Tidenes peneste bilspill

Skal vi gjenta det enda en gang, bare for å være på den sikre siden?

Gran Turismo 5 Prologue er ikke en demo. Det er en sniktitt på hva fullverdige Gran Turismo 5 vil kunne by på den dagen det kommer. Det er langt mer omfattende enn en demo noensinne kunne vært.

Gran Turismo 5 Prologue er ikke Gran Turismo 5. Den fulle versjonen av spillet, med langt flere biler, baner og sikkert en masse nye funksjoner, kommer en gang i fremtiden. Noen hevder at det slippes i Japan mot slutten av året, noe som innebærer en norgeslansering om kanskje rundt ett år. Og da er vi veldig optimistiske.

Ganske så massivt
Gran Turismo 5 Prologue er imidlertid såpass stort av det nesten kan kalles et fullverdig spill. 71 biler er mer enn mange bilspill til fullpris kan by på, selv om det er flere hundre biler færre enn det Gran Turismo 4 inkluderte. Seks baner, hver av disse i to varianter, er heller ikke sjokkerende mye, men samtidig er de såpass detaljerte og intrikate at det vil ta uker å virkelig mestre dem.



Det er også flere spillvarianter å delta i her, ved siden av tradisjonelle løp kan du delta i drift-utfordringer, du kan spille split screen og naturligvis på nett (første gang for Gran Turismo-eiere).

Det er mye i prologen. Mange timers spilletid å hente, og dermed verdt pengene på flere måter.

Spørsmålet er imidlertid om det er gøy. Er GT5 egentlig underholdende?

Er det noe nytt?
Som med så mange andre spill avhenger underholdningsverdien av din egen innfallsvinkel. Gran Turismo har alltid handlet om én ting, og det er kjærlighet til biler, en nærmest pornografisk tilnærming til hver skrue og plastbit som utgjør de mange inkluderte kjøretøyene. Er du bilentusiast, vet du allerede at Gran Turismo er din greie. Du har mest sannsynlig forhåndsbestilt GT5P for en stund siden. Nei, du har faktisk for lengst kjøpt den japanske versjonen.

Men sitter du på gjerdet bør du høre på oss. Gran Turismo 5 Prologue er langt fra et perfekt bilspill.

Til tross for at prologen inneholder mye og har den klart beste grafikken av alle bilspill på markedet, har det ikke tatt sjansen på å forbedre det som har plaget oss med serien i mange år.

Bare ta menyene, for eksempel. Ikke bare må vi holde ut med den mest forferdelige jazzen vi noensinne har hørt (OK, vi holder ikke ut, vi skrur musikken av ganske raskt), men vi må også leve med et av tidenes mest klønete menysystem. I alle fall den moderne tidens. Å kjøpe nye biler eller å bytte eksisterende biler tar alt for mange klikk gjennom diverse menyer. Det er vanskelig å sammenligne ytelse, noe som fører til alt for mange bomkjøp. Og når du runder et løp er det umulig å bare hoppe videre til neste. Nei, du må ut i hovedmenyen, inn igjen i Event-menyen...

Da hjelper det lite at hovedskjermen viser klokkeslett og sanntids-temperaturmålinger fra diverse kjente billøp-lokasjoner.

Det hele er kanskje ekstremt elegant, pent og skarpt, men lite brukervennlig.



Klart, det er mange artige ikoner å finne på hovedmenyen, i hovedsak interessante nyheter som GT TV, der du finner høyoppløselige videoklipp, og selvsagt snarveien til den mye omtalte online-modusen.

Greit, så hvordan føles spillet?

Enkel fremgang
GT5P kvitter seg med alt som heter lisenser. Progresjonen er mye enklere. De såkalte eventene er fordelt over fire klasser (tre av dem er synlige til å begynne med), og hver av disse inneholder en rekke løp med forskjellig tematikk. Du må klare samtlige løp innenfor hver klasse før du kan gå videre til neste, og du vinner også en bil når du går til neste nivå. Løpene setter ofte krav til hvilke biler som kan delta (noen krever én spesifikk modell, andre handler for eksempel om amerikanske muskelbiler eller japanske superkjøretøy). Siden menysystemet er så utrolig kjipt, går det selvsagt ikke an å gå rett inn til innkjøp når du oppdager at du mangler en bil. Neida, du må huske hvor mange modeller som får lov å delta i det gitte løpet, for så å håpe at du blåser bort dine surt opptjente penger på en bil som faktisk takler å konkurrere.

Denne strukturen ligner faktisk litt på MMO-rollespill. GT5P tvinger deg rett og slett til å "grinde". Du må kjøre løp om og om igjen for å få råd til biler. Og selv når du har rundet hele spillet har du mest sannsynlig kun noen få biler i garasjen, en brøkdel av de 71 tilgjengelige. Så hvis du vil kjøre de virkelig fete Ferrariene må du jobbe. Hardt. Om og om igjen. Mange synes sikkert det er gøy, men vi kjeder oss litt...

