Rock Band har hatt en stormfull historie i Norge (og i Europa generelt). Det første spillet ble betydelig forsinket, og har egentlig bare hatt en begrenset lansering her til lands. Så begrenset at vi aldri fikk anmeldereksemplar, og har strengt tatt lite forhold til originalspillet.
Så nå som Rock Band 2 faktisk slippes offisielt i Norge velger vi egentlig å ignorere forgjengeren litt, og behandler oppfølgeren som et eget spill.
Vår testing av Rock Band 2 ble likevel litt annerledes enn planlagt. Siden de oppgraderte Rock Band 2-instrumentene fremdeles ikke er tilgjengelige, valgte vi faktisk å teste med Guitar Hero: World Tour-settet, som vi endelig fikk tilsendt. La oss være ærlige, utstyret til World Tour er uansett overlegent på mange måter, så vi hadde ingen problemer med å bestemme oss for slik testmetodikk.
Det er jo uansett spillets innhold som teller.
Fullt av musikk
Og innhold er det mye av. Musikkspill handler jo om musikk, og dermed blir sangutvalget det mest avgjørende for mange når man skal bestemme seg for hvilket av spillene man skal kjøpe. Det var også der Guitar Hero: World Tour kom til kort - det er fint at spillet lot oss lage egen musikk, men låtutvalget var ikke videre imponerende. Rock Band 2 frister mye mer. Og da snakker vi bare om sangene som følger med: Hele 84 sanger kan velges mellom (i tillegg kan vi laste ned en pakke på 20 sanger til, av uavhengige artister, helt gratis), og sjangermessig ligger musikken mye nærmere vår smak. Der Guitar Hero så ut til å konsentrere seg mer på metal og gammel rock, fokuserer Rock Band noe mer på punk, indie, grunge og andre, mer alternative sjangere. Altså sanger vi trives mye mer med. Ikke at entusiaster av metal eller mer tradisjonell rock ikke vil finne noe for seg selv i Rock Band 2. 84 sanger, tross alt.
Ikke nok med det. Alle nedlastbare sanger som er gitt ut til Rock Band kan hentes ned i Rock Band 2. Og det er hundrevis av låter tilgjengelig i butikken (og masse kvalitet der!), med ny musikk hver uke.
I tillegg, om du eier det første Rock Band-spillet, kan du eksportere sanger fra det til oppfølgeren. Det gjør du ved å sette inn Rock Band-disken, velge riktig menyvalg, betale 400 Microsoft poeng, og vente i rundt 10 minutter.
Så med litt innsats (og litt pengebruk) har du hundrevis av sanger å velge mellom i Rock Band 2. Små symboler viser også hvilken versjon av spillet låtene stammer fra, eller om de er lastet ned fra butikken. Låtene kan for øvrig også elegant sorteres etter bokstav, band, sjanger eller vanskelighetsgrad.
Enda mer elegante er småtingene, som at albumcoveret vises ved siden av den valgte sangen, og at ikoner viser vanskelighetsgraden til de forskjellige instrumentene. Grensesnittet er rent, nokså enkelt å navigere seg gjennom og stilig. Det hele føles litt mer voksent enn Guitar Hero, det merkes i større grad at musikken er i fokus her.
Mer elegant
Så, spillbarheten. Rock Band 2 forbedrer de aller fleste aspektene ved originalen. For eksempel det at spillets hovedmodus, verdensturneen som tar deg gjennom en rekke byer og konsertsteder, kan nå spilles alene, over Xbox Live, eller med fullt band i stua. Tidligere måtte du samle hele bandet sammen, nå kan du like gjerne spille for deg selv, med bare gitar (eller bass), og fremdeles kunne spille konserter i Los Angeles eller Stockholm, ta i mot utfordringer som dobler pengene du får utbetalt hvis du klarer fem stjerner på en gitt sang, eller ansette promofolk som skaffer deg flere fans. Andre detaljer gjort mer fleksible nå er at du kan bytte bandmedlemmene mellom de forskjellige instrumentene, for eksempel.
Det er nødvendig å spille gjennom hovedkampanjen for å låse opp alle sangene, men Harmonix sørger for at dett aldri føles kjedelig takket være varierte utfordringer og overraskelser. Som at du plutselig må spille inn musikkvideo eller komme deg gjennom en sang uten å bruke overdrive (Rock Bands versjon av star power). Og om du ønsker å torturere deg selv, kan du til slutt låse opp "the endless setlist 2", som krever at du spiller gjennom alle 84 sangene etter hverandre.
Variert
Selv turneen er en ting, i tillegg til dette finnes to sidemoduser som også er en del av hovedkampanjen. Battle of the Bands setter opp utfordringer der du konkurrerer mot andre spillere verden rundt, der utfordringene kan være spesifikke poengkrav, bruk av visse instrumenter, at alle spiller på en gitt vanskelighetsgrad, og så videre. Utfordringene blir lagt ut jevnlig, og sørger for at Rock Band 2 øker vår konkurranseinstinkt. Andre typer oppgaver, såkalte "challenges", setter opp andre krav, der du alene eller sammen med venner spiller gjennom diverse settlister som igjen består av diverse utfordringer. Uansett hvordan man vrir og vender på det, det er nok å gjøre i Rock Band 2, og nok å ta tak i. Og det er nesten alltid like gøy.
Og det er mer å hente for de dedikerte. Et eget program som trener deg i korrekte trommeteknikker, for eksempel. Eller en modus der du ikke kan tape, perfekt for uhøytidelig sosial spilling. Eller en modus som tar bort de fargekodede notene, og tvinger deg til å spille musikken fra hukommelsen. Eller alle de sedvanlige flerspillervariantene der du rett og slett konkurrerer - eller samarbeider - med venner lokalt eller på nett.
Helt til slutt kan du også tilpasse utseendet til dine bandmedlemmer på brukbart vis, selv om Guitar Hero: World Tour overgår Rock Band 2 lett på dette aspektet.
Evig underholdning
Det som gjenstår er hvorvidt det hele er gøy å spille. Trenger vi egentlig å spørre? Det grunnleggende systemet er jo helt identisk med tidligere Rock Band- og Guitar Hero-spill, det krever at du trykker på gitarknappene og slår på trommene i takt med riktige symboler på skjermen. Eller synger til teksten som vises øverst på skjermen. Har du spilt noen av de tidligere musikkspillene fra før, vet du akkurat hvordan det fungerer. Harmonix har imidlertid vært så dyktige til å prioritere bandfølelsen - for eksempel med tanke på hvordan overdrive-systemet fungerer (poengbonusen økes hvis alle i bandet aktiverer det samtidig, og du kan også redde venner som sliter ved å aktivere din overdrive). Så som en sosial opplevelse, som et partyspill, er Rock Band 2 uslåelig. Den glimrende spillbarheten og det fantastiske musikkutvalget sørger for det.
Konklusjonen er klar. Hvis du ikke har spilt Rock Band tidligere er Rock Band 2 et perfekt utgangspunkt. Hvis du har det første spillet, er oppfølgeren en glimrende forbedring. Og det stiller sterkere enn Guitar Hero: World Tour, takket være det massive og kvalitetsbevisste utvalget av musikk. Og siden instrumentene er kompatible med hverandre, kan du selv velge hvilket ustyr du vil bruke (en patch er også på vei som vil gjøre det mulig å bruke de solide, trådløse mikrofonene til Lips). Rock Band 2 er lett det beste musikkspillet akkurat nå, og kommer til å forbli det en god stund fremover.
