Det er ikke første gangen vi har lagt hendene våre på etterlengtede og mye omtalte Mirror's Edge - vi fikk prøve spillet i et kvarter under sommerens Leipzig Games Convention, tross alt. Men hva er en 15 minutters demo i forhold til å få med seg en tidlig versjon av spillet hjem og prøvekjøre det i fred og ro?
Det er nemlig nå vi skjønner hvor stor potensial Mirror's Edge egentlig har. Og at det er mye mer til spillet enn bare å fremkalle høydeskrekk mens du løper langs skyskrapertak.
Unik bakgrunn
Du vet mest sannsynlig allerede at spillet er usedvanlig stilrent, at det handler om en enorm by som undertrykkes av "storebror", at heltinnen Faith er en akrobatisk jente som jobber for en undergrunnsbevegelse og er usedvanlig dyktig til å løpe og klatre. Vi har skrevet om det før, så vi skal ikke gjenta oss for mye.
La oss heller snakke om hvordan spillet faktisk føles. Vi har tross alt nå sittet og spilt det i en del timer.
Først ut er treningsbrettet. En annen "runner" viser oss de grunnleggende kontrollteknikkene før vi får lov å kaste oss uti hovedkampanjen. Så, det første vi lærer er at de to skulderknappene til venstre brukes til å hoppe og dukke. Det er det som er utgangspunktet for Faiths bevegelsesmønster. Vi bruker hoppeknappen ikke bare til å hoppe, men til å bevege oss generelt oppover. Så vi klatrer oppover gjerder, drar oss oppå tak og kanter, svinger fra avsatser og rør. Alt dette kontrolleres med én knapp. Dukkeknappen trykkes på når vi skal skli under hindringer som henger lavt, og ellers kombineres disse to for elegant flyt gjennom brettene. En erfaren spiller vil kunne effektivt bruke begge knappene for å suse over og under hindre, men det er tydelig at slik akrobatikk krever noe tilvenning. Dukkeknappen brukes også ved fall fra store høyder, trykker du den i siste liten før du lander, vil du rulle bortover, slik at du ikke skader deg.
Pasifist
Spillets poeng er å unngå kamp, og heller forsøke å løpe forbi motstandere. Til tider er det likevel nødvendig å slåss, og du bruker en egen angrepsknapp til dette, plassert på høyre skulder på kontrolleren. Angrepene kombineres også med hoppe- og dukkeknappene, slik at du kan skli og sparke motstanderen, eller hoppe og sparke. Og ved å trykke på Y-knappen (vi testet 360-versjonen) tar Faith tak i fiendens våpen. Så du kan skyte, ja, men med våpen i hånd beveger du deg tregere og kan ikke hoppe eller klatre. Så skyting brukes kun som siste instans (vi fikk faktisk achievement-poeng for å ikke ha avfyrt skudd under et helt brett).
Spillets første ordentlige brett etter treningen er den velkjente taksekvensen som er blitt brukt i diverse trailere og spillvideoer. Det er en ganske enkel introduksjon til spillets mekanikk, men selv her blir vi ganske raskt angrepet av politistyrker, og må løpe unna. Jakten avsluttes med et spektakulært hopp til et helikopter som henger i lufta. Du må hele tiden være obs på rødfargen, elementer som merkes med rødt betyr at disse skal benyttes til å komme deg videre. Så se etter rødt, og du vil finne frem. I tillegg kan du holde inne B-knappen, noe som gjør at Faith fokuserer på det området hun skal frem til.
Mirror's Edge handler imidlertid ikke bare om løping på tak. Ganske snart entrer vi innendørsområder, først og fremst kontorlandskap, like elegante og stiliserte som skyskrapertakene. Designet er hele tiden minimalistisk, med fargetemaer som forandrer seg ut fra hvor du er.
Intelligens
Vi blir også minnet på at spillet faktisk har en historie, når vi oppdager liket av en profilert politiker, tilsynelatende skutt av en venninne av oss. Som benekter, og vi blir selvsagt involvert i skandalen. Tungt bevæpnede styrker ankommer, og vi må løpe for livet - igjen. Det å bli jaktet på er et viktig element i Mirror's Edge, og intensiteten er enorm når vi blir beskutt fra alle kanter, og må hele tiden skanne miljøet for overflater og objekter som kan klatres på, løpes langs og brukes på andre måter. Spillet klarer virkelig å få pulsen vår opp.
Mens vi stikker fra myndighetene havner vi også helt nede på bakkeplan, løper gjennom like stiliserte t-banestasjoner og butikksentre, og det er synd at spillet har såpass høyt tempo - vi skulle gjerne tittet litt og utforsket. Spillets verden ser jo så kul ut...
Men vi fortsetter i høyt tempo. Det andre brettet er mer gåtebasert, der vi må gjennom ganske så avanserte plattformområder, vi må først komme oss ned et svært avløp som krever temmelig solid kontroll på hoppingen. Videre hopper vi gjennom et kloakksystem, og opp igjen i friluft. Alt dette er rimelig krevende for fingrene, men likevel aldri spesielt vanskelig. Det bare krever at du tar deg tid til å lære deg kontrollsystemet og dennes nyanser.
Frisk pust
Mirror's Edge er ikke et spill for nybegynnere i FPS-sjangeren, da inngangsterskelen er ganske høy. Men for oss som er vant til førstepersonsperspektiv representerer det en unik, frisk pust der hodet må brukes fremfor never, der designerne tenker nytt i forhold til kontroll, presentasjon og historiefortelling. Og ikke tenk at Mirror's Edge kun er et pent ytre - kontrollen og måten du beveger Faith på er virkelig kul, det fungerer enormt bra. Spillbarheten ser ut til å være veldig solid, vi ble i hvertfall nesten lei oss når den tidlige versjonen vi spiller sluttet etter to brett. Vi ser også konturene av en interessant historie her, hvilket aldri har vært DICEs sterke side.
Ved siden av hovedhistorien finnes det også en annen, artig modus i spillet. Det er rett og slett snakk om kappløp, der du må komme deg gjennom brettene fra kampanjen så raskt som mulig. Røde lyssøyler markerer sjekkpunkter, og du må løpe gjennom disse, mens du så elegant som mulig hopper over og glir under hindringer. Spillet registrerer tiden din, og du vil kunne sammenligne dine prestasjoner mot andre spillere på nett.
Småfeil
Så, noen negative inntrykk? Ikke egentlig, med unntak av noen bekymringer over det tekniske. Det er ikke uvanlig at teksturer laster inn ganske sent, og spillet sliter med ganske mye "tearing". Alt dette er spesielt irriterende med tanke på det sterile, stilrene utseendet. Tekniske feil ødelegger rett og slett illusjonen her. Vi håper dette blir fikset til utgivelse.
Mirror's Edge har definitivt det som skal til for å skille seg ut, og vi gleder oss enormt til å fortsette å spille fullversjonen når vi mottar den. Inntil da er det bare å glede seg - DICE har nok en hit på hendene her.
Les også vår tidligere sniktitt her, og vårt intervju med DICE om spillet her.
Mirror's Edge lanseres til Xbox 360 og PS3 14. november, og til PC litt senere.
