Far Cry 2 havnet øyeblikkelig på vår radar, nesten umiddelbart etter annonseringen. Vi likte konseptet, den afrikanske settingen, spillets fokus på realisme fremfor originalspillets mutantbefengte fiktive tropiske øyer.
Når vi sjekket ut spillet med egne øyne for første gang på UbiDays-arrangementet i Paris ble vi enda mer overbevisst, og du kan lese vårt intervju med spillets Art Director her, som forklarer litt mer av tankegangen bak.
Nå sitter vi med en nesten ferdig versjon av spillet, disken snurrer i Xboxen (dessverre fikk vi ingen mulighet til å sjekke ut PC-utgaven i denne omgang), og er ganske overbevist om at Far Cry 2 vil være en av høstens beste FPS-opplevelser.
Storslått intro
Allerede starten bringer minner tilbake til klassikere som Half Life 2, og den mer aktuelle Call of Duty 4. En introsekvens der vår stumme helt (vi velger blant flere forhåndsdefinerte personligheter, men uansett hvem vi spiller som er vedkommende Gordon Freeman-stille) sitter på med en taxisjåfør, og blir introdusert til et afrikansk land i blodig konflikt, der de rike innbyggerne rømmer mens de fattige blir holdt i sjakk av geriljaer og leiesoldater. Vi følger passivt med på hvordan sjåføren bestikker soldatene ved en kontrollpost, ser på passerende militære konvoier, vi blir nesten sjokkert over det vanvittige detaljnivået rundt oss, og til slutt hopper vi av i en by der vi skal drepe en våpenleverandør som direkte får skylden for den pågående krigen.
Det går ikke helt som planlagt, og døende av malaria (sykdommen er faktisk et viktig spillelement i Far Cry 2) blir vi forlatt i en sykeseng. Heldigvis dukker det en annen leiesoldat opp og begynner å gi oss våre første oppdrag.
Far Cry 2 er på mange måter GTA i førstepersonsformat. Likhetstrekkene er mange. Men samtidig fokuserer spillet på realisme i langt større grad, forsøker å visualisere et land i dyp konflikt, unngår å ironisere og underholde med popkulturelle referanser. Far Cry 2 er seriøse saker.
Høyeste bud vinner
Spillets sentrum er den ruinerte byen Pala, der de to krigende fraksjonene har sine hovedkvarter, og der leiesoldater dominerer bybildet. Inne i Pala får du ikke lov å gå med våpen fremme, med mindre du vil bli angrepet, i byen skal du først og fremst få oppdrag for begge fraksjonene. Foreløpig har vi konsentrert oss om UFLL, den ene av de to geriljaene, og er blitt sendt av gårde for å sprenge våpenforsyninger og oljeinstallasjoner. I Pala finnes det også en undergrunnsbevegelse som rett og slett forsøker å hjelpe sivilbefolkningen, og det er også disse som sørger for dine doser med malariamedisin. Sykdommen slår nemlig til med jevne mellomrom, og gjør deg forvirret og svak.
Den interessante dynamikken er kompiser. Stort sett andre leiesoldater som har havnet midt i den skitne konflikten, og disse kan gjerne gi deg oppdrag som knyttes til oppdragene du utfører for fraksjonene. De ringer deg ofte etter at du har tatt i mot UFLLs ordre, og foreslår en noe bedre løsning som alle tjener på.
Kompisene bidrar også til å redde livet ditt, hvis du blir dødelig såret dukker de opp og henter deg ut av kampsonen. Men ringer de og ber deg om hjelp og du ikke stiller opp, er de borte for alltid. Det samme gjelder om de blir drept. Dermed er det i ditt eget beste å behandle vennene dine godt.
Spillets enorme område er fullt av andre, frivillige oppdrag som ikke er en del av spillets hovedhistorie. Våpenhandlere for eksempel, kan sende deg av gårde for å sprenge en våpentransport, noe som fører til at de kanskje selger deg en godbit til lavere pris.