Sitter som det skal
Kjørefølelsen er ikke dramatisk annerledes enn det man forventer fra Gran Turismo. Siden spillet satser på å simulere, er det tydelige forskjeller å spore opp mellom diverse kjøretøyer, spesielt når du skrur av alle hjelpemidlene. Hvor realistisk det hele er, er jo litt vanskelig å si. Verken vi eller du har vært i nærheten av de fleste bilene som er inkludert her, så vi må stole på Polyphonys reputasjon. Vi velger å tro at bilene i GT5P er temmelig nærme sine brødre fra virkeligheten når det gjelder kjørefølelse, vi vet tross alt at utviklerne er perfeksjonister som gjør ingenting halvhjertet.



GT5P er for øvrig ganske snill mot nykommere. Det er en del hjelpemidler du kan skru på, til og med en Forza-inspirert linje som viser deg optimal vei gjennom svingene. Riktignok kan spillet være strengt selv med alle hjelpemidlene på. Når du har rundet A-klassen, får du mulighet til å justere ytelsen på bilene dine, og det er først da den virkelige utfordringen begynner.

Den kunstige intelligensen til motstanderne virker også til å være oppjustert, de slåss for å holde seg nærmest den optimale kjørelinjen, de blokkerer deg og hverandre, og viktigst av alt - de gjør også feil.

Sprettball
Men - det måtte komme - spillseriens største problem er fremdeles like fremtredende. Nei, vi kan ikke krasje. Vi kan sprette av forbipasserende biler, sprette av autovernet, nesten uten at spillet straffer oss for det (det finnes et straffesystem som gjør at du mister fart). Joda, vi vet at GT-fansen kommer til å skrike om at spillet handler om å kjøre, ikke å krasje, eller at skademodellering kommer i fullversjonen av GT5. Vi bryr oss ikke. Det holder ikke i 2008 at et spill skal kalle seg simulator samtidig som det oppfører seg som Ridge Racer.

Når alt kommer til alt: Gran Turismo 5 Prologue leverer en meget god kjørefølelse, det er spennende å oppdage nye biler og teste dem gjennom de trange London-svingene eller presse motoren til det ytterste på Daytona. Det er utfordrende og godt gjennomført. Men i like stor grad kjedelig, tungt å låse opp de feteste bilene. Det krever tålmodighet.

Det at spillet har en onlinemodus bør gi spillerne andre typer utfordringer i det minste. Men la oss være ærlige, dette er ikke spesielt avansert. Ikke i forhold til, la oss si, Forza 2. Du kan gå på nettet og kjøre mot en gjeng andre spillere, det er stort sett det. Ingen ordentlige vennelister eller kommunikasjonsmuligheter.

Tidenes skarpeste
Så, over til grafikken. Helt klart det store plusset for alle Gran Turismo-eiere. Spillet ser fabelaktig ut, det er ingenting å diskutere her. Fullverdig, superdetaljert dashboard-kameravinkel med sanntids-skygger, å spille på denne måten gir en virkelighetsnær følelse som få spill har maktet å nærme seg. Det er så flott og fargerikt at det er vanskelig å tro. Bilene i seg selv er hundre prosent tro til virkeligheten. Hver detalj er gjengitt. GT5 nærmer seg ekte fotorealisme, det er faktisk mulig å glemme et øyeblikk at du ser på et spill. Den nye London-banen er kanskje også den som imponerer mest, PGR4 har gitt oss noen veldig flotte bybaner, men detaljnivået i GT5 slår det meste.



Det hele er for øvrig så rent, klinisk og fargerikt at vi lurer på når Sega kommer til å saksøke Polyphony for å ha stjålet den blå himmelen deres.

Og det kjører meget bra, men vi oppdaget noen små ujevnheter i frameraten, spesielt ved bruk av dashboard-kameraet mens det er veldig mange biler foran. Men det blir pirk, det ødelegger ikke opplevelsen.

Det som holdt på å ødelegge opplevelsen var imidlertid den grusomme musikken. Horribel heismusikk-jazz i menyene og tam, intetsigende indierock under spilling. Elendig. Vi skrudde det kjapt av. Men det skal sies, lydeffektene ellers er ikke imponerende. Langt unna de ekstremt detaljerte lydene til Forza 2 - spesielt de saftige krasjene, der du hører enkeltdeler dette av og rulle langs asfalten.

Noe for deg?
Så, hva sitter vi egentlig igjen med? Gran Turismo 5 Prologue er et etterlengtet spill, med millioner av tilhengere. Vi forventer mye uenighet. Men vårt synspunkt er klart. Med unntak av den glimrende grafikken gjør GT5P lite nytt i forhold til sine egne forgjengere - og i forhold til andre spill på markedet. Selv om spillet byr på nydelig kjørefølelse og flott utvalg av biler, er det raskt kjedelig og ensformig. Spør du oss er Forza 2, den eneste reelle konkurrenten, fremdeles et bedre spill.

Når det er sagt, vi kan ikke annet enn å glede oss til å se hva fullversjonen av Gran Turismo 5 har å by på. Men den er langt unna...

Gran Turismo 5 Prologue er tilgjengelig både i butikk og til nedlastning via PSN