Nok et spillår er bak oss, og dette var definitivt et vellykket ett. For en gangs skyld kom det også gode titler i løpet av hele året, ikke bare mot slutten. Dermed var det nok å hente når vi skulle samle sammen 25 av våre favoritter. Og mange flotte titler måtte dessverre ryke - men slik er det. Vi føler likevel at utvalget vi har gjort representerer 2008 godt, og alle spill på lista egner seg som enten glimrende julegaver eller presanger til deg selv. I denne artikkelen tar vi for oss de femten nederste plassene, del to med plass 10 til 1 kommer etter helgen - så følg med!
25. Tomb Raider Underworld
Lara Croft beviser at hun fremdeles er relevant, til tross for at hennes ferskeste eventyr ikke tar spesielt mange sjanser. Likevel, Underworld er gammeldags, klassisk Tomb Raider, med nydelige, stemningsfulle omgivelser, forlatte templer og underjordiske hemmeligheter. Det er Tomb Raider slik vi liker det. I tillegg ser spillet nydelig ut og Lara er mer akrobatisk enn noensinne. Det er bare synd at kampmekanikken fortsatt er slapp, og at dårlig kamera ødelegger til tider.
Spore levde ikke helt opp til de enorme forventningene, men fortjener likevel å bli nevnt. Spillet fremmer tross alt kreativitet og smarte løsninger, det er sjarmerende og ganske så nyskapende på mange områder. Will Wright hadde mange gode ideer her som vi respekterer, men dessverre ble selve spillbarheten ganske tynn og lite utfordrende.
Et spill du sikkert ikke har spilt. Men likevel: No More Heroes er noe så uvanlig som et ordentlig underholdende tredjepartsspill til Wii. Designet av sære Suda 51 er No More Heroes en oppvisning i ironi, humor, harselering med spillkonvensjoner, der alt handler om å bli den beste og kuleste leiemorderen av dem alle. Sånne spill lages bare i Japan, men også vi i vesten bør ta oss tid til å nyte dem.
Litt misforstått spill: Mange trodde før lansering at det var snakk om et pek-og-klikk-eventyr, mens Zack & Wiki egentlig ikke er det i det hele tatt. Det er et puzzlespill kamuflert som et eventyr, der hvert brett er en svær oppgave du må tenke deg gjennom. Kjempesjarmerende, intelligent og kreativt, en klar anbefaling til alle som er ute etter litt fargerik hjernetrim.
Age of Conan har sine problemer, det er det ingen tvil om. Men tidenes norske spillsatsning begynte meget bra, og bør ikke legges på hylla helt enda. Det er tross alt fremdeles det peneste, mest modne og seriøse MMO-spillet som finnes, og Funcom jobber hardt for å vedlikeholde det. Med mye nytt innhold på vei er det fremdeles liv i den mektige barbaren, og den grunnleggende spillbarheten her er fremdeles god.
Gode, gamle Mario Kart dukket opp på Wii for første gang i år, og denne gangen brakte rørleggeren med seg flere nyheter. Først og fremst endelig fullverdig onlineopplevelse, fortsatt en sjeldenhet på Wii. Dessuten fikk vi kjøre motorsykler, fikk en rekke helt nye, flotte baner og noen nye våpen. Vi kan pirke på at Nintendo ser som vanlig bakover, og resirkulerer dermed en rekke baner fra tidligere spill, og også på at spillet er lite grann ubalansert, men når alt kommer til alt er dette rett og slett gøy.
Vi var litt misfornøyde med Paradise da det først ble lansert. Litt rotete struktur, vanskelig å begynne løpene på nytt, og så videre. Men likevel, Paradise er et kjempeambisiøst bilspill som tok konseptet med brutal og hensynsløs kjøring til åpen by-verden. Glimrende inkorporert flerspillermodus kom i tillegg, men det aller beste her er hvordan Criterion fortsetter å pumpe ut massive oppdateringer til spillet nesten ett år etter lansering, uten å ta seg nevneverdig betalt. Virkelig et eksempel til etterfølgelse.