Full frihet
Og spillets enorme område fortjener nesten er artikkel i seg selv. Det at spillet er 50 kvadratkilometer stort er et fint tall som passer bakpå spillets cover, men det må oppleves i virkeligheten for å settes pris på. Mange titler skryter av sine åpne verdener og muligheter til å utforske fritt, men hvor ofte gjør du virkelig det? I Far Cry 2 får vi genuint lyst til å hoppe ut av bilen og traske inn i jungelen, fordi det bare ser så fordømt innbydende og vakkert ut. Plutselig finner vi for eksempel en nydelig liten innsjø med en foss, mens sola er på sitt høyeste. Det er en oase av stillhet midt i en brutal verden. Synd at spillet ikke har støtte for å sette seg ned og bare hvile litt...
Vi har ikke akkurat rukket å se mye av verdenen i løpet av de timene vi har spilt, men merker allerede at variasjonen er herlig. Og vi gleder oss virkelig til å fortsette å utforske. Som nevnt, du vil stort sett bevege deg i kjøretøy, foreløpig har vi for det meste brukt en jeep med påmontert maskingevær, men har vært borti andre biler. Har du absolutt ikke lyst å kjøre fra A til B i sanntid (og det skjønner vi godt, ting kan ta en stund i Far Cry 2) er det mulighet å ta buss fra Pala til fire stasjoner på hvert hjørne av kartet.
Som en åpen verden-opplevelse fungerer Far Cry 2 meget bra. Overraskende bra. Men som et skytespill? Rimelig tradisjonelt, stort sett. Du kan ha med det tre våpen (for eksempel maskinpistol, pistol og en RPG på ryggen, pluss en skarp machete), og du kan hive granater og molotovcocktails.
Rust og sprøyter
Det er imidlertid noen endringer til FPS-standardene. Våpnene du har plukket opp fra falne fiender kan for eksempel sette seg fast, noe som kan være veldig problematisk under intense kampsekvenser. Løsningen er å kjøpe helt nytt utstyr fra forhandlere, men selv disse våpnene blir slitt etter en stund. Det er også mulig å kjøpe oppgraderinger og annet tilbehør.
Helsemåleren er også litt annerledes enn vi er vant til - helsen regenererer seg automatisk bare til nærmeste femtedel, og for å fylle den helt opp må du faktisk sette en sprøyte i deg selv. Antallet disse er begrenset, så det krever litt forsiktighet og planlegging før du entrer en kamp.
Far Cry 2 er et av spillene som gjerne vil at du skal teste forskjellige tilnærmingsmetoder, enten du velger å angripe i stillhet, fra avstand eller på Rambo-vis, dette er ikke noe vi utforsket så veldig dypt foreløpig. Vi har stort sett valgt å være temmelig direkte og utvise lite finesse. Det funker det og.
Trøbbel i paradis
Vi merker imidlertid visse problemer. Den kunstige intelligensen er ikke alltid av høyeste nivå, noe som passer dårlig til et så godt designet og åpent spill. Fiendene har også tendenser til å tåle alt for mye. Vi er imidlertid mest bekymret over dårlig lagringssystem, da spillet ikke har noe autolagring, og den eneste måten du kan lagre på er å fysisk oppsøke et trygt sted med "save punkt". Noe som kan være en sann plage, så stort som spillet er. Vi forstår imidlertid at dette blir løst i ferdig versjon, så vi skal ikke kritisere for mye nå. Vi håper også at de andre problemene blir fikset.
Til slutt et par ord om det tekniske og visuelle. Far Cry 2 er utrolig pent, det er det ingen tvil om. Selv om vi kan finne litt slappe teksturer og animasjoner her og der hvis vi ser nøye etter, er helheten skikkelig imponerende. Verdenen er nydelig og variert, og dynamisk dag og natt-syklus gjør det hele enda flottere og mer realistisk. Vær og vind påvirker også spillbarheten.
Det blir enda mer spennende å se hvordan spillet farer på en PC, med høyere oppløsninger og skarpere teksturer.
Enda bedre er det at vi har knapt opplevd hakking, og innlastning av data skjer bare på begynnelsen, og når vi tar buss. Veldig bra, UbiSoft.
Veldig lovende
De første fire-fem timene med Far Cry 2 gir virkelig mersmak, og spillet havner umiddelbart på toppen av vår liste over etterlengtede førstepersonsspill fremover. Vi ser frem til å sette oss ned med ferdig versjon (og håper at problemene med autolagring og kunstig intelligens er løst til da), og kommer tilbake med full anmeldelse nærmere lansering.
Far Cry 2 slippes 23. oktober til PC, Xbox 360 og PS3.
Skikkelig flerskjerm-støtte.
