Fallout 3 har en trist, men fascinerende historie, masse muligheter for sideoppdrag og utforskning, og et interessant kampsystem. Det er utrolig stemningsfylt og den ødelagte verdenen er fremstilt på en nesten vakker måte. Definitivt et spill vi gleder oss å vende tilbake til.
For en gangs skyld levde et Peter Molyneux-spill opp til forventningene. Fable 2 er et ekte eventyr, som lar oss forme vår egen helt akkurat slik vi ønsker det. Det foregår i en sjarmerende verden, full av farer, men også full av spesielle, unike opplevelser. Og du kan gjøre hva du vil, være hvem du vil. Eiendomsmagnat, playboy, bartender eller kriger. Få spill gir oss så mange valg, men klarer samtidig å ikke føles for overveldende. Fable 2 er nemlig ekstremt inkluderende, har et ukomplisert og fleksibelt kampsystem, og introduserer smarte nyvinninger som co-op-spilling. Men det viktigste av alt, Fable 2 har personlighet. Og det er fremdeles mangelvare i spillbransjen.
Party- og musikkspill blir ikke bedre enn dette. Konseptet er allerede kjent: Du kan spille gitar, bass og du kan tromme og synge til fargede symboler som dukker opp på skjermen. Men Rock Band 2 har så mye innhold og så mange muligheter at det føles som noe mye større enn bare et enkelt rytmespill. Først og fremst er det musikkutvalget som skiller seg ut. 84 sanger følger med, 20 til kan du laste ned gratis, du kan overføre nesten alle sangene fra første Rock Band og i tillegg kjøpe hundrevis av nye i nettbutikken. Så utvalget er massivt, uten at det går på bekostning av kvaliteten. Rock Band 2 introduserer også en rekke nye spillvarianter som legger opp diverse utfordringer for deg og bandet ditt. Du kan selvsagt spille online, du kan øve på trommingen, og for den mest uhøytidelige festopplevelsen kan du aktivere en modus som gjør det umulig å tape. Samtidig som utfordringen på de høyeste gradene er økt. Uendelig med moro, spør du oss.
Dette var årets mest nyskapende spillkonsept, uten tvil. Et vanvittig sjarmerende plattformspill, som tar oss gjennom en rekke utrolig smart designede brett, alene eller sammen med venner, og lar oss samle på nye klær, utstyr og andre objekter. Det er Mario-plattforming tatt til et nytt nivå, og det er i stor grad det spesielle visuelle utrykket som gjør det såpass interessant. Men de eksisterende brettene er bare begynnelsen, for LPB handler i hovedsak om å designe egne nivåer. Og da snakker vi ikke bare om hjemmelagede plattformbaserte utfordringer - Little Big Planet lar deg designe omtrent alt tenkelig. Det kan være musikkbasert, det kan være inspirert av et annet spill. Alt er mulig. Ingen spill har tatt ideen med brukergenerert innhold så langt, og her har utviklerne virkelig vært nyskapende.
Rockstar gikk modig vekk fra den mer tegneseriebaserte verdenen i San Andreas, og fokuserte i stedet på å gi oss et modent, voksent drama. En ekte krimhistorie. En verden fylt med personligheter basert i realiteten. En dialog som føler troverdig og ektefølt. Karakterer som faktisk utvikler seg som mennesker, som har genuine forhold til hverandre. GTA4 handler ikke om skyting og horer, som massemedia pleier å anta, det handler om den amerikanske drømmen og hvordan denne kan oppnås hvis man legger skruplene til side. Samtidig ivaretar GTA4 spillbarheten fortsatt, det er et ekstremt underholdende spill med alle elementene som skal til. Enten det er omfattende, cinematiske oppdrag eller små, artige sideoppgaver. Rockstar har på mange måter oppfunnet sjangeren, og det er bare rett at de tar tilbake tronen av åpen verden-spill. Med GTA4 klarte de det med eleganse.