Til tross for spillets begrensede lengde og store potensial for frustrasjon, setter vi virkelig pris på DICEs forsøk på å skape noe unikt og annerledes. En spesiell heltinne, en dystopisk verden, en særegen visuell stil, og selvfølgelig en spillbarhet som fokuserer på bruk av miljøet fremfor hjernedød skyting. DICE lykkes på mange måter med sine mål, og vi håper at en eventuell oppfølger vil bli en enda mer spesiell opplevelse.
Guitar Hero forsøker seg på "fullt band i stua", og lykkes. Først og fremst fordi de nye instrumentene er svært solide, med godt trommesett og glimrende gitarer. Dessuten inneholder spillet kjent og kjær spillbarhet, lar deg produsere egne låter (selv om prosessen er klønete og resultatene ofte middelmådige), og tilpasse utseendet til dine figurer ned til minste grad. Dessverre var vi ikke helt fornøyd med låtutvalget, men World Tour er en god start.
RTS-sjangeren har ikke endret seg mye de siste årene, og Red Alert 3 er trygt plantet i tradisjonen. Men det er ikke noe negativt, fordi nye Red Alert fokuserer på uhøytidelig, overdreven humor, inkluderende spillbarhet og masse eksplosjoner. Nei, det er ikke veldig dypt, men underholdende som få. Pluss også for fin grafikk og kooperativ modus, en sjeldenhet i strategisjangeren.
DICE tar sitt tradisjonsrike FPS tilbake til konsoller. Denne gangen utviklet fra grunnen av med helt ny teknologi, som blant annet tillatter store, åpne brett og ødeleggbare strukturer. Og så gøy det er. Du kan sprenge deg gjennom de aller fleste vegger, så ingen er trygge i lengden. Ikke du heller, for fiendene er smarte. Resultatet er det første Battlefield-spillet som faktisk er skikkelig gøy alene. Det ser bra ut, historien er kul, og det fungerer fint på nettet også. Moro.
Ultratradisjonelle japanske rollespill har kanskje vært noe glemt i år (bortsett fra noen middelmådige titler nå på slutten av året), men Lost Odyssey skiller seg klart ut. Spillet, designet av Final Fantasy-legenden Hironobu Sakaguchi, handler om en udødelig kriger, og vi deltar i en fascinerende og stortslått historie. Det er mye følelser her, mye tårer og store ord, men uten at det blir patetisk. Og som spill er Lost Odyssey kvalitet, med naturlig forutsetning om at du liker JRPG-sjangeren, med alt det innebærer av tilfeldige kamper og turbasert slåssing.
UbiSoft tok oss med til Afrika med Far Cry 2, til en fiktiv konflikt mellom to fraksjoner som naturligvis går mest utover den lidende sivilbefolkningen. Spillet gjør en glimrende jobb hva stemning angår, med vakker natur på den ene siden og skitne landsbyer på den andre, og med en åpen verden er det fritt å løse oppdragene i ditt eget tempo. Selv om spillet lider av en del repetisjon på sikt, er det uansett et av de FPSene vi har hatt mest sansen for i år.
Valves zombie-eksperiment ble riktig så bra. Men kun hvis du har venner å spille co-op med altså, for alene er dette ganske så stusselige og kortvarige greier. Spillet er lagt opp til samarbeid på alle plan, du og tre kompiser må overleve en rekke brett ved å fordele våpen og utstyr, gå strategisk fremover og planlegge hvert trekk. Mens spillet overrasker stadig med uventede zombieangrep. Moro i felleskap. Og ekstra poeng for flerspillermodus der du kan også spille som zombiene.
I våre øyne er dette årets beste bilspill. Det har det aller meste: Høy fart, fint utvalg med fete og varierte biler, varierte og flotte bymiljøer, massevis av spillvarianter, drifting, destruction derby, intense opplevelser, fantastisk grafikk. Og du kan spole tilbake tiden i tillegg! Skal du kjøpe ett bilspill i år, i alle fall innen de mer tradisjonelle kategoriene, gå for GRID.
Skikkelig flerskjerm-støtte.
