Er tredje generasjon Zune god nok til å hamle opp på dagens marked som oversvømmes av musikk og mediaspillere?
Takler den konkurransen?
Apples iPod musikkspillere har fortsatt et stramt grep om markedet, og det ser ikke ut til å bli dårligere nå som spilleren og iTunes er sømløst integrert i telefonen alle snakker om: iPhone.
La oss likevel ikke snakke for mye om iPod, dette er jo tross alt en test av Microsoft Zune, den nyeste utgaven med 120GB harddisk. Nok plass til å tilfredsstille de fleste, men tilfredstiller spilleren dagens krav til brukervennlighet, design og er spesifikasjonene gode nok?
Spilleren kom med gammel firmware og måtte derfor oppgraderes. Alle Zune-spillere har tilgang til samme programvare på spiller og på PCen.
Ingen løsning for Norge enda
Det blir umulig for oss å teste Microsofts musikksjappe som er beregnet på Zune da hverken spiller eller nettbutikk er lansert i Norge. Denne testen fokuserer dermed på spilleren og den delen av Zune-programvaren som må brukes til å overføre musikk fra PCen din til spilleren.
La oss starte med skallet. Spilleren er tydelig mindre enn første generasjon Zune (test her) og har i tillegg fått noen kosmetiske endringer. Ingen dramatiske, men de drar definitivt helhetsinntrykket opp og vi synes spilleren har et like pent design som hvilken som helst annen MP3-spiller der ute.
Bryteren som låser tastene er flyttet noen cm. Denne står nå helt til venstre på toppen av spilleren, ikke akkurat dramatiske endringer med andre ord.
Å synkronisere 24.2GB tok ca. en time.
Nå har den touch
Den viktigste nyvinningen på denne spilleren er uten tvil at den nå har fått en touch-sensitiv pad døpt «Zune Pad». Istedenfor å trykke tastene ned holder det nå å (unnskyld utrykket) beføle den ovale trykkpadden.
Fungerer det? Vel, jo. Det spørs faktisk litt. Den krever riktignok litt tilvenning, men også da er den litt vanskelig å få følinga på. Det går liksom litt fort til tider. Om man bare vil ned en artist på lista kan det godt være den fyker forbi. Da er det godt å kunne trykke ned «Zune Pad» på gamlemåten.
Skal man derimot langt ned til en artist helt nederst i lista fungerer den utmerket, men det gjør det forsåvidt når man holder knappene nede og. Uansett har man valget, noe som er positivt.
Programvare også viktig
Vi liker veldig godt avspillingsprogrammet Zune Software. Så godt faktisk at det er det eneste undertegnende bruker til MP3-filer (dessverre ingen FLAC-støtte), noe jeg også har gjort lenge. Derfor er det godt å vite at det er dette programmet man bruker for å overføre musikk. Det gjelder de gamle spillerne og de nye, men kun Microsoft Zune.
Zune Software er veldig ulikt all annen programvare Microsoft har laget før. Det er enkelt lagt opp med artister på venstre side, album i midten og låt-liste tilhørende valgte album på høyreside. I tillegg har programvaren subtile effekter og et pent brukergrensesnitt som får det hele til å føles som en god total opplevelse sammen med spilleren. Jeg priser meg ihvertfall lykkelig for at jeg slipper å bruker Windows Media Player til denne jobben.
Spilleren i bruk
Har du brukt en eldre Zune har denne spilleren akkurat samme brukergrensesnitt. Microsoft har nemlig valgt å oppgradere alle sine Zune musikkspillere til versjon 3.0-programvare. Her har andre noe å lære. Hyggelig det, men etter å ha brukt Zune 30GB i ett år hadde det vært fint med et nytt tema eller kanskje også støtte for egne temaer.
Microsoft var generøse nok til å legge ved rosa ørepropper. Heldigvis følger det med flere farger. (Foto:Niklas Plikk/ITavisen)
Det er ganske enkelt kjipt at det bare går an å velge andre wallpapers som eneste forfriskning av opplevelsen. Overgangseffektene når man går fra meny til meny og mellom artister og låter blir fort kjedelig og er ikke like smooth som man kunne ønske, men det er ikke noe som trekker veldig mye ned siden effektene ikke er overdådige. Spilleren er fortsatt veldig lett å bruke til det den skal brukes til, nemlig å styre musikken uten for mye dilldall.
