Slapp stjernekrig

Star Wars-spillene har gitt oss blandede følelser de siste årene. For hvert Knights of the Old Republic har vi måttet leve med flere halvhjertede og uinspirerte actionspill. Dermed har forhåpningene vært store for at Force Unleashed skulle endelig leve opp til Star Wars-legenden og gi oss en opplevelse vi sent skulle glemme.

Men neida.

For selv om Force Unleashed inneholder en overraskende solid historie, selv om hele spillets konsept dreier seg om destruktiv bruk av Kraften, er det grunnleggende i spillet knapt bedre enn et hvilken som helst annen, generisk actiontittel.

Force Unleashed er definitivt en godbit for fansen hva historien angår. Vi spiller som en ung, men mektig mann som er blitt tatt vare på og opplært av selveste Darth Vader i all hemmelighet. Hans kallenavn er for øvrig Starkiller, noe Star Wars-entusiaster vil straks dra kjensel på. Starkiller var nemlig Luke Skywalkers opprinnelige etternavn i den første trilogien. Kult.

Solid historie
Starkiller blir sendt på diverse oppdrag av Vader i spillets første del, og disse går i hovedsak ut på å utrydde de få Jediene som fremdeles finnes i galaksen. Spillets tidslinje er nemlig plassert mellom episodene III og IV, altså mellom de to trilogiene, og det er kanskje derfor historien en såpass sterk. For her knyttes det faktisk en del løse tråder, et par hemmeligheter blir avslørt, og det hele fortelles på en troverdig og genuin måte. Vi bør helst ikke snakke for mye om historien, spesielt fordi det er et par overraskelser på lur. Men god, det er den.



Og bevares, spillet starter fabelaktig. Kanskje fordi du får faktisk spille som selveste Vader i det første brettet, og allerede da får du en forsmak på hvor gøy det kan være å bruke Kraften til å løfte opp gjenstander, dytte opp sperringer og dører, og den mye omtalte fysikkmotoren får også vist seg fra sin beste side på spillets begynnelse. Trærne svaier og velter realistisk, og det er imponerende hvordan jern og metall blir forvridd og ødelagt etter at du er ferdig med det.

Vi skjønner imidlertid fort at til tross for glimrende begynnelse, har Force Unleashed ganske lite å by på utover. Når alt kommer til alt er dette et ganske generisk actionspill med alt for mange ensformige baner, småkjedelige kamper og uinspirerte lokasjoner. Bare at du har en lyssabel som lager kule lyder.

Dårlig kamp
Kampsystemet, for eksempel, er på grensen av ikke-fungerende. Ideen er at Starkiller låser seg inn både på fiender og løse gjenstander, som du da kan bruke Kraften på. Problemet er at låsesystemet er fullstendig kaotisk og inkonsekvent, og stadig vekk bytter mål. Vi prøver å løfte en stormtrooper i lufta og slenge ham i veggen, men plukker opp en stein i stedet. Og dette skjer hele tiden. De mer hektiske kampene mot mange fiender blir dermed ofte fullstendig kaotiske, og vi dropper rett og slett å bruke Kraften og holder oss til lyssabelen. Og blir ikke hele spillets poeng plutselig borte da?

Det skal sies at det er gøy å bruke Kraften. Potensialet er der. Vi kan altså løfte opp ting og kaste dem, vi kan dytte ting unna, vi kan skyte ut elektrisitet, vi kan kaste sverdet på bestemte fiender og vi kan lage sjokkbølge og skjold. Alt det er moro å leke med, men gjerne bare i korte perioder. Med det elendige låsesystemet, fiendenes ubrukelige kunstige intelligens og unødvendig skiftende vanskelighetsgrad blir kampopplevelsen mest en frustrasjon enn underholdning. Og det er ingen god ting i et spill som handler om kamp.



Andre ting som irriterer er spillets tendens til å slenge vår helt i gulvet der han blir liggende alt for lenge, noe som åpner for dødelige angrep fra motstandere, og forsvarsmekanismer som ikke henger på grep. Når var det imperiet oppfant skjold som blokkerer fullstendig for galaksens mest elegante våpen, lyssabelen? Dette så vi ikke noe av i filmene.

Spillets balanse er rimelig feilslått også, så selv om vi stadig vekk låser opp nye krefter, og selv om alle disse kan oppgraderes (sammen med lyssabelen og andre ferdigheter), føler vi oss aldri helt som en mektig Sith-lærling, heller som en fyr med lysende sverd som kan dytte litt på ting.

Forutsigbart
Hvert brett avsluttes med mer spektakulære bosskamper, som faktisk kan være litt underholdende, men også har tendenser til idiotisk oppførsel. Om ikke annet reddes i hvert fall én av bosskampene av en overraskende og ekstremt kul gjesteopptreden av Darth Maul. Vi sier ikke mer...

Så når vi ikke slåss, hva gjør vi da? Spillet inneholder noen gåter og plattformsekvenser, samtlige av den veldig enkle og ukompliserte sorten. Det er noen frivillige oppdrag ved siden av, som å drepe et visst antall spesifikke fiender, du kan finne såkalte holokroner som hjelper deg med å låse opp nye krefter og oppgraderinger, men når alt kommer til alt handler det hele om - nokså middelmådig - kamp.

Det hjelper heller ikke at brettene er rimelig slappe designmessig. Lokasjonene er fine - de fleste hentet rett fra filmene, og ganske overraskende også (innsiden av magen til en Sarlacc, for eksempel). Vi vender tilbake til noen kjente områder, som Cloud City, noen vi har sett alt for lite av, som Kashyyyk, og noen som er helt uinteressante, som sopp-planeten vi ikke en gang har lyst å huske navnet på. Hvert brett har uansett stort sett den samme oppbygningen, helt lineært, rett frem, med tydelige områder satt av til kampsekvenser. Ganske forutsigbart, med andre ord.

Spillet er temmelig kort, riktignok kan det være nokså vanskelig, men mye innhold er det uansett ikke her. Og når selve spillbarheten ikke imponerer, blir det hele ganske forglemmelig ganske fort.



Teknisk katastrofe
Hadde i det minste det tekniske vært av høyere kvalitet, men neida. Force Unleashed er fullt av feil og ustabiliteter, på likt nivå med nylige Mercenaries 2. Hva skjer a? Fiendene setter seg fast i animasjonsrutinene, forsvinner i løse luften, Starkiller har tendenser til å dette gjennom verdenen og dø helt plutselig, vi opplevde at spillet frøs og krasjet og en hel rekke andre feil. Og selv om spillet krever installering på PS3-harddisken, er lastetidene fremdeles plagsomt lange, og forekommer til og med inne i menyene!

Det grafiske klarer heller ikke å imponere oss. Spillet er ikke stygt, men ser rett og slett rimelig generisk ut, og ikke så visuelt avansert som vi hadde håpet. Detaljnivået er ofte høyt, det skjer mye på skjermen samtidig, men teksturene, geometrien og animasjonene er som regel midt på treet. Så ikke ha for store forventninger her. Vi har i det minste Star Wars-musikken og lyssabel-lydene som redder dagen...

Hva ender vi opp med da? Kul historie, kule muligheter for bruk av Kraften og kul fysikkmotor, pakket inn i en forutsigbar og generisk ramme, og fullt av bugs og feil. Rett og slett ikke bra nok. Spillet er utelukkende enkeltspiller, rimelig kort og med middelmådig innhold, og dermed må du være ekstrem fan av Star Wars for å få ordentlig underholdning ut av dette.