Spilleren kommer også med to spill: Hexic og Texas Hold'em. Typiske småspill som følger med slike spillere. Ikke akkurat noe iPhone/iPod Touch-spillkvalitet over dette, men sikkert greit når man sitter på bussen. Det blir nok et tyngre trykk fra MS på spill fremover, men sånn som ståa er nå er det ikke noe hoppe av jubel for.
Øreproppsmerte og lydkvalitet
Det er vel nesten ikke vits å poengtere det, men vi må. Ørepluggene er elendige. De passer helt enkelt ikke i øret mitt, og heller ikke i ørene til ITavisens medarbeider Niklas.
Det mangler bass og det er ikke så rart da pluggene er av den gamle typen. Tenk walkman fra 1992. De sitter ikke inne i øret. Presser man dem langt nok inn i øregangen blir det riktignok mer bass, men det gjør vondt og det sier seg selv at man ikke gå å trykke dem inn hele dagen. Bruker man et skikkelig headset (som Beyerdynamic DT770 32ohm) er lyden som man forventer fra en slik spiller. God trøkk og et klart lydbilde.
Skjerm og batterilevetid
Skjermen er stor og lyssterk på 3.2", men dette avslører samtidig at oppløsningen kun er på 240x320. Det er et problem når man skal se video. Heldigvis er skjermen ganske stor, men man ser som sagt at det kun er 240x320.
Det tok oss rundt 1 time å overføre 24.2GB musikk fra Zune Software til spilleren med den medfølgende USB-kabelen. Det hadde nok vært kjappere om spilleren hadde brukt flash-minne. Om man hater kabler og bare skal ha over noen album kan jo også bruke WiFi-løsningen, men husk at dette tapper batteriet.
Ifølge news.zunethings.co.uk egen test holder batteriet i 23 timer med WiFi på og kun musikkavspilling. Uten WiFi klarer den 30 timer. Til forskjell klarte 80GB-utgaven litt under 23 timer med WiFi på. Det må vi si er godkjent med en så stor skjerm.
Konklusjon
Først klar tale til Microsoft: lanser denne spilleren i Norge, gjør det mulig å handle fra nettbutikken og gi Zune bedre skjermoppløsning. Deretter kan dere legge til tema-støtte.
Fra venstre: Zune 30GB, Zune 120GB, iPod Touch og til sist iPod Classic. (Foto:Niklas Plikk/ITavisen)
Det er litt vanskelig å si noe på prisen da den ikke er lansert i Norge enda og derfor må importeres selv av butikkene. Dette fører til at den prises langt høyere enn i USA, og også høyere enn en iPod Classic som det er naturlig å sammenligne den med.
2250 kroner må du ut med for å få denne spilleren fra Digital Impuls, mens en iPod Classic 120GB koster 1835 kroner i samme butikk. I USA ligger en Zune 120GB på 1600 kroner, da er situasjonen en annen.
Fordelen til Zune er at den har en større skjem, men oppløsningen er lav i forhold til en spiller som f.eks. iPod Classic som har 320x240. Skjermen er riktignok mindre, men skal du kjøpe Zune i Norge er ikke dette nok til å betale de ekstra kronene. Man har jo ikke tilgang til noen nettbutikk heller.
Pris
Situasjonen var en annen når vi testet Zune 30GB i januar i år. Da var det faktisk ingen spillere på det norske markedet som levere like mye lagringsplass til en så billig penge. Dette stemmer ikke lenger og Zune vinner dermed heller ikke på pris.
Vi presiserer igjen at disse spillerne ikke er lansert av Microsoft her i Norge og vi har ikke hørt noe som tyder på at de kommer med det første heller. Til da råder vi deg til å styre unna Zune 120GB og heller gå for en iPod om du da ikke hater iTunes-programvaren og bare må bruke Zune Software for å overføre musikk fra PCen til spilleren.
Oppdater:: Zune Software 3.1 og ny firmware er lansert og hentes her.
Skikkelig flerskjerm-støtte.